Usikker23 Skrevet 28. juni 2011 #1 Skrevet 28. juni 2011 Det har seg sånn at jeg har møtt en gutt på en nettside, og vi har pratet en god stund sammen. Og nå har han invitert meg til å komme å besøke han i hjembyen hans, og jeg har sagt ja, og bestilt flybilletter og alt. Men jeg må innrømme at jeg syns det er skummelt, men jeg syns han virker som en kjernekar, og vil virkelig bli bedre kjent med han Men er jeg virkelig tøff nok til å gjennomføre det? eller kommer jeg til å feige ut i siste øyeblikk? huff... Er jeg gal som drar for å møte han? Det er også at det er en liten aldersforskjell på oss, ikke store greiene, men han er yngre enn meg, ikke at det er ett problem for meg, men kan jo være andre syns det er rart? at jeg som er snart 24 vil treffe en som er yngre enn meg?! Jeg både gleder meg og gruer meg..
Gjest Tirkes Skrevet 28. juni 2011 #2 Skrevet 28. juni 2011 Så sant gutten er voksen så gi beng i alderen. Bestekameraten min er 28 som meg, traff hun som nå er kona si når han var 22 og hun var 29, med en 9 år gammel jente. Rart de første årene men de passer sammen som hånd i hanske og har nå barn nummer to på vei. Fyren elsker dette familielivet, selv om jeg følte han vokste 5 år på det første året han var samboer med henne, så er han ikke "eldre" enn meg i dag og har ikke angret valget. Har møtt nettvenner men ikke nettdate. Det er nok uhyggelig å møte nettvenner også. Første gang jeg skulle treffe gode venner over nettet var en gjeng fra Göteborg, hovedsaklig gutter og ei jente jeg kjente godt. Sambo skulle bort med jobben og de inviterte meg på midtsommars. Hurra. 6 mennesker man ikke kjenner i levende live, et par av dem er den typen man har fortalt ALT for mye til - for det er jo bare internett - også på fylla med dem. I en by jeg ikke har vært i før. I nesten et annet land. (Sverige er bare nesten-utland). Har hatt det gøy på alle mine treff, men noen ganger merkes det at den kjempekjemien man har på chat og også over skype og slikt, ikke er heeelt tilstede når man er ansikt til ansikt. Men! La oss sjekke mulighetene her. 1: Mannen er en øksemorder. 2: Mannen er rett trivelig. 3: Dere finner tonen. 4: Dere finner skikkelig tonen. 5: Dere snakker sammen og har det trivelig, men gnisten du håpte på var ikke der. 6: Treffet er ufarlig, men du finner ut at mannen samler på puslespillbiter på kjøkkenet sitt, i blanke norgesglass og sortert på farger, ikke på hvilke puslespill de hører til. Når du nevner at du mistet en bit bak sofaen en gang blir han oppildnet og spør om du noensinne fant den igjen eller om han kan komme på besøk. ....nå tok jeg litt av. Uansett, sjansen er liten, veldig liten for at han vil noe kriminelt. Dersom han planla noe som helst kriminelt er han dust som gjør det over et lengre nettforhold, for det er latterlig lett å spore tilbake, så pust dypt - fyren kommer neppe til å risse Vigrid-runer inn i hodet ditt eller grave deg ned i hagen. Best case scenario: Du har en kjempehelg. Og får lyst til å gjenta den. Worst case scenario: Du har en litt pinlig men ålreit helg (dere liker jo hverandre) og det frister ikke såå mye til gjentagelse. Hopp på flyet! Ha det gøy! Og se opp for puslespillbiter. 7
