Begravelse

[Gjest Minimi]

En slektning av sambo døde for et par dager siden. Pga denne slektnigen sitt belastede liv, hadde sambo lite kontakt med han. Jeg har derfor aldri hilst på denne personen.

Sambo var med familien da dem snakket med begravelsebyrået. Mitt navn kommer til å stå på den ene buketten da begravelseagenten mente det var riktig (?). Han sa også at jeg måtte velge om jeg ville følge eller ikke i begravelsen.

Før jeg hørte dette tenkte jeg at jeg ikke kom til å komme i begravelsen fordi jeg aldri har møtt denne personen, men at jeg kunne delta som støtte for sambo hvis han ønsket det (dette hadde ikke sambo behov for).

Men når begravelsesagenten sier det slik så høres det ut som om jeg burde følge.. For meg blir dette veldig rart siden jeg ikke aner hvem som ligger i kisten. Nå føler jeg at jeg må, men har ikke lyst..

Hva mener dere er "riktig"?

Edit: skrivefeil

Endret 29. juni 2011 av Minimi

[Gjest pysepusen]

Jeg mener du skal gå.

[AnonymBruker]

Spør samboeren din om det er viktig for ham at du er med. La ham bestemme. Det er hans slektning.

[Pria]

Jeg synes du skal gå for å støtte din samboer. Jeg har selv fulgt min mann i hans oldemors begravelse. Vi hadde vært kjærester i 4 mnd. da hun døde men jeg møtte aldri oldemoren siden hun bodde på en annen kant av landet.

Jeg syntes hvertfall det var en helt naurlig ting å gjøre og det samme gjorde både min kjære og hans familie. Jeg følte meg absolutt velkommen.

[Tropic]

Da en av mine besteforeldre døde var min kjæreste med, til tross for at han aldri hadde møtt vedkommende. Jeg tenkte ikke over at han skulle være med, men mine foreldre sa at han kunne jeg ta med meg om jeg ønsket det!

Ikke rart, ganske vanlig vistnok

[Yvonne86]

Samme her.

Da min bestefar døde, tok jeg med samboeren i begravelsen. De hadde aldri møtt hverandre, men gud så godt det var å ha samboeren med meg som støtte.

Så selv om samboeren din sier han ikke har behov for at du er med, så hadde jeg gått likevel for å støtte han. Begravelser er veldig tunge, så utrolig godt å ha noen tett inntil deg der.

[Gjest Safe]

Så selv om samboeren din sier han ikke har behov for at du er med, så hadde jeg gått likevel for å støtte han. Begravelser er veldig tunge, så utrolig godt å ha noen tett inntil deg der.

Det synes jeg er respektløst. Jeg er en sånn type person som takler slike situasjoner best alene og vil overhodet ikke ha noen tett inntil. Hvis min samboer hadde insistert på å bli med selv om jeg sa nei, hadde jeg sagt klart fra om at jeg ville gå alene. Folk er forskjellige, skjønner du.

[Yvonne86]

Det synes jeg er respektløst. Jeg er en sånn type person som takler slike situasjoner best alene og vil overhodet ikke ha noen tett inntil. Hvis min samboer hadde insistert på å bli med selv om jeg sa nei, hadde jeg sagt klart fra om at jeg ville gå alene. Folk er forskjellige, skjønner du.

Ja folk er forskjellige. Men jeg hadde blitt med. Og jeg hadde også likt at min samboer ville blitt med for å støtte meg selv om jeg hadde sagt at han ikke behøvde.

Kanskje samboeren til TS sier hun ikke trenger å bli med fordi han er redd for at hun skal synes det er ubehagelig, men han hadde trengt støtten..

[AnonymBruker]

Hvis du ikke har møtt han og din samboer ikke har hatt kontakt med han på mange år, syns jeg du kan la være hvis det er det som føles riktig for dere. Visste begravelsesagenten at du aldri har møtt denne personen? Faktorer som lange reisevei, at du må ta deg fri fra jobb o.l. spiller inn?

Å stille opp i en begravelse fordi man har lyst til å vise sin respekt for den døde, og for å støtte de etterlatte er fint, men å stille opp bare fordi man syns man må, ser jeg ikke vitsen med...

[AnonymBruker]

Ja folk er forskjellige. Men jeg hadde blitt med. Og jeg hadde også likt at min samboer ville blitt med for å støtte meg selv om jeg hadde sagt at han ikke behøvde.

Kanskje samboeren til TS sier hun ikke trenger å bli med fordi han er redd for at hun skal synes det er ubehagelig, men han hadde trengt støtten..

Forhåpentligvis kommuniserer TS og samboeren så godt at han kan si om han vil ha henne der eller ikke, og faktisk mene det. Må være ufattelig slitsomt å leve i et forhold der man ikke kan stole på at det den andre sier, faktisk er det han sier...

[Yvonne86]

Hvis du ikke har møtt han og din samboer ikke har hatt kontakt med han på mange år, syns jeg du kan la være hvis det er det som føles riktig for dere. Visste begravelsesagenten at du aldri har møtt denne personen? Faktorer som lange reisevei, at du må ta deg fri fra jobb o.l. spiller inn?

Å stille opp i en begravelse fordi man har lyst til å vise sin respekt for den døde, og for å støtte de etterlatte er fint, men å stille opp bare fordi man syns man må, ser jeg ikke vitsen med...

