svigermor....

[Gjest ts]

Jeg er kjæreste med verdens beste mann i hele verden!! Men hanns mor går meg virkelig på nervene...

Til å begynne med, så hadde jeg og svigermor et veldig fint forhold, der vi kunne snakke om det meste. Men pluttselig så snur hun helt om og blir sikkelig bitch i mot meg.

Hun kommer på besøk å lager middag, flytter på MINE ting siden det ikke er bra nåkk for henne. Klager om hvordan det ser ut når hun er hjemme hos oss, sier jeg bestemmer alt å synes synd på sønnen sin som er samboer med meg.

Så nå kommer hun ikke på besøk lengre fordi hun tydligvis ikke vil ha noe med meg å gjøre ( synes selv det er veldig bra)

Hun ringer sikkert sønnen sin 15 ganger daglig for å kontrolere.. jeg er sååå lei!!!!!

På toppen av det hele, så klarte hun å presse ut av seg at jeg gjør sønnen hennes syk, jeg sliter han rett å slett ut.

Når han er på sykehuse, å jeg ikke vet utfalle av hva som kommer til å skje med han, om han i det hele tatt kommer seg. så beskylder hun meg, MEG som elsker denne mannen av hele mitt hjærte å vil kun det beste for han.. Så hvis dette faktisk går galt en gang, så er det min feil at han dør ?? enn å si noe sånnt til ett annent menneske!

Han var syk i maaange år før jeg kom inn i bilde.

Heldigvis bor svigermor langt unna!!

Synes jeg fortjener en unnskylding i det minste...

kan noen komme med råd om hvordan jeg bør gå frem ? vil påpeke at jeg faktisk ikke har gjort henne noe for at hun skal oppføre seg sånn hun gjør.

[Rainbow]

Hva med å ta en prat med dem? Først med kjæresten din alene, hvis ikke du har gjort det alt, da. Spørre hva han syns om måten hun oppfører seg på. Om han vet hvorfor hun har endra oppførsel, og om hun har sagt noe om det? Hvis hun har en eller annen grunn til ikke å like det er det vel mulig hun har klaga til ham om det?

Og så vil jeg egentlig anbefale deg å prate med henne. Når hun ringer eller er i byen og vil møte ham alene, ta tlf når han har prata litt eller ta henne til side når hun er der og be om å få noen ord. Fortell at du elsker sønnen hennes, og du vil det beste for ham. At du så gjerne skulle ønske du og hun hadde et bedre forhold, og at du lurer på hvorfor hun er så negativ til deg. Prat veldig rolig og saklig, ikke hiss deg synlig opp. Da vil du framstå som den rolige, hyggelige og kontrollerte, og om hun farer opp og blir kjeftete kan du si "kan vi ikke snakke om dette på en rolig måte".

En lang prat bør i alle fall hjelpe litt?

[Gjest Tirkes]

Første tanke var "Neimen fysj. Lage middag? Heks".

Jeg tror ikke du kan på noen som helst taktfull måte be om å få en unnskyldning servert her. Damen er kanskje overbeskyttende fordi sønnen er syk, at hun har slengt litt med leppa om hun har gitt deg ansvaret om han skulle bli sykere er veldig slemt, men med mindre hun sa "Dør han, så er du morderen" eller noe veldig tydelig, så er det ikke sikkert hun skjønner hva du skal ha en unnskyldning for.

Hun har jo bare beskyttet sønnen sin.

Så helt uten at jeg skal ta side hverken for eller i mot - jeg tror beste måten å gå frem på er å svelge en kamel, smile pent, og dersom hun sier noe som er over kanten - bemerk det der og da.

Å si "Du, det du sa til meg for noen måneder siden.." og begynne en oppvask over noe hun kanskje har sagt fordi hun a) ikke liker deg b) er en heks) c) er fra seg av bekymringer for sønnen sin og ikke vet hva hun sier eller: d) alt mulig annet... ...vil neppe gjøre underverker for forholdet dere har i dag.

Kjip situasjon, dog.

[AnonymBruker]

Hun er nok stresset fordi sønnen er syk, men det er ingen grunn til å gå løs på deg av den grunn.

Du må rett og slett si det du mener, og stå fast på ditt.

Jeg vet hva jeg snakker om, hadde ikke jeg stått på mitt hadde svigermor vert her flere ganger i mnd og vasket, strøket og ryddet, for sønnen hennes fortjener jo det beste.......

Vi har vert sammen i snart 7 år nå, og har nå et veldig godt forhold der vi kan diskutere alt! (Altså med svigermor )

Men veien dit har vert laaaaang!

Måtte gang på gang minne henne på at dette er vårt hus, og vi gjør som det passer oss best.

Hun kan kommentere at flisene i gangen er slitte og ser heeeelt forferdelige ut. Da sier jeg rolig at det er ikke noe vi har tenkt å bruke penger på å skifte fordi vi har planer om å bygge nytt hus innen de neste fem årene.

Hun har kommentert at badet vår er skikkelig kaos, for dusjforhenget, gardinene og tapeten på veggene matcher jo ikke....

Der igjen sier jeg rolig at vi skal ikke bo her for alltid, og det funker for nå.

Hun kunne plutselig komme med nye sofaputer til oss, for de vi hadde var så slitt..... De var pene de, så jeg takket pent og skiftet ut. Hadde ALDRI gjort det samme om jeg ikke likte det hun kom med, da har jeg heller sagt at jeg liker det vi har og så har hun tatt det med seg igjen

Klærne til sambo har hun sluttet å kommentere Jeg stryker nok ikke like pent som hun gjør, og passer ihvertfall ikke like godt på at ting ikke er slitt, for flere ganger i året kunne det dukke opp en pose her og der med nye klær Supert det altså, de vet jo hva han liker og sånt, men har ikke han og jeg likt det, har det blitt byttet og det er greit (De gjør det også for å spe på økonomien vår, men nok mest for å sikre seg at lillegutt er ren og pen i tøyet :fnise

Alt i alt vil de bare det beste for gutten sin, og jaggu har det vert tøft å "stå i veien" til tider, men jeg kan ikke tenke meg bedre svigerforeldra alikevel!

De er der om vi trenger dem og de er støttende og gode selv om de er høyt på stå og gjerne vil fremstå som perfekte for hele verden

Hold ut og stå på ditt!