Gjest Anonymous Skrevet 16. november 2003 #1 Skrevet 16. november 2003 Akkurat nå som jeg hadde slått meg til ro med at det var ok å være singel, så skal jeg møte et menneske som gir meg sommerfugler i magen og ukonsentrert og rar og full av fjortisfølelser. Jeg hadde det helt greit som singel, med gode venner, nok å gjøre og en knullkompis til å fylle resten av hullene i tilværelsen Så plutselig bekymrer jeg meg over om jeg er bra nok, om jeg er for masete eller for utilgjengelig, om dette er noe å satse på eller ikke, om det er bare er jeg som tror dette er noe mer enn det er, om jeg skal tørre åpne meg eller passe på å ikke bli såret. Herregud at noe så fint skal være så skummelt
Gjest Tristessa Skrevet 16. november 2003 #2 Skrevet 16. november 2003 Hihi! Synes du burde kose deg, jeg. :D
Bø Skrevet 16. november 2003 #3 Skrevet 16. november 2003 Så plutselig bekymrer jeg meg over om jeg er bra nok, om jeg er for masete eller for utilgjengelig, om dette er noe å satse på eller ikke, om det er bare er jeg som tror dette er noe mer enn det er, om jeg skal tørre åpne meg eller passe på å ikke bli såret. :enig_animasjon: Du fikk satt ord på det du. Spesielt om jeg skal tørre å åpne meg...
lillema Skrevet 16. november 2003 #4 Skrevet 16. november 2003 Hvis du tror du vil angre hvis du ikke prøver, gjør det! Det er bra som singel, men tida rett etter at man har fått kjæste/når man er på vei til å bli det er både noe av det beste, men også noe av det verste. (akkurat sånn som du beskriver det!) redd for alt, men det kribler (tenker jeg:o) Jeg hadde hoppa i det! (men så er jeg litt sånn type da, på de fleste områder) Bedre å prøve for så å bli brent enn ikke å prøve i det hele tatt, men angre! (de tankene er verre! tro meg!)
Gjest Anonymous Skrevet 16. november 2003 #5 Skrevet 16. november 2003 Jeg forstår deg så godt. Jeg opplevde det samme som deg for noen MÅNEDER siden. Og jeg lurte på om jeg fortsatt skulle være meg selv, åpen og ærlig, eller spille litt kostbar. Jeg valgte det første, og har ikke angret på det. Men fremdeles har vi ikke hatt ren sex, men MASSE-MASSE KOS. Han oppvarter meg fremdeles, og jeg vet det kommer av to ting...at jeg har vært meg selv hele veien, ++++ at vi ikke har hatt sex enda..... Så han venter og gleder seg........... Jeg har funnet min sjelepartner, og er verdens lykkeligste.... Lykke til videre!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå