Har ikke vært på mange dates

[AnonymBruker]

Som overskriften sier så har jeg ganske lite erfaring med dating. Jeg har så langt i mitt liv vært ute på dates med to jenter, den ene ble jeg sammen med men var egentlig aldri forelska i henne. Tror at grunnen til at jeg var interessert i henne var fordi hun var veldig interessert i meg (første gang i mitt liv:p).

Så det jeg lurer på er hvordan vet du om personen du dater er en person du vil være sammen med? Og hvordan føles kjemi/gnist som mange snakker om når det kommer til dating? Hun jeg ble sammen med kom jeg veldig godt overens med fra starten av og var ganske komfortabel rundt. Men å være komfortabel virker jo til å være det motsatte av det du ønsker å føle? Ala sommerfugler i magen og slikt.

Tror heller aldri jeg har vært forelska i mitt liv, vet du når du er det? Og/eller hvordan føles det?

Begynner å tro at jeg er følelsemessig ødelagt etter så mange år alene i tillegg til å ha vært deprimert/hatt dårlig selvbilde i mange år.

Håper på kloke svar

[AnonymBruker]

Det varierer jo, og er veldig vanskelig å beskrive. Noen kjærester har jeg vært umiddelbart komfortable rundt, og det har liksom sklidd av seg selv. Andre har jeg fått sommerfugler i magen av med en gang. Det er jo heller ikke én kjærestekjemi, ulike par har ulike former.

Min lakmustest for om jeg vil ha noen som kjæreste har vært to ting: Vil jeg ha sex med ham? Hvis jeg egentlig bare har vennefølelser for ham, synes jeg tanken på sex med ham bare er ekkel. Nummer to er om jeg kan se forbi "feilene" hans. Om man tenker at "nei, vi kan ikke bli sammen fordi han har så stor nese" er man ikke forelsket, for å si det sånn, men når man tenker "nei, det spiller ingen rolle at nesen er enorm" er det mer håp:)

[Steinar40]

Som overskriften sier så har jeg ganske lite erfaring med dating. Jeg har så langt i mitt liv vært ute på dates med to jenter, den ene ble jeg sammen med men var egentlig aldri forelska i henne. Tror at grunnen til at jeg var interessert i henne var fordi hun var veldig interessert i meg (første gang i mitt liv:p).

Så det jeg lurer på er hvordan vet du om personen du dater er en person du vil være sammen med? Og hvordan føles kjemi/gnist som mange snakker om når det kommer til dating? Hun jeg ble sammen med kom jeg veldig godt overens med fra starten av og var ganske komfortabel rundt. Men å være komfortabel virker jo til å være det motsatte av det du ønsker å føle? Ala sommerfugler i magen og slikt.

Tror heller aldri jeg har vært forelska i mitt liv, vet du når du er det? Og/eller hvordan føles det?

Begynner å tro at jeg er følelsemessig ødelagt etter så mange år alene i tillegg til å ha vært deprimert/hatt dårlig selvbilde i mange år.

Håper på kloke svar

Sommerfugler i magen går over. Som regel innen 6 måneder. Ikke er det bra for gangsynet heller. Det er altså lett å velge feil person i en forelskelsesrus.

Det å være komfortabel og komme godt overens, er akkurat det du skal se etter og ville ha. Man skal kunne prate i sammen om absolutt alt. Det kalles god personkjemi og kommunikasjon, og er alpha og omega for ethvert parforhold som skal fungere og vare.

[AnonymBruker]

Sommerfugler i magen går over. Som regel innen 6 måneder. Ikke er det bra for gangsynet heller. Det er altså lett å velge feil person i en forelskelsesrus.

Det å være komfortabel og komme godt overens, er akkurat det du skal se etter og ville ha. Man skal kunne prate i sammen om absolutt alt. Det kalles god personkjemi og kommunikasjon, og er alpha og omega for ethvert parforhold som skal fungere og vare.

Steinar, hvorfor svarer du, når du aldri har vært i et parforhold?

[Steinar40]

Steinar, hvorfor svarer du, når du aldri har vært i et parforhold?

Hvorfor svarer ikke du på det TS spør om?

Og hvis du mener at jeg har feil i det jeg skriver så er det bare å argumentere imot.

[AnonymBruker]

Det blir for dumt å argumentere med deg, Steinar, du aner ikke hva du snakker om.

[Steinar40]

Det blir for dumt å argumentere med deg, Steinar, du aner ikke hva du snakker om.

Vær heller litt ærlig å si det som det er; at du ikke har noen gode argumenter.

[AnonymBruker]

TS, det føles som å få en murstein i hodet, også kiler det i magen. Når du kjenner det, så vet du det. Jo tryggere du blir på deg selv, jo lettere blir det å åpne opp for disse følesene.

[AnonymBruker]

Men når man ikke er seg selv når man treffer nye. Man har huset perfekt, kroppen striglet, jogger og legger inn silikon for å være fin nok. Hvor begynner man da? Jeg tror man må være

perfekt i alt for å kunne treffe en mulig partner.

[Steinar40]

Men når man ikke er seg selv når man treffer nye. Man har huset perfekt, kroppen striglet, jogger og legger inn silikon for å være fin nok. Hvor begynner man da? Jeg tror man må være

perfekt i alt for å kunne treffe en mulig partner.

For det første blir man ikke noe mer perfekt av å legge inn silikon.

For det andre finnes det ingen perfekte mennesker.

Alle har sine individuelle styrker og svakheter.

Man må finne den personen - den rette - som setter pris på styrkene og aksepterer svakhetene.