Vet ikke om jeg tør skrive om dette

[Gjest Dum]

Har sitte å lest på tråden til Julie 19.

Eg har vært dum, eg er gravid og kjæresten min vil ikkje ha barnet.

Har gått på p-pille i 6 mnd og regna jo med at det var trykt. Eg er 20 år og går sjukelpeier linja. Hva gjør eg nå? Kommer kjæresten min til å skifte meining, eller må eg regne med å ta dette aleine?

Pappa nekter å snakke med meg. Mamma tør egentilg ikkje si noe.

[Litia]

Hvorfor er du dum fordi du har blitt gravid? Du brukte jo prevensjon.

Foreldrene dine burde hatt seg et spark bak.

Lykke til til deg.

[AnonymBruker]

Er det ikke et sted som heter Aline man skal ringe til i sånne stunder?

[Gjest imli]

Amathea] - rådgivingsteneste for gravide. Endret 28. juni 2011 av imli

[AnonymBruker]

Selv om ikke dette barnet dreper deg fysisk, så vil det drepe deg psykisk. Du skriver jo at du allerede har mistet kontakten med foreldrene dine, og for å ikke tenke på det økonomiske aspektet. Dette barnet vil jo også tømme faren sin lommebok og du og barnet vil sitte igjen med hat rundt dere. Det er selvsagt ditt valg, men husk på at noen valg er smartere enn andre valg Lykke til!

Endret 29. juni 2011 av Kråkesaks

[HubroTuppa]

http://www.amathea.no/index.aspx?cat=1003

Amathea heter det:) Ta kontakt der så får du snakke med noen som kan hjelpe deg:)

Og du er jo ikke dum, du har tatt dine forhåndsregler. Avholdenhet er sjeldent i dagens samfunn. Ikke din feil om "fossilene" ikke forstår det.

Snakk med noen, og tenk kun på deg selv i denne situasjonen. Hva som er best for deg, det er du som skal leve med valget.

Lykke til,uansett hva du måtte bestemme deg for.

[Litia]

Selv om ikke dette barnet dreper deg fysisk, så vil det drepe deg psykisk. Du skriver jo at du allerede har mistet kontakten med foreldrene dine, og for å ikke tenke på det økonomiske aspektet. Dette barnet vil jo også tømme faren sin lommebok og du og barnet vil sitte igjen med hat rundt dere. Det er selvsagt ditt valg, men husk på at noen valg er smartere enn andre valg Lykke til!

Ærlig talt. Enkelte ting kan man holde seg for god til å si.

Endret 29. juni 2011 av Kråkesaks

[AnonymBruker]

Hei

Du føler at ting er vanskelig nå, og det er helt forståelig. Hele livet er snudd på hodet.

Om du ikke takler dette, så er abort det aboslutt beste valdet. Du bør respektere faren sine ønsker.

[AnonymBruker]

Har sitte å lest på tråden til Julie 19.

Eg har vært dum, eg er gravid og kjæresten min vil ikkje ha barnet.

Har gått på p-pille i 6 mnd og regna jo med at det var trykt. Eg er 20 år og går sjukelpeier linja. Hva gjør eg nå? Kommer kjæresten min til å skifte meining, eller må eg regne med å ta dette aleine?

Pappa nekter å snakke med meg. Mamma tør egentilg ikkje si noe.

Har du slurvet litt da?

Uansett, så er det 50/50 "skyld" for din graviditet. Han kunne tatt ansvar med å bruke kondom, for eksempel.

Om du ikke vil ta abort, så ikke ta abort. Har selv tatt abort, fordi "alle" (bla. min daværende kjæreste) mente det var det beste for meg. Jeg hadde lyst på barnet. Jeg tok abort, fikk så en så stor sorgreaksjon året etter at jeg datt ut av siste år på VGS. Sitter nå noen år etter å tar opp fag for å kunne studere.

Er nok så sikker på at karakterene mine ville ha sett veldig anderledes ut om jeg hadde beholdt barnet, var i utgangspunktet ganske flink på skolen.

Foreldrene dine trenger seg en ørefik...

[AnonymBruker]

Ærlig talt. Enkelte ting kan man holde seg for god til å si.

Jeg syns du skal respektere at noen har andre meninger enn deg jeg. Hvertfall på et forum

[saltvann]

Ikke tro at barnefaren vil ha deg fordi dere skal ha et barn sammen.

ALDRI behold et barn fordi du tror det vil gjøre at barnefaren vil ha deg resten av livet.

Behold barnet hvis du føler at DU er klar for det. Har du råd til det? Har du tid? Hva har du lyst til å gjøre før du blir mor? Har du fått gjort alt du ønsker? Er ingen skam å ta abort Men gjør det DU føler er best for deg. Hvis ikke du får det bra når ungen kommer ut, så vil ikke ungen få det bra heller. Da kan det være lurt å vente til du er klar, slik at barnet får en fin barndom

Lykke til!

[Litia]

Jeg syns du skal respektere at noen har andre meninger enn deg jeg. Hvertfall på et forum

Det gjør jeg. Vet ikke om du legger merke til at et annet innlegg om abort får stå uten at jeg kommenterer det. Men å presentere omtrent som en sannhet at livet til TS kommer til å bli ødelagt, og "du og barnet vil sitte igjen med hat rundt dere" er en veldig drøy ting å si.

Endret 29. juni 2011 av Kråkesaks

[AnonymBruker]

Men det er også helt naturlig å føle frykt når man først har blitt gravid. Uansett hvor klar man er på forhånd og alt ligger til rette.

Derfor syns jeg du bør ringe å snakke med noen som kan å veilede deg skikkelig. Ikke høre på oss bedrevitere her på forumet.

[Gjest luri]

Selv om ikke dette barnet dreper deg fysisk, så vil det drepe deg psykisk. Du skriver jo at du allerede har mistet kontakten med foreldrene dine, og for å ikke tenke på det økonomiske aspektet. Dette barnet vil jo også tømme faren sin lommebok og du og barnet vil sitte igjen med hat rundt dere. Det er selvsagt ditt valg, men husk på at noen valg er smartere enn andre valg Lykke til!

Vi bor i Norge, ikke Russland eller Pakistan.

Hun vil få støtte de første årene om hun blir alenemor, også er det opp til henne å gjøre en innsats for å bli ferdig med studiene, også komme seg i jobb for å forsørge barnet på egenhånd.

Tror du virkelig at foreldrene til TS kommer til å hate henne for å beholde barnet!? Jeg tror heller at foreldrene per dags dato har vanskelig for å takle det. Om noen hater TS for å bringe frem barnet tror jeg ærlig talt hun bør revurdere å ha de med i sitt liv!

Kanskje tømmer barnet farens pengebok, men det er like mye hans egen skyld.

Barnet kommer ikke til å drepe TS psykisk. Du kan ikke ha peiling på hva du snakker om, å du har neppe tatt abort.

TS vet best selv hva som er best for henne, å ikke for alle andre!

Endret 29. juni 2011 av Kråkesaks

[AnonymBruker]

Det gjør jeg. Vet ikke om du legger merke til at et annet innlegg om abort får stå uten at jeg kommenterer det. Men å presentere omtrent som en sannhet at livet til TS kommer til å bli ødelagt, og "du og barnet vil sitte igjen med hat rundt dere" er en veldig drøy ting å si.

Det er kanskje det. Sannheten kan virke litt drøy iblandt, og det er bare å beklage. Men det er bedre å innse det enn å stikke hodet i sanden.

Endret 29. juni 2011 av Kråkesaks

[Gjest Gjest_Michelet]

Ts : ta kontakt med amathea, de har veldig flinke folk som jobber med akkurat dette og der kan du få mye bedre hjelp enn du får her på kg

Endret 29. juni 2011 av Kråkesaks

[AnonymBruker]

Hvis du virkelig vil ha barnet så syns jeg du skal beholde det, uansett hva noen andre sier. Jeg tror ikke alle kommer til å være sinte for alltid.

Hvis du vil ta abort kan du gjøre det, men hvis du egentlig vil ha barnet tror jeg ikke abort er løsningen.

[AnonymBruker]

Du skal tenke deg veldig godt om før du tar på deg å få et barn når sannsynligheten for støtte og avlastning er så dårlig. Jeg hadde aldri klart å få et barn med en som ikke ville. For meg hadde det vært umoralsk og galt. Men snakk med Amathea, som nevnt av flere.

[Gjest hilde]

I dine sko har jeg vært, sønnen min er i dag 16 år og helt fantastisk. Det er du som kjenner foreldrene dine best, tror du ikke at når de kommer over sjokket så blir det bedre? Om barnefaren kommer til å endre mening er det vel ingen som vet, men i og med at han har sagt det han har sagt så må du gå ut fra at dette er noe du må gjøre uten ham, viss du velger å bære det frem. Ja. Det er tøft å være alenemamma, men ikke umulig. Gledene er større enn sorgene. Ang det praktiske så ville jeg ikke uroet meg så mye, du får økonomisk støtte til barnet er tre år, eller fem viss du ikke er ferdig med utdannelsen. Du må være forberedt på å gi avkall på store deler av privatlivet ditt, men noe stort offer er det ikke. Har du noen venner du stoler på som du kan snakke med og alliere deg med om du velger å få barn?

[AnonymBruker]

Jeg har vært der du er nå. Amathea var da uvurderlige. Jeg gikk på både gravidtreff og mammatreff der med andre enslige gravide og mødre.

Sønnen min er idag åtte år. Det ble slutt med barnets far allerede da jeg sa jeg ville beholde barnet. Han har aldri truffet sønnen sin og ingen i hans familie ønsker kontakt. Selvsagt er det vondt, hvertfall når vi bor under en km fra dem. Men det er bare å akseptere. Jeg valgte selv å beholde barnet fordi jeg ikke ville ta abort og får ta konsekvensene av det. Mine foreldre har vært til en enorm støtte, noe jeg ikke kunne klart meg uten. Men så har mitt barn mild autisme og er dermed mye mer krevende enn "vanlige" barn. Om jeg ville tatt det valget igjen vet jeg jammen ikke. Det har vært sinnsykt tøft til tider. Jeg mistet vennene mine en periode. Nå er de tilbake, men det har som sagt vært tøft på mange måter.

Lykke til med valget! Håper foreldrene dine tar til fornuft, og støtter deg mer uansett hva ditt valg måtte bli.