Usikker23 Skrevet 28. juni 2011 Forfatter #3 Skrevet 28. juni 2011 Så sant gutten er voksen så gi beng i alderen. Bestekameraten min er 28 som meg, traff hun som nå er kona si når han var 22 og hun var 29, med en 9 år gammel jente. Rart de første årene men de passer sammen som hånd i hanske og har nå barn nummer to på vei. Fyren elsker dette familielivet, selv om jeg følte han vokste 5 år på det første året han var samboer med henne, så er han ikke "eldre" enn meg i dag og har ikke angret valget. Har møtt nettvenner men ikke nettdate. Det er nok uhyggelig å møte nettvenner også. Første gang jeg skulle treffe gode venner over nettet var en gjeng fra Göteborg, hovedsaklig gutter og ei jente jeg kjente godt. Sambo skulle bort med jobben og de inviterte meg på midtsommars. Hurra. 6 mennesker man ikke kjenner i levende live, et par av dem er den typen man har fortalt ALT for mye til - for det er jo bare internett - også på fylla med dem. I en by jeg ikke har vært i før. I nesten et annet land. (Sverige er bare nesten-utland). Har hatt det gøy på alle mine treff, men noen ganger merkes det at den kjempekjemien man har på chat og også over skype og slikt, ikke er heeelt tilstede når man er ansikt til ansikt. Men! La oss sjekke mulighetene her. 1: Mannen er en øksemorder. 2: Mannen er rett trivelig. 3: Dere finner tonen. 4: Dere finner skikkelig tonen. 5: Dere snakker sammen og har det trivelig, men gnisten du håpte på var ikke der. 6: Treffet er ufarlig, men du finner ut at mannen samler på puslespillbiter på kjøkkenet sitt, i blanke norgesglass og sortert på farger, ikke på hvilke puslespill de hører til. Når du nevner at du mistet en bit bak sofaen en gang blir han oppildnet og spør om du noensinne fant den igjen eller om han kan komme på besøk. ....nå tok jeg litt av. Uansett, sjansen er liten, veldig liten for at han vil noe kriminelt. Dersom han planla noe som helst kriminelt er han dust som gjør det over et lengre nettforhold, for det er latterlig lett å spore tilbake, så pust dypt - fyren kommer neppe til å risse Vigrid-runer inn i hodet ditt eller grave deg ned i hagen. Best case scenario: Du har en kjempehelg. Og får lyst til å gjenta den. Worst case scenario: Du har en litt pinlig men ålreit helg (dere liker jo hverandre) og det frister ikke såå mye til gjentagelse. Hopp på flyet! Ha det gøy! Og se opp for puslespillbiter. Takk for svar :D Jeg får vel bare hoppe på flyet som du sier, og håpe på det beste, forvente evt det verste, så ta det som det kommer :D
Gjest Tirkes Skrevet 28. juni 2011 #4 Skrevet 28. juni 2011 Gjør deg selv en tjeneste, forsøk å ikke tenk for mye på hvordan han er, eventuelt når hjerna di gjør det - se for deg litt forskjellige scenarioer. Scenen med musikk i bakgrunnen, rød rose, nydelig kyss på flyplassen etterfulgt av en som galant tar bagasjen din, kan fort være en som har gredd håret i en retning han ikke pleier, hatt på litt for mye godlukt, og keiet ikke klarer å bestemme seg for hvilket kinn han skal klemme. Men det betyr ikke at ikke ting vil gå bra, men det er mulig han er ennå mer nervøs enn deg. Du skal se hvor han bor! Han må rydde, vaske, ordne. Sitter kanskje og tenker "Herregud, hva kommer hun til å tenke om den dustete plakaten. Og disse CDene må jeg gjemme. Faen, jeg må ha tid til en frisørtime. Og kjøpe nye laaaken!". Også løper han rundt i ring med armene flagrende rundt, Alene Hjemme-stil. :-) Point being: Normalt å være nervøs. Sunt tegn. Ta det som det faller seg, og ikke forvent å møte Gutt90 som alltid har en kommentar på lur og virker dødsmart og sjarmerende hele tiden, han må få lov å være litt nervøs han også. Si hvordan det ender da! 2
AnonymBruker Skrevet 28. juni 2011 #5 Skrevet 28. juni 2011 Skal du bo hjemme hos ham eller på hotell? Hvor gammel er han? Hvorfor kommer ikke han til deg i stedet? Hm. Spennende, da.. ?
Usikker23 Skrevet 28. juni 2011 Forfatter #6 Skrevet 28. juni 2011 Gjør deg selv en tjeneste, forsøk å ikke tenk for mye på hvordan han er, eventuelt når hjerna di gjør det - se for deg litt forskjellige scenarioer. Scenen med musikk i bakgrunnen, rød rose, nydelig kyss på flyplassen etterfulgt av en som galant tar bagasjen din, kan fort være en som har gredd håret i en retning han ikke pleier, hatt på litt for mye godlukt, og keiet ikke klarer å bestemme seg for hvilket kinn han skal klemme. Men det betyr ikke at ikke ting vil gå bra, men det er mulig han er ennå mer nervøs enn deg. Du skal se hvor han bor! Han må rydde, vaske, ordne. Sitter kanskje og tenker "Herregud, hva kommer hun til å tenke om den dustete plakaten. Og disse CDene må jeg gjemme. Faen, jeg må ha tid til en frisørtime. Og kjøpe nye laaaken!". Også løper han rundt i ring med armene flagrende rundt, Alene Hjemme-stil. :-) Point being: Normalt å være nervøs. Sunt tegn. Ta det som det faller seg, og ikke forvent å møte Gutt90 som alltid har en kommentar på lur og virker dødsmart og sjarmerende hele tiden, han må få lov å være litt nervøs han også. Si hvordan det ender da! Du har nok rett, han er nok sikkert like nervøs som meg :)Og ja det er jo tross alt han som få besøk, og må stresse, pluss hente meg osv Men han virker roligere enn meg, så det er hvertfall bra, selv om han er nok litt nervøs han og Men satser på en hyggelig og koslig helg Skal selvsagt skrive når helgen er over hvordan det gikk
Usikker23 Skrevet 28. juni 2011 Forfatter #7 Skrevet 28. juni 2011 Skal du bo hjemme hos ham eller på hotell? Hvor gammel er han? Hvorfor kommer ikke han til deg i stedet? Hm. Spennende, da.. ? Jeg skal bo hos han Han blir 21 :-) Vet ikke hvorfor det ble sånn at jeg skulle dra til han, men var eneste helgen jeg enten kunne få besøk eller kunne dra, og jeg var vel den tøffeste som tok steget til å kjøpe flybilletter Det er virkelig spennende ja, og skummelt alt på en gang :D Gleder meg masse
lunem Skrevet 28. juni 2011 #8 Skrevet 28. juni 2011 jeg møtte kjæresten min gjennom nett! møtte han, ble stormforelsket, ble kjærester, ble samboere, han fridde og nå planlegger vi barn! har vært sammen i 4 år :D Jeg sier bare; go for it! :D 1
Usikker23 Skrevet 29. juni 2011 Forfatter #9 Skrevet 29. juni 2011 jeg møtte kjæresten min gjennom nett! møtte han, ble stormforelsket, ble kjærester, ble samboere, han fridde og nå planlegger vi barn! har vært sammen i 4 år :D Jeg sier bare; go for it! :D nåååh :D så koslig da :D håper jeg også kanskje kan bli forelsket igjen Etter 7 års dårlig forhold, trenger jeg noe nytt, friskt og deilig :D Håper på full klaff, selv om det kanskje er lite sannsynlig... men man må vel håpe på det beste? :D Koslig å høre at det gikk så fint med dere
Kaisamaia Skrevet 29. juni 2011 #10 Skrevet 29. juni 2011 Ja, det er lov å HÅPE. Så får man ha det gøy så lenge det varer! Dersom du klarer å lure deg selv til det, sier jeg bare lykke til
Usikker23 Skrevet 29. juni 2011 Forfatter #11 Skrevet 29. juni 2011 Ja, det er lov å HÅPE. Så får man ha det gøy så lenge det varer! Dersom du klarer å lure deg selv til det, sier jeg bare lykke til Det kan jo vare, trenger jo ikke å lure meg selv til å tro det eller klare det. Men det vil jo tiden vise
Usikker23 Skrevet 29. juni 2011 Forfatter #12 Skrevet 29. juni 2011 Eneste problemet mitt er at jeg er litt sjenert av meg, så kan kanskje bli noen pingle stille øyeblikk :O Noen som har noen tips til samtaletemaer som kan være greie da?
Gjest LineaKristine Skrevet 29. juni 2011 #13 Skrevet 29. juni 2011 Det har seg sånn at jeg har møtt en gutt på en nettside, og vi har pratet en god stund sammen. Og nå har han invitert meg til å komme å besøke han i hjembyen hans, og jeg har sagt ja, og bestilt flybilletter og alt. Men jeg må innrømme at jeg syns det er skummelt, men jeg syns han virker som en kjernekar, og vil virkelig bli bedre kjent med han Men er jeg virkelig tøff nok til å gjennomføre det? eller kommer jeg til å feige ut i siste øyeblikk? huff... Er jeg gal som drar for å møte han? Det er også at det er en liten aldersforskjell på oss, ikke store greiene, men han er yngre enn meg, ikke at det er ett problem for meg, men kan jo være andre syns det er rart? at jeg som er snart 24 vil treffe en som er yngre enn meg?! Jeg både gleder meg og gruer meg.. Hopp i det! :D Jeg møtte kjæresten min på nett, og vi har vært sammen i 2 år nå Aldri hatt det SÅ bra i et forhold! Du er ikke gal Jeg kjente ikke kjæresten min i det hele tatt da jeg møtte han, det var veldig spontant og spennende
Steinar40 Skrevet 29. juni 2011 #14 Skrevet 29. juni 2011 Det har seg sånn at jeg har møtt en gutt på en nettside, og vi har pratet en god stund sammen. Og nå har han invitert meg til å komme å besøke han i hjembyen hans, og jeg har sagt ja, og bestilt flybilletter og alt. Men jeg må innrømme at jeg syns det er skummelt, men jeg syns han virker som en kjernekar, og vil virkelig bli bedre kjent med han Men er jeg virkelig tøff nok til å gjennomføre det? eller kommer jeg til å feige ut i siste øyeblikk? huff... Er jeg gal som drar for å møte han? Det er også at det er en liten aldersforskjell på oss, ikke store greiene, men han er yngre enn meg, ikke at det er ett problem for meg, men kan jo være andre syns det er rart? at jeg som er snart 24 vil treffe en som er yngre enn meg?! Jeg både gleder meg og gruer meg.. Jeg får spørre som jeg bruker å gjøre som den røsten av fornuft jeg er her hehe Har du tenkt igjennom hva du egentlig vil med det på sikt. Forstår du hvor komplisert og upraktisk et langdistanseforhold egentlig er? Reise på en liten ferietur er en ting, men fortsettelsen blir noe helt annet. 1
Gjest Tirkes Skrevet 29. juni 2011 #15 Skrevet 29. juni 2011 Jeg får spørre som jeg bruker å gjøre som den røsten av fornuft jeg er her hehe Har du tenkt igjennom hva du egentlig vil med det på sikt. Forstår du hvor komplisert og upraktisk et langdistanseforhold egentlig er? Reise på en liten ferietur er en ting, men fortsettelsen blir noe helt annet. Så hva er rådet ditt da Steinar? Glemme hverandre? Søke spesifikt på folk fra eget hjemsted på nett? Dessuten tror jeg ikke TS har tenkt å reise dit for å inngå et forhold, de har funnet tonen og vil treffes - for å se om tonen er like fin i levende live. De er unge, de liker hverandre, de vil treffes. De har ikke booket tid på kommunehuset for en kjapp vielse og de er midt i tiden da folk gjerne flytter på seg til større byer for studier eller for å starte karriere. Jeg er sikker på at TS og vennen hun skal besøke heller vil treffe hverandre og se om de treffer tonen før de bygger hus sammen. Som er det mest fornuftige å gjøre. At langdistanse suger trenger man ingen nobelspris i fysikk for å forstå, men i slike tilfeller, uten barn, ekskoner, uten årelange karrierer og solide røtter, så er nok partene flyttbare dersom de finner tonen så inderlig at de helst aldri vil reise fra hverandre igjen. :-) Er hyggelig at du er bekymret, men tror TS kommer til å ha en fin helg hun ikke vil angre på. 1
Steinar40 Skrevet 29. juni 2011 #16 Skrevet 29. juni 2011 Så hva er rådet ditt da Steinar? Glemme hverandre? Søke spesifikt på folk fra eget hjemsted på nett? Dessuten tror jeg ikke TS har tenkt å reise dit for å inngå et forhold, de har funnet tonen og vil treffes - for å se om tonen er like fin i levende live. De er unge, de liker hverandre, de vil treffes. De har ikke booket tid på kommunehuset for en kjapp vielse og de er midt i tiden da folk gjerne flytter på seg til større byer for studier eller for å starte karriere. Jeg er sikker på at TS og vennen hun skal besøke heller vil treffe hverandre og se om de treffer tonen før de bygger hus sammen. Som er det mest fornuftige å gjøre. At langdistanse suger trenger man ingen nobelspris i fysikk for å forstå, men i slike tilfeller, uten barn, ekskoner, uten årelange karrierer og solide røtter, så er nok partene flyttbare dersom de finner tonen så inderlig at de helst aldri vil reise fra hverandre igjen. :-) Er hyggelig at du er bekymret, men tror TS kommer til å ha en fin helg hun ikke vil angre på. Jada, greit nok at dette er unge folk med fleksible muligheter. Men mitt råd til TS er allikevel at man skal tenke seg veldig godt om før man lar et langdistanseforhold bli til noe seriøst. Før eller senere må da nemlig den ene parten flytte på seg. Og det er ikke alltid man ønsker å gjøre det. Derfor er mitt generelle råd til ALLE at man ikke surrer seg borti noen man ikke kan treffe ved å ta en relativt kort biltur.
Steinar40 Skrevet 29. juni 2011 #18 Skrevet 29. juni 2011 Killjoy. hehe Har du hørt dette gode gamle uttrykket? "Etter den søte kløe kommer den sure svie." Og det kan faktisk bli jævla surt. Derfor lønner det seg heller å tenke litt før det er for sent.
Gjest Tirkes Skrevet 29. juni 2011 #19 Skrevet 29. juni 2011 Du må ha levd et kjedelig liv om du har tatt så veloverveide avgjørelser på alt, det er alt jeg har å si. Ja, det er vrient med langdistanse - noe man bør tenke over. Ja, det er vrient med noen som har barn fra tidligere forhold. Noe å tenke over. Ja, det er vrient med noen fra et annet land. Ja, det er vrient med noen fra en annen kultur. Men det kan også bli jævlig bra. Bedre å angre på noe jeg har prøvd og noe jeg har gjort, enn å angre på at jeg lot sjansen gå fra meg. 3
Usikker23 Skrevet 29. juni 2011 Forfatter #20 Skrevet 29. juni 2011 selvsagt har jeg tenkt langsiktig på ting også. Men først vil jeg møte fyren, for å se om kjemien er der i virkeligheten og. Det er selvsagt ikke idelt å møte en som bor på andre siden av landet av meg, men om man ikke våger å ta noen sjanser kan man jo gå glipp av noe stort noe Og som sagt det er jo bare ett førstegangs møte, er jo ikke sikkert det går noe bra Men vi har snakket om at hvis det går bra, så kan ikke han flytte på seg, men jeg der i mot kan det. Jeg er ung og har ingen forpliktelser her jeg bor utenom leiligheten min, som jeg enten kan leie ut eller selge. Så det vil jo ordne seg om man vil det skal ordne seg Jeg velger å leve i nået så får heller bekymringene komme senere, det er tross alt bare snakk om en helg =)
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå