foreldre og menn i barnehage

[Gjest gotthard]

jeg er en mann og jobber i barnehage , storkoser meg på alle måter egentlig men et problem er måten foreldre behandler meg på.

når enkelte skal gi en beskjed så spør de om det er noen av de andre til stede , når jeg sier nei at her er bare jeg frem til neste vakta kommer osv så velger de og ringe seinere for og si at ungen blir henta av noen andre eller at den ikke skal spise ditt og datt i dag.

jeg har lit utdanelse i faget , hovedsakelig innen komunikasjon med barn og barn med adferdsproblemer , pluss at jeg er utdannet pedagogisk assistent , men om jeg prøver og si at en unge i den siste tiden har begynt og bli veldig aggresiv til noen foreldre , om jeg sier at i en periode nå så har ungen din og xxxx kranglet mye så ringer de styrer og klager for at "en mann skal ikke komme og forklare meg hvordan barnet mitt er "!!!

og hva med når styrer sier at "joa men han skidrow er faktisk vel kvalifisert til og observere barn , og han prata med med og pedagogisk leder først" så sier en mor at " jeg synes han er for kammerat med barna , han er ikke streng nokk!!""

blir noe oppgit noen ganger liksom , men heldigvis er det ikke alle som er slik.

[Gjest MrsL]

:o finnes det slike foreldre???

Er selv førskolelærer og har jobbet sammen med menn i tidligere barnehager og har bare gode erfaringer fra det.............så stå på, Skidrow, vi trenger dere og ikke minst BARNA trenger dere

:trøste:

[Gjest Embla s]

:o Tror du foreldrene diskriminerer deg pga at du er mann? I såfall :fy: og til dem :-?

Det kan jo hende at foreldrene blir i forsvarsposisjon og "skyter budbringeren" når du forteller at ungen har vært aggressiv og lignende, at de undskylder seg med at du ikke vet hva du snakker om slik at de slipper å ta stilling til det du forteller dem (selv om de vel innerst inne godt vet hva du mener..).

Kanskje lurt å ta opp slike ubehagelige ting i ordnede former, eks på foreldresamtale el.l. og ikke i hente/bringe-situasjonen som sikkert er stressende og presset for foreldrene fra før?

[Gjest gotthard]

jeg merker at enkelte foreldre er kritiske ja , når jeg skulle ha foreldresamtaler med barna i gruppa mi , så var det sammen med ped,leder men en mor forsto ikke hva jeg hadde der og gjøre.

vi forklarte at ungen er i gruppa mi , jeg har hovedansvaret for de barna i den gruppa og har også ansvaret or og observere de , vi gjør da slik at jeg leverer en observasjonsraport til ped,leder og tar en sammtale med henne , hun observerer det enkelte barn om hun mener det trengs bedre grunnlag osv.

da var det greit at jeg var der men hun henvendte seg hele tiden til ped lederen.

grunnen til at vi ikke innkaldte til samtale er at det ikke var et stort problem men vi ønsket og vite om det var noe spesiel grunn til at barnet forandret oppførsel og det var et håp om at hun da ville prate med barnet , om det er noe alvårlig innkaller vi til møte men er det bare noe "små ting" så tar vi det diskre ved levering/henting..

har også prata med en annen som arbeider i barnehage og han har også merket lignende....

[Gjest Poirot]

Hallo!!??

Vi trenger menn i barnehager!

[Gjest Donna]

Dere er kjempedyrebare !!! :D Synes det er tåpelig med foreldre som oppfører seg sånn - det må føles sårende å oppleve sånn når man gjør så godt man kan i jobben sin og trives med den .....

[mellom]

Det er helt vanvittig! Jeg har tatt opp flere ganger teamet menn - og hvorfor de ikke er der i sønnen min sin barnehage!

[Væren]

Vi trenger absolutt menn i barnehagene våre, og det er flott at du bryr deg sånn om ungene og står på! Jeg er sikker på at du gjør en kjempegod jobb!

Jeg er selv førskolelærer, og jeg har stor tiltro til mine ufaglærte medarbeidere. Jeg har ingen menn på arbeidsplassen min, men har jobbet med menn tidligere, og har kjempegod erfaring med det. Det å ha menn i barnehagen bidrar til større mangfold, og gir barna andre opplevelser enn det de får i en ren "kvinnebarnehage". Menn har andre interesser, og det er kjempeflott at barnehagen blir tilført også mer maskuline verdier, tanke- og arbeidsmåter.

Når det er sagt, vil jeg bare komme med mine tanker rundt denne problemstillingen som du presenterer. Og jeg håper du ikke synes jeg sitter på "min høye hest" og "roper på makt" fordi jeg er utdannet førskolelærer - det er nemlig ikke meningen min! Jeg prøver bare å tenke litt høyt rundt problemstillingen du presenterer, og kanskje finne en forklaring på den måten du blir møtt på av disse foreldrene.

Altså: Til tross for at jeg har kjempedyktige og veldig erfarne assistenter / barne- og ungdomsarbeidere, hender det at foreldre i en del saker ønsker og ber om å få snakke med meg. Det har altså ingenting med at foreldrene ikke stoler på de andre voksne på avdelingen å gjøre, men snarere noe med den stillingen jeg har. Som ped.leder har jeg faktisk HOVEDANSVARET for alle barna, enkeltbarn og gruppe, på min avdeling, uansett hvordan vi snur og vender på det. (Husk: Det er også jeg som blir stilt til ansvar hvis noe går galt eller fungerer dårlig på avdelingen) Da blir det lett sånn, at enkelte ting vil de helst drøfte med meg. Det må de helt klart få lov til. Mine kolleger henviser også til meg i enkelte tilfeller, hvis det er noe de er usikre på. Da sier de gjerne: "Det må jeg undersøke med Væren", eller "Det kan du få snakke med Væren om!"

Hos oss er dette helt ukomplisert. De jeg arbeider sammen med synes det er greit å slippe enkelte deler av jobben, og de gir ofte uttrykk for at det er godt å kunne overlate enkelte arbeidsoppgaver / samtaler til meg. Enkelte saker ligger i min stillingsinstruks, og jeg tar den delen av jobben. Jeg er også lønnet for å ta meg av den biten!

Jeg er heller ikke sånn at jeg på død og liv skal være den eneste som har kontakt med foreldrene, eller den "allvitende", bare så det er sagt! Daglig får jeg beskjeder som de andre på avdelingen har tatt i mot, eller referat fra noe de har diskutert med en mor eller far i garderoben om morgenen. Gjerne har de også blitt enig om noe som skal prøves ut i forhold til problematferd e.l. hos barnet, og jeg har ingen vanskeligheter med dette. Jeg synes tvert i mot det er fantastisk å ha voksne, erfarne kolleger som tenker selv og tar ansvar! Hos oss har vi nesten en "flat struktur" på dette området, assistentene er så selvgående at de ordner opp i det meste! Vi er flinke å informere hverandre på avdelingen, slik at alle er oppdatert på viktig informasjon som alle bør vite.

Vi gjør alle en like viktig jobb med ungene, ufaglært eller ikke, og ungene er like trygge på oss alle - foreldrene også. Noen foreldre har riktignok bedre kontakt med enkelte av mine kolleger, mens andre igjen har et nærere forhold til meg. Dette har med kjemi å gjøre. Da synes jeg det er veldig greit at vi er flere ansatte, slik at alle finner noen de kan prate lett med!

En helt annen ting - og viktig poeng: Det er ikke lurt at "alle" på avdelingen løper til foreldre og forteller om ditt eller datt. Det er greit at personalet i alle fall blir enige seg i mellom om hvem som skal fortelle eller ta opp spesielle hendelser e.l. Det kan bli slitsomt hvis de ansatte kommer løpende etter tur. Jeg husker da jeg som uerfaren praktikant i 1984 kom til en mor for å fortelle om en episode som sønnen hennes hadde vært involvert i. Da var hun allerede ganske lei av å få det fortalt; jeg var den 3. personen som var ivrig i tjenesten... Jeg lærte noe av den episoden, ja!

Men for å oppsummere det jeg har prøvd å si: enkelte oppgaver hører rett og slett inn under førskolelærerens ansvar! Derfor blir det naturlig for mange foreldre å prate med pedagogisk leder om ting som ligger dem på hjertet.

At du opplever at du ikke blir lyttet til, det synes jeg derimot er veldig trist! Jeg håper heller ikke at dette er vanlig, men snarere i enkelttilfeller? Kan det ha noe med alderen din å gjøre? Jeg vet ikke hvor gammel du er. Føler foreldrene kanskje at du er ung og uerfaren? Eller føler du at det er pga. at du er mann at du ikke blir hørt og tatt på alvor? Eller kan det være noe i måten du sier ting på som gjør at foreldrene ikke vil ta informasjonen til seg?

Velment hilsen fra

[Gjest gotthard]

jeg er lit over 30.

er også enig i at enkelte ting er det f-lærere som skal ta seg av , det fordi de som regel veit mye mere teoretisk om barna (adferdsvansker , årsaker osv) .

vi har det slik at jeg som har alle 4 åringene som minne skal også prate med foreldrene om de når vi trenger det , det er også for og ungå at foreldrene føler seg løpt ned , om jeg ikke er der skal jeg gi beskjed til seinvakt om hva jeg vil formidle også er det opp til seinvakta og si det.

systemet bygger på at jeg da kjenner minne barn best , jeg fører observasjoner over de , jeg har satt meg grundig inn i de enkelte barna osv , jeg og de andre arbeider også så klart på tvers av gruppene men jeg skal liksom ta slike ting , noe foreldra også har blit innformert om i et brev.

jeg tar ikke opp ting uten og diskutere det med ped , leder eller styrer først om det ikke er den vanlige tilbakemeldingen det gjelder.

om vi skal ha en foreldresamtale skal alltid enten ped,leder eller styrer hvære til stede.

i dette tilfelle så vi ikke noe stort problem som vi trengte og innkalle til møte for og løse så jeg skulle da si det til mor , noe som gikk lit galt.

mor har tydeligvis den tru at barnet blir bedre og problemet mindre om en ped,leder sier det for alt var helt greit når styrer fortalte at alt jeg sa var korekt.

det føles noen ganger som et slag under belte når du etter snart 3 års utdanelse ikke får tillit av enkelte foreldre til og si til andre at bestemor henter , må innrøme det ja..

er klar over at jeg som mann prater et helt annet språk en kvinner gjør , merker det veldig når det gjelder barn som har en dårlig periode.

en mor spurte en gang hvordan ting gikk med jentungen , jeg fortalte at vi har akurat arbeida lit med henne pga hun prøver og stenge nn uta av leken , men det ser ut til og ha bedra seg nå , utenom det er hun som vanelig blid og grei..

hun ringte da styrer og spurte om hennes datter virkelig var den hværste jenta i hele barnehagen!!!

styrer forsto ikke noen ting og ringte meg osv..dagen etter kom hun og sa hun hadde misforståt meg dagen før , hun hadde da prata med mannen i huset som hadde , etter og ha hørt det jeg sa til mor , beroliget mor og oversat det til et språk som hun forsto , så det er klart at måten vi prater på er lit forkjelig også..

noen foreldre ønsker mye tilbakemeldinger , spes om noe er lit tungt for ungen i en periode , andre ønsker lite ,,det er et område jeg må arbeide mere med og skille ut hvem som ønsker hjva.

generelt er de fleste posetive til og ha meg i barnehagen , de fleste er posetive til og prate med meg om barna deres men enkelte trur forsat at menn ikke veit noe om unger og at de derfor burde holde seg i en lastebil...

[Redhead]

Hallo!!??

Vi trenger menn i barnehager!

Helt enig!

I barnehagen til eldstemann er det en mann, og heldigvis jobber han på avdelingen sønnen min er på :D .

Ungene elsker han, og jeg kunne aldri drømme om å avvise han fordi at han ikke er førskolelærer eller la vær å spørre om noe/ta opp noe med han.

Stå på!

[Gjest gjest1]

Kanskje disse foreldrene har vokst opp i barnehager med bare "tanter" som det het den gangen, og derfor har vanskelig for å forstå at du som mann kan forstå ting som har med barn å gjøre? Veldig merkelig uansett da - det er vel den samme generasjonen som gjerne vil at pappaene skal være like engasjert i barna som de er selv. Fatter ikke sånt jeg....

Bare merkelig... og litt teit også faktisk.... skulle gjerne ha hatt et par ord med disse mødrene og hørt hva de egentlig mener?

[Arketypen]

Regel nummer en: ALDRI sie NOE negativt om bana når foreldrene skal hente.... Ta slike ting opp på et møte, og se først om de ikke fungerer under de settingene/reglene som er i barnehagen/skolen (dvs de voksne "har skylden" ) eller om barnet rett og slett har et sosialiseringsproblem...

Når man henter, skal videre, er sliten etter jobb, er det best med et smil og et hei og noe positivt.

Positive voksne er lik en god barnehage for foreldrene, uavhengig av hva man faktsik gjør der... SÅ mye betyr det smilet...

Forøvrig har jeg en del ansatte som er eldre enn meg. Det er de som man henvender seg til når vi er ute på tur, i byen etc... Bryr meg ikke om det, men noterer meg at div fordommer og målestokker betyr mye...

[Væren]

Skidrow, ut fra det du forteller, høres det ut som om dere har veldig gode rutiner både for observasjon, ansvarsfordeling mht. barna, og bevisste og gode informasjonsrutiner. Det høres ut som om dere ansatte samarbeider og viderebringer viktig info til hverandre!

Jeg kan ikke se noen annen grunn enn fordommer overfor menn i barnehagen når enkelte foreldre oppfører seg på denne måten. Det er i så fall mest deres eget loss; barna får i alle fall positive fordeler ved at du finnes der!

Gjør så godt du kan, du Skidrow, og så tenker jeg at disse foreldrene kommer til å forandre mening når de ser innsatsen din litt over tid!

Stå på!

:klem2: God klem fra kollega

[diddi]

Dette høres ikke bra ut, og bør vel tas opp med de aktuelle foreldre på en foreldresamtale. Uten samarbeid mellom foreldre og de ansatte, så fungerer ikke tingene som de skal.

I "vår" barnehage er avdelingslederen en mann. Og det er han jeg går til dersom det er noe. Det har mer med typen å gjøre tror jeg. Han er ansvarlig, og veldig flink. (Og fem år yngre enn meg!!!!)

Må vel innrømme at det er enkelte ting jeg ikke tar opp med assistentene, men heller går med til de to førskolelærerne. Det er fordi jeg har følelsen av at assistentene ikke tar ansvar på enkelte områder. Men når det gjelder andre ting, så er det jo de som har oversikten.