Det er jeg enig i. Begravelsesagenten har da ikke noe med hvem som bør og ikke bør stille i en begravelse

[Gjest Gjest]

For meg ville det også hatt litt å si hva slags slektning det er og hvordan han døde. Vil si det er litt forskjell på en gammel onkel som har levd et belastet liv, men som til slutt dør av alderdom eller om det er en fetter som har hatt det tøft og har valgt å avslutte livet selv eller vært i en ulykke. Jeg tenker at i det første tilfellet er det mer naturlig - og det vil ikke være så opprivende for de pårørende. I det andre tilfellet ville jeg stilt opp for å vise at jeg - som en del av storfamilien - tenker på de rundt som har mistet en sønn/bror (eller hva det nå er) altfor tidlig. Da ville jeg hatt større behov for å stille opp for hele familen hans om du skjønner...

Så jeg mener det ikke bare har betydning den rollen og støtten du er for din sambo (selv om det naturligvis er viktigst) men også litt hvilken støtte du viser resten av familien ved å stille opp - og da spesielt om det er litt andre omstendigheter rundt dødsfallet.

[Gjest Minimi]

For meg ville det også hatt litt å si hva slags slektning det er og hvordan han døde. Vil si det er litt forskjell på en gammel onkel som har levd et belastet liv, men som til slutt dør av alderdom eller om det er en fetter som har hatt det tøft og har valgt å avslutte livet selv eller vært i en ulykke. Jeg tenker at i det første tilfellet er det mer naturlig - og det vil ikke være så opprivende for de pårørende. I det andre tilfellet ville jeg stilt opp for å vise at jeg - som en del av storfamilien - tenker på de rundt som har mistet en sønn/bror (eller hva det nå er) altfor tidlig. Da ville jeg hatt større behov for å stille opp for hele familen hans om du skjønner...

Så jeg mener det ikke bare har betydning den rollen og støtten du er for din sambo (selv om det naturligvis er viktigst) men også litt hvilken støtte du viser resten av familien ved å stille opp - og da spesielt om det er litt andre omstendigheter rundt dødsfallet.

Det er faktisk akkurat slik som det første tilfellet du beskriver. Begravelsen blir ikke annonsert på forhånd. Han hadde liten familie, ingen veldig nærme (på grunn av det livet han levde). Det vil derfor ikke være veldig mange der, og heller ikke en veldig tårevåt sermoni (med mindre mine graviditetshormoner slår til hvis jeg velger å følge ).

Men trur jeg kommer til å la sambo bestemme. Trur kanskje han kommer til å si at han vil jeg skal pga hans foreldre. Usj.. jaja

Takk for innspill!

(og bare å komme med fler )

[Glukk]

Jeg synes det kommer an på hva slags slektning det er snakk om. Men hadde det vært meg (og min samboer skulle gå i begravelsen) hadde jeg syntes det var naturlig å gå selv også. Ikke bare for å støtte samboeren, men for å vise at du er der for familien, og i respekt for den avdøde.

[Gjest Iah]

Forhåpentligvis kommuniserer TS og samboeren så godt at han kan si om han vil ha henne der eller ikke, og faktisk mene det. Må være ufattelig slitsomt å leve i et forhold der man ikke kan stole på at det den andre sier, faktisk er det han sier...

Signerer.

Samboer mistet bestefaren sin for noen måneder tilbake. De hadde ikke hatt kontakt på flere år på grunn av familiekonflikter, og han sa han ikke følte noe sorg over dødsfallet. Jeg spurte han om han ønsket at jeg skulle være der, og han svarte at han ikke hadde noe behov for det. Hadde han ønsket meg der hadde jeg selvsagt stilt opp.

[Yvonne86]

Jeg synes det kommer an på hva slags slektning det er snakk om. Men hadde det vært meg (og min samboer skulle gå i begravelsen) hadde jeg syntes det var naturlig å gå selv også. Ikke bare for å støtte samboeren, men for å vise at du er der for familien, og i respekt for den avdøde.

Jeg sier meg enig her

[helenaa]

Jeg synes samboeren din skal bestemme. Hvis det skal være minnesamvær kan dere ta med i vurderingen at slike samvær ofte gjør noe positivt med familien. Og du er jo etter all sannsynlighet del av familiens framtid.

[Gjest Minimi]

Hvis du ikke har møtt han og din samboer ikke har hatt kontakt med han på mange år, syns jeg du kan la være hvis det er det som føles riktig for dere. Visste begravelsesagenten at du aldri har møtt denne personen? Faktorer som lange reisevei, at du må ta deg fri fra jobb o.l. spiller inn?

Å stille opp i en begravelse fordi man har lyst til å vise sin respekt for den døde, og for å støtte de etterlatte er fint, men å stille opp bare fordi man syns man må, ser jeg ikke vitsen med...

Har ferie og ikke lang reisevei, så det har ikke noe å si sånn sett. Ja regner med at sambo sa det til han.

Jeg føler jo virkelig ikke at jeg har noe der å gjøre, men innbiller meg at svigermor mener jeg har alt der å gjøre Så hvis jeg drar er det for at jeg føler jeg må pga henne. Jeg syns det blir helt feil, men men

Får snakke med sambo i kveld å høre hva han mener