Mars/april 2012

[Saeria]

Håper det ordner seg greit for dere, Klematis.

Den smerten i lysken og beinstrukturen der nede, er typisk for symfyseløsning. Det er det mange omtaler som bekkenløsning, mens vondtene knyttet til isjias-nerven, korsrygg, sete og nedover, ofte knyttes til bekkenlåsning. Disse to henger ofte sammen uansett da.

Symfyseløsningen er noe veldig mange merker litt til i slutten av svangerskapet, og kommer oftest av at man er blitt stor, tyngdepunktet forskyves, samt at den naturlige løsningen i leddene midt på symfysen skaper irritasjon. Jeg hadde det selv i slutten av mitt forrige svangerskap, men fikk det TIDLIG denne gangen.

[Honesty]

Så når jeg stivner av å sitte/ligge i ro, men blir bedre av bevegelse, er det snakk om låsning, ikke løsning? Ikke at jeg har noe å klage over, for jeg er stort sett like mobil som i ikke-gravid tilstand.

[alh]

Takk Saeria, for ditt veldig konkrete (lege aktige) innslag om saken. Gjorde meg endel klokere. På en måte. På en annen måte er det vel egentlig ganske forvirrende å høre om alle bekken greiene, når jeg selv ikke helt klarer å se for meg hvor det er eller hvordan det eventuelt føles, selv etter tusen forklaringer :gjeiper:

Men da har vi hvertfall konstantert at dette er normalt, ingenting å gjøre med, og forsvinner når baby blir født?!

Eller som legen sa til meg forrige uke når jeg ringte henne etter å ha holdt meg hjemme en dag pga søvnmangel ifm de smertene; "Det er ikke farlig å ha litt vondt når man er gravid!". Følte meg ganske teit og sytete da. Hehe, så løp fort på jobb dagen etter. Hihi

[Saeria]

Vel. Det diskuteres jo enda hva som er forskjell på løsning og låsning, så vitenskapens stand er ikke helt enige med hverandre. Det eneste som er helt sikkert, er at symfyseproblematikken klart knyttes til løsning. Samtidig vetr jeg av erfaring at om man har en låsning i korsryggen (lumbalen), og isjiasnerven er i klem, så blir man veldig øm (og noen ganger hoven) på selve symfysen. I vevet. Da kan massasje av det triggerpunktet hjelpe. Trykker man ned med en finger her og der på symfysen og kjenner at smerten stråler bakover til korsryggen, er nerven i klem. Så det er ikke helt lett dette.

Det er nok derfor at både låsninger og løsning, omtales i samme vending når man er gravid, og at man gjerne får behandling dekket for begge deler da det havner under betegnelsen bekkenløsning med gangvansker.

Jeg har jo begge deler, og merker at jeg stivner til, at jeg må ha noe mellom beina når jeg skal sove (typisk for løsning), og at det lugger/henger igjen i ledd ved enkelte bevegelser (låsning) og at jeg stivner (der hvor jeg har låsning). Kiropraktoren min tok og trykket på punktene på symfysen for å lette på løsningssmertene, og det var VONDT! Da strålte ikke smertene bakover. De var bare intense! Første gang tårene har presset seg frem under en behandling, og jeg tåler en god del altså. Manuellteraputen setter nåler i ryggen og da løsner spenninger opp og smertene letter litt.

Men bra blir man jo ikke før evt. etter fødselen. Jeg regner med at symfyseløsningen varer i noen uker etter fødselen som sist, så da er hvertfall dere som venter førstemann klar over at det ofte varer litt etter fødselen også. Hormonene blir jo ikke borte helt over natta, og kroppen trenger litt tid.

Uansett løsning eller låsning, så begynner jeg å bli lei av å uansett ha et minimum av smerter når jeg skal sove. Jeg sover gjerne 1,5-2 timer sammenhengende, så våkner jeg av at det gjør vondt. Da må jeg snu meg, noe som innebærer mer vondt og bevegelse gjøres med andakt, før jeg prøver å finne en stilling som bare gir litt smerte, før jeg sovner. Er jeg riktig heldig, kan jeg finne en stilling som er tilnærmet fri for vondter, men det varer ikke lenge da. :gjeiper:

Sta som jeg er, vil jeg ikke proppe i meg tabletter heller. Synes det er nok at jeg er på kvalmestillende. Så da lever jeg heller bare med det. Etter år med tilbakevendende låsninger i korsrygg pga. stor svai, er jeg vant til å ha noen vonde netter. såfår det heller være at det set ut til at hele tredje trimeste skal være slik. Jeg er i det minste sykmeldt, slik at jeg kan ligge litt ut over morgenen og samle søvn.

[Klematis]

Etter hva du beskriver, Saeria, så har jeg helt klart symfyseløsning. Kom tidlig (rundt uke 14) både nå og sist. Sist fikk jeg en god periode mot slutten av andre trimester, men det har vært ganske konstant denne gangen. Ikke egentlig så veldig mye vondere, men føles mye løsere. Jeg kjenner (og hører!) at bena flytter på seg i forhold til hverande når jeg snur meg i senga, høster eller gjør for brå bevegelser. Veldig ubehagelig...

Litt irritert på at det faktisk ikke finnes noe behandlingstilbud via det offentlige. Fikk beskjed av legen da jeg spurte at det ikke var vits med henvisning, for jeg kom ikke til å være gravid lenger når jeg fikk time... Har jo klart meg, med minimalt med bevegelse og veldig lite overskuddsenergi pga dårlige netter. Men om det blir en neste gang kommer jeg til å be om en henvisning så fort testen viser positiv. Eventuelt bite i det sure eplet og gå privat. Ikke at jeg ikke har råd, men synes det er så unødvendig når det egentlig skal dekkes.

Saeria: Du som tydeligvis kan en del om dette; vet du om det er noen styrkeøvelser som vil hjelpe forebyggende? Altså noe man kan gjøre før man blir gravid (og gjerne underveis også) for å stabilisere symfysen?

[Saeria]

Så kjedelig da. Jeg går til privatpratiserende manuellterapeut som tar i mor henviste pasienter. Han sier at det egentlig ikke er så mye å gjøre ved den løsningen, men at behandling lindrer. Det er det som er målet. Å lindre.

Og jeg tror han. Han har både lang erfaring, doktorgrad og underviser på universitet, så han kan sakene sine. Men i forhold til låsningene er det klart at styrkende øvelser for kjernemuskulaturen kan hjelpe. Men man skal ikke ta seg helt ut med det når man er gravid da.

[Kara W]

Så spennende med jobbtilbud, Klematis! Jeg håper du og mannen din blir enige, enten dere velger å bli eller flytte. Det er en utrolig vanskelig samtale, som vi har hatt selv et par ganger. Ettersom det er stund til du evt. skal begynne i den nye jobben har dere ihvertfall god tid til å finne hus og ny jobb til mannen om dere velger å flytte.

Mye rart som skjer i bekken-området når man er gravid ja Som Saeria sier så går det over etter at babyen er ute, så får vi heller bare ta det litt med ro frem til da. Det som har hjulpet meg en del er ihvertfall å bevege meg mye på jobben. Gå bort til kolegaer isteden for å sende mail, bruke printeren som er lengst bort, hente seg et glass med vann ofte osv. Og å legge seg ned litt midt på dagen med bena hevet, hvis man har mulighet til det.

Selv halv dag på jobben ble litt mye for meg. Kom hjem og sov i to timer etterpå. Har avtalt opplæring av vikaren min fra 1. mars, så jeg skal holde ut ihvertfall delvis frem til da, men mulig at jeg går ned enda mer i stillingsprosent, og at bare det aller mest nødvendigste blir gjort fremover. Skjønner ikke at det skal være nødvendig å være så sliten

[vanilje*]

Godt (eller ikke godt i den forstand...men) at det er flere som har det samme som meg, da vet jeg at dette iallefall er normalt! Skal til fastlegen i morgen på kontroll, og er spent på å høre hva hun sier. Jeg har vært sykemeldt i snