En far som er vannskelig

[Gjest TS]

Dette er mulig en litt innviklet situasjon men jeg prøver alike vel.

Jeg er voksen, har sammboer, ett barn og vi venter ett barn til snart.

Min far skilte seg fra min mor når jeg og min søster var veldig små, han har vært sopradisk innom livene våre etter det. Han kommer og går inn og ut av vår tilværelse som det passer han, så etter at min søster fikk barn og han duret og gikk inn og ut av hennes og sine barnebarns liv, fikk hun nok og satte ned foten. Hun snakker ikke med han mer og barnebarna får han ikke se. Hun er heldig for hun bor i utlandet og pappa kan ikke direkte bare reise til henne for å kjefte henne ut.

Jeg deriomot bor i nabobyen til pappa og hit er det bare en liten kjøretur. Jeg er nesten fullgått gravid nå, og jeg har snakket med han en gang i løpet av svangerskapet, da fikk han (til sin skuffelse høre at han skulle bli bestefar til ei jente igjen). Han er mann min far skjønner du og liker gutter best, min søster har 3 gutter.

Nå er det snart ny baby, da blir det dåp og vi planlegger bryllup til våren. Dette er jo alle anledninger han forventer å bli innvitert til.

Jeg må si jeg gruer meg til alt dette, har vel egentlig bestemt at jeg ikke vil ha han i dåpen og i bryllupet, men er så redd for konsekvensene det vil få når han finner det ut. Han kommer til å føle seg bedratt og fornærmet, for han har rettigheter bare fordi han er far og bestefar, mener han.

Nå er han lite i livet mitt ellers men de få gangene han stikker innom blir jeg nesten dårlig. Serlig når han snakker om at jenta mi snart må overnatte hos han. Det kommer ikke på tale...............jeg stoler ikke på han eller mange av de han omgir seg med. Ikke liker jeg måten de prater på eller synet de har på det meste her i livet.

Har nå latt han stikke innom de få gangene i året han kommer, da får han kaffe og så snakker han så varmt om barnebrna til sammboeren som han er så aktive med (de er gutter).

Gruer meg nå veldig til dåpen for jeg vil ikke han skal komme og jeg vet han kommer til å bli forbannet. Har vurdert å bare innvitere han og la det gå med det, men min søster har jo store problemer med han( jeg også, feige meg) og pappa er ikke den som er diskre. Kan kan sette seg med med svigerfamilien min og klage og fortelle hvor dårlige døttre vi er, det har han gjort før.

Vurderer å bare holde dåpen, og hvis han finner ut at vi har døpt henne (er ikke helt sikker på om han husker jeg er gravid heller) så vil jeg lyve og si at vi bare var i kirken og spiste middag med fadderne. Men vi i virkligheten skal ha stor familiedåp med fest.

Er jo egentlig bare å utsette problemet men har en følelse av at han kan bli veldig plagsom hvis han vår vite hvordan situasjonen egentlig er.

Jeg vet jeg er feig, men han er helt utrolig.

[Glukk]

Vanskelig situasjon. På en måte er han faren din, men på en annen måte fortjener han ikke å være det..

Jeg synes du skal forklare ham det. Hvis du ikke klarer det ansikt til ansikt eller over telefon, så skriv et brev! På den måten blir du ikke avbrutt, og det blir saklig, og du får med alt du vil si. Forklar ham at barna dine (og du!) trenger en bestefar (far) som stiller opp, en som er stabil, og en de regner med. Forklar at det ikke fungerer for deg, og at hvis han ikke forstår det, så kanskje det er best å kutte kontakten tvert.

Det kommer jo selvfølgelig an på hva du tenker og mener om saken. Vil du ha han ut av livene deres?

[Gjest Ts]

Vanskelig situasjon. På en måte er han faren din, men på en annen måte fortjener han ikke å være det..

Jeg synes du skal forklare ham det. Hvis du ikke klarer det ansikt til ansikt eller over telefon, så skriv et brev! På den måten blir du ikke avbrutt, og det blir saklig, og du får med alt du vil si. Forklar ham at barna dine (og du!) trenger en bestefar (far) som stiller opp, en som er stabil, og en de regner med. Forklar at det ikke fungerer for deg, og at hvis han ikke forstår det, så kanskje det er best å kutte kontakten tvert.

Det kommer jo selvfølgelig an på hva du tenker og mener om saken. Vil du ha han ut av livene deres?

Han er så lite i livet mitt at han bidrar ikke med noe annet en kaos når han stikker innom. Så det følger egentlig bare problemer med dette, har heller ikke lyst at han skal involvere se noe mer siden han er som han er.

[Tulling]

Kjør på, ikke inviter han. Så får du heller ta en konfrontasjon hvis han har innsigelser i etterkant. Kansje han tar hintet hvis du gjør alt dette uten at han får noen som helst beskjed.

Man kommer ikke nødvendigvis overens bare fordi at man er i slekt.

[Gjest pysepusen]

Har det akkurat likt selv, og vi valgte å ikke invitere ham. Etter det sluttet han helt å ta kontakt da, men det gjør meg ikke noe. Det er ikke annet enn kaos når min pappa kommer heller og jeg vil ikke utsette barna mine for det jeg har blitt. Men jeg har ikke vridd på sannheten med ham da, har bare latt være å invitere og hadde han spurt hadde han fått svar.

til deg! Det er ikke noe lett!

[Gjest Ts]

Gruer meg til han finner ut at han ikke kommer til å få ha barna når han vil det (mulig ikke det kommer til å skje, siden vi har jenter og jenter ikke er noe i hans øyne)

Han ønsket seg altid en sønn, han har sagt det til meg og min søster fler ganger at en mann ønsker seg altid en sønn.

Husker at det var det første han spurte om når vi var gravide med vår første datter " Nå ble vel sammboeren din skuffet, menn vil jo ha sønner".

Det neste han brakte på banen var om dette var lurt (å få barn) siden jeg nettopp hadde fått en høyere stilling på jobben og bedre lønn. Mente ett barn ville ødelegge for meg. Da hadde jeg og sammboeren vært sammen i 1,5 år, med flott leilighet og gode inntekter begge to. Ikke noe gratulerer der i gården nei.