Gråter etter jobb...

[AnonymBruker]

Begynte i ny jobb sist mandag. Han som har ansvar for å lære meg opp er en forferdelig brysk og utålmodig type, som jeg føler er etter meg hele tiden fordi jeg ikke jobber "effektivt" nok. Hva i all verden er det han forventer? Jeg er ung og nyutdannet, og jobben innebærer en god del praktisk arbeid med ting som jeg aldri har vært borti før; derfor prøver jeg å gjøre ting grundig første gangen slik at jeg skal slippe å gjøre feil.

Men jeg samtidig vil jo så gjerne gjøre det bra og det sliter på selvtilliten når han bare har negative ting å komme med - jeg vegrer meg sånn for å spørre om hjelp eller be ham gjenta ting. Han har gjort det klart at han ikke vil gi noen god anbefaling av meg når sjefen kommer tilbake fra ferie i slutten av juli ("jeg tror det er best han ansetter en annen i denne stillingen og heller bruker deg til... noe annet") og jeg ble helt sjokkert. Føler jeg har gjort mitt beste, og jeg forventet ikke en slik tilbakemelding etter 5 dager!

Både torsdag og fredag begynte jeg å gråte når jeg kom hjem fordi jeg var så sliten og stresset. Prøver så godt jeg kan å starte hver dag med blanke ark og positive tanker, men det er ikke lett. Jeg har ikke lyst til å si opp jobben etter så kort tid, men er det vanlig at det skal være så vanskelig?

[Gjest Blondie65]

Etter 5 dager? Hjelpes for en drittsekk. Men jeg har jobbet hos en sånn sjøl. De lever helt i sin egne verden. Er det kun han du kan snakke med?

Det er slitsomt å lære opp noen, derfor bør kun de med god tålmodighet gjøre det. Og ingen blir bedre av å få kjeft hele tiden. Tvert i mot bør man oppmuntre mye, selv når man oppdager feil.

[AnonymBruker]

noen ganger kan du få virkeli piss ansatte!

jeg har vært borti noe slikt før, hadde 2 dager me opplæring, også hadde jeg 2 dager etter det igjen, og jeg fortalte til sjefen at jeg har ADD, (konsentrasjons vansker, jeg gjør lett 1 ting, tar 1 ting om gangen, men kommer det flere ting samtidig så mister jeg alt av konsentrasjon) jeg jobbet da som servitør, + utdannet, og har 3 år bak meg innen dette yrket, hadde med meg gode referanser fra de andre plassene, litt hipp som happ starten på alle plassene, men de hadde tålmodighet med meg, det hadde IKKE den nye sjefen min -.- tilslutt gruet jeg meg kjempe masse til å dra på jobb.

så 4 dager, så fikk jeg NY timeliste, hvor jeg jobbet 1 dag i uka 0.o kontrakten min var 100% stilling, men sjefen min sa bare det at " nei vet du va, jeg tror ikke på deg med disse referansene, jeg tror ikke du har jobbet som servitør.. Det verste jeg veit er folk som lyver!" Jeg var ikke trygg på plassen, på de ansatte, jeg har fått før 5 dager opplæring, pga av de vanskene jeg har -.- å det har det gått helt fint ( 2-3 dager opplæring + ekstra dager om jeg føler jeg trenger det)

så tilslutt sa sjefen min det at " vet du hva, jeg skal gi deg en deal..enten sier du opp, ellers gir jeg deg sparken!" wooh what a deal...verste personen ever -.-

[AnonymBruker]

Etter 5 dager? Hjelpes for en drittsekk. Men jeg har jobbet hos en sånn sjøl. De lever helt i sin egne verden. Er det kun han du kan snakke med?

5 dager, ja. Føler meg såret og veldig forvirret over at han forventer "top-notch performance" så og si med det samme.

Snakker litt med de andre ansatte også. De har primært andre oppgaver slik at jeg ikke jobber sammen med dem, men de gir meg god hjelp når jeg spør og er oppmuntrende. Kommer fint overens med dem. Problemet er jo selvfølgelig denne fyren. Har inntrykk av at han blir sett opp til av de andre siden han jo tross alt er svært dyktig (og tror kanskje han har jobbet her lengst, uten at jeg vet det sikkert).

[AnonymBruker]

Huff. Føler med deg

Jeg selv har også starta på en ny jobb nå, jobba i tre dager, sjefen har ikke vært på jobb noen av dagene, og jeg vet liksom ikke helt hva jeg skal gjøre på jobb, de ansatte setter meg bare i kassa, men kan jo ikke sitte der heller når det ikke er noen kunder..

[Betty2]

Ville gått til sjefen når han kommer igjen fra ferie, og bedt om å få en annen som kan følge deg opp og gi veiledning. og forklare hvordan du har det og hvordan du har opplevd sammarbeidet med denne personen. er bedre at du sier i fra om hvordan ting er. enn at du skal få en dårlig og feil raport på deg.

imellomtiden ønsker jeg deg masse lykke til, bit tennene sammen og tenk på at det kommer bedre dager.

[Annikken]

For en jævla mobber.

Skriv ned nøytrale sammendrag av alt du tenker om opplevelsen. Dette vil hjelpe deg med å kunne snakke din sak med sjefen.

Ikke gi opp. Ikke la det mennesket ødelegge jobben for deg. Kjedelig med folk som ikke evner til å ta inn over seg hvordan det er å være ny - eller som utnytter muligheten til å dominere et annet menneske. Det er ingen unnskyldning at enkelte ikke er god på å venne seg på nye folk, eller at de selv føler opplæring er en oppgave som blir prakket på dem. Det skal ikke du lide for!

[AnonymBruker]

Takk for gode råd. Tviler egentlig på at jeg klarer å ta opp dette med sjefen på en subjektiv måte, men får se.

eller at de selv føler opplæring er en oppgave som blir prakket på dem. Det skal ikke du lide for!

Tror nok det er sånn han føler det. Overhørte ham klage til en av de andre ansatte om at han ikke visste hvordan han skulle få jobben gjort når han måtte lære opp samtidig. Følte meg som den hemskoen >.<

Han har vært bortreist de tre siste dagene nå, og forskjellen har vært helt vanvittig. En av de andre ansatte har "påtatt" seg opplæringen min frivillig og når jeg gjør feil er det enten "Dette var bra for å være første forsøk" eller "Gjør det en gang til, så står jeg her og følger med". Slapper mer av nå og det utgjør så stor forskjell på arbeidet mitt.

Håper bare det varer etter at han andre kommer tilbake...

[Gjest Jalle]

Hva slags jobb er det?

Endret 1. juli 2011 av Jalle

[AnonymBruker]

Takk for gode råd. Tviler egentlig på at jeg klarer å ta opp dette med sjefen på en subjektiv måte, men får se.

Tror nok det er sånn han føler det. Overhørte ham klage til en av de andre ansatte om at han ikke visste hvordan han skulle få jobben gjort når han måtte lære opp samtidig. Følte meg som den hemskoen >.<

Han har vært bortreist de tre siste dagene nå, og forskjellen har vært helt vanvittig. En av de andre ansatte har "påtatt" seg opplæringen min frivillig og når jeg gjør feil er det enten "Dette var bra for å være første forsøk" eller "Gjør det en gang til, så står jeg her og følger med". Slapper mer av nå og det utgjør så stor forskjell på arbeidet mitt.

Håper bare det varer etter at han andre kommer tilbake...

Jeg har faktisk vært en sånn drittsekk selv.

Grunnen for at jeg var en real dritt når jeg skulle lære opp andre, var at jeg fikk det oppå masse andre krav - og jeg ikke hadde lyst på dette ansvaret. Det førte til mer overtid (uten lønn) og var skikkelig kjipt.

Dersom han som lærer deg opp ikke vil ha den jobben, tyder det jo på at organisasjonen ikke funker spesielt bra. Siden det finnes andre som er flinke og gode - som gjør det bra i "drittsekkens" fravær. Jeg ville vurdert å søke andre jobber, mens jeg bet tennene sammen der jeg var, hvis jeg var deg.

[Gjest Carleigh-Ann]

Stakkars deg! Ikke noe hyggelig å begynne ny jobb og bli behandlet sånn da. Jeg hadde også en lignende type person som skulle lære meg opp i jobben jeg har nå. Ikke mye inspirasjon å få fra hu nei, stort sett bare kjeft og "herregud, skjønner du ikke det eller?". Sånne folk burde ikke drive med opplæring.

Prøv å snakk med sjefen din først. Trives du ellers i jobben er det jo synd om du skal slutte pga en idiot. Og at denne personen som lærer deg opp har mye å gjøre skal jo ikke gå ut over deg!

Lykke til videre, håper det ordner seg

[Betty77]

Hei, jeg føler med deg. Skjønner dette er ikke lett. Har hatt en slik jobb selv. Opplæringa gikk fint, men han på kontoret på andre sida dreiv å fulgte med meg hele tiden!! Jeg var kanskje ikke like effektiv - siden jeg var ny. Så hele tiden, hvorfor har du ikke gjort det og det.. hvorfor har du ikke tatt disse papirene enda... Husker jeg kjente klumpen i halsen vokste og vokste..Var jo fordi jeg brukte ekstra tid på det jeg dreiv med. Nye mennesker, nye dataprogram...u name it. Ble der ett år, så fikk jeg nokk. Har i dag annen fast jobb, hvor alle har en god tone og godt arbeidsmiljø. Selvtilliten vokser mye mere av å ha det slik, og skulle noe galt skje så faller det naturlig å si ifra istedet for å ikke tørre si ifra - hvilket kan gjøre ting værre. Det kan være vanlig at ting er vanskelig den første tiden. Kanskje prøv å være klar i din tale en dag å bare si at 'beklager, men jeg trenger litt bedre tid - er det greit at jeg noterer?' Gjør du det, så MÅ man rett og slett ha god tid, for det tar jo litt tid å skrive ned ting også. Så har du å lese på når du kommer hjem. Det som skjedde med meg en gang i den forrige jobben var at jeg visste at jeg måtte ta meg selv i nakken å si ifra.. endte opp med å grine....hærregud gjett om det var ekkelt han beklaget så mye da, og det var liksom ikke meningen å være så krass. Fikk god støtte av ett par av sjefene kom til meg i etterkant og spurte om det gikk bra med meg. Han hadde tydligvis sagt noe til de, men de to var jo sjefene for hele firmaet. Var litt ekkelt dær og da, men selvtilliten vokste faktisk fordi jeg fikk faktisk støtte Glad for erfaringen, men veldig glad for at jeg sluttet også, dette ble rett og slett for mye. Ønsker deg uansett lykke til i ny jobb - klapp på skulderen