Jeg er nettopp blitt singel

[Gjest Emily25]

Kjæresten min/eksen min og jeg skal møtes igjen i morra og snakke ut om hva vi skal gjøre med forholdet vårt. Vi gjorde det slutt nettopp og har ikke sett hverandre på noen dager.

Jeg har på en måte lyst til å krype tilbake til armkroken hans og være kjæresten hans igjen. En god og trygg følelse. Han er en mann jeg kan se for meg en framtid sammen med...

Men på en annen måte har jeg lyst til å være singel! Endelig liksom... Jeg er fortsatt ung og føler jeg går glipp av mye hvis jeg forblir med denne mannen. Jeg vil kjenne litt på singellivet igjen. Flørting, moro, party med frie grenser, bare meg selv å tenke på, venner i hovedfokus, gjøre hva jeg vil osv.

Men så snur tankene mine seg igjen til gutten min og da tenker jeg... Åh! Jeg elsker han, men jeg vil også være singel. What to do?

Noen råd fra single mennesker her?

[Gjest Håpløs]

Singellivet er ikke så mye å trakte etter. Jeg har vært singel mange år, glad for å ha funnet en fyr som vet å verdsette meg

[Gjest Håpløs]

Singellivet er ikke så mye å trakte etter. Jeg har vært singel mange år, glad for å ha funnet en fyr som vet å verdsette meg

[Steinar40]

Kjæresten min/eksen min og jeg skal møtes igjen i morra og snakke ut om hva vi skal gjøre med forholdet vårt. Vi gjorde det slutt nettopp og har ikke sett hverandre på noen dager.

Jeg har på en måte lyst til å krype tilbake til armkroken hans og være kjæresten hans igjen. En god og trygg følelse. Han er en mann jeg kan se for meg en framtid sammen med...

Men på en annen måte har jeg lyst til å være singel! Endelig liksom... Jeg er fortsatt ung og føler jeg går glipp av mye hvis jeg forblir med denne mannen. Jeg vil kjenne litt på singellivet igjen. Flørting, moro, party med frie grenser, bare meg selv å tenke på, venner i hovedfokus, gjøre hva jeg vil osv.

Men så snur tankene mine seg igjen til gutten min og da tenker jeg... Åh! Jeg elsker han, men jeg vil også være singel. What to do?

Noen råd fra single mennesker her?

Prøv å bli voksen.

[-Jiinxs-]

Kjæresten min/eksen min og jeg skal møtes igjen i morra og snakke ut om hva vi skal gjøre med forholdet vårt. Vi gjorde det slutt nettopp og har ikke sett hverandre på noen dager.

Jeg har på en måte lyst til å krype tilbake til armkroken hans og være kjæresten hans igjen. En god og trygg følelse. Han er en mann jeg kan se for meg en framtid sammen med...

Men på en annen måte har jeg lyst til å være singel! Endelig liksom... Jeg er fortsatt ung og føler jeg går glipp av mye hvis jeg forblir med denne mannen. Jeg vil kjenne litt på singellivet igjen. Flørting, moro, party med frie grenser, bare meg selv å tenke på, venner i hovedfokus, gjøre hva jeg vil osv.

Men så snur tankene mine seg igjen til gutten min og da tenker jeg... Åh! Jeg elsker han, men jeg vil også være singel. What to do?

Noen råd fra single mennesker her?

Når du skriver "Kjæresten min/eksen min", betyr det at du vurdere å slå opp med mannen du "elsker" og være single framover?

I min mening så elsker du han ikke da.

------------

Har sett så mange tråder angående dette emne.

Er en jente som lurer på om hun skal slå opp med kjæresten, i fordel for å være single å kunne gjøre hva hun selv vil og at hun ble sammen med en altfor tidlig osv osv.

Så går ting rett til h*****e og hun angrer på valget hun gjorde

[Facepainter]

Begge deler har sine fordeler og ulemper. Du må bare bruke litt tid på å finne ut hva som er viktigst for akkurat deg, akkurat nå.

[AnonymBruker]

Alt vil gå bra tilslutt, uansett hva du velger.

Selv kjenner jeg meg igjen i din situasjon. Nei jeg er ingen umoden person som skal ut i verden for å finne seg selv. Men jøsses: Vi er to! - Det er ikke alltid det lureste å sette seg fast i et tidlig stadie.

Dere er begge to unge enda! Begge to kan ha godt av å være litt for seg selv og bli litt selvstendig uten den tryggheten med å ha en annen. Det kan skjære seg dypt om noen av dere blir alene igjen, senere.

[AnonymBruker]

Kanskje du vet hva du vil når du ser han?! Når det ble slutt mellom meg og min tidligere kjæreste ville han se meg igjen og vurdere om vi skulle prøve på nytt. Jeg var usikker på hva jeg ville, men tenkte at det kostet meg lite å snakke med han.

Når jeg så han igjen visste jeg alikevel med sikkerhet jeg ikke ville ha han

[Gjest Emily25]

Takker for svar

Du som skrev det siste innlegget, at når du så han så visste du at du ikke ville han. Men når jeg møtte han i går, syns jeg han var så utrolig nydelig og det kriblet i kroppen. Jeg merket at jeg hadde savnet han og det var godt å se han igjen. Jeg ville bare kysse han med en gang og si at jeg ikke vil annet enn å være sammen med han.

Vi er nå sammen, men tar en "liten pause". Altså, vi hadde egentlig tenkt å flytte sammen ganske snart, men vi drøyern og ser hvordan det går. Vi var altfor mye sammen den tiden vi bodde sammen. Og da kan man jo bli litt lei av hverandre og deretter irritere seg lett... Men nå er det som før, FØR alt dette. Ganske deilig Men samboeremnet venter vi med i noen måneder nå.

Ja, jeg er kanskje fortsatt litt umoden. Jeg er jo tross alt "bare" 19 år. Og han 21. Vi har vært sammen siden jeg var 16 og han 18, så ganske unge... Det er da ikke rart jeg føler et lite behov i å oppleve litt mer og lignende? Det trenger ikke å bety at jeg ikke elsker han. Ta`n litt rolig liksom.

Jeg kan med hånden på hjertet si at han har en stor plass i hjertet mitt og betyr utrolig mye for meg. Jeg elsker han, men samtidig så føler jeg meg ikke helt klar for å slå meg til ro. Men hvis jeg hadde fått vite hvor jeg står om 5 år, og det var to alternativer: 1. Still single in California (HEHE vært en del av drømmen min i noen år nå!) or 2. happy marry with him, da er ikke valget vanskelig!! Alternativ 2 of course.

[Gjest Emily25]

Når du skriver "Kjæresten min/eksen min", betyr det at du vurdere å slå opp med mannen du "elsker" og være single framover?

I min mening så elsker du han ikke da.

------------

Har sett så mange tråder angående dette emne.

Er en jente som lurer på om hun skal slå opp med kjæresten, i fordel for å være single å kunne gjøre hva hun selv vil og at hun ble sammen med en altfor tidlig osv osv.

Så går ting rett til h*****e og hun angrer på valget hun gjorde

Vi hadde gjort det slutt. Derfor visste jeg ikke helt om jeg skulle kalle han kjæresten min eller eksen min. Enkelt og greit. Hvis han ville ha prøvd på nytt, hadde jeg takket ja til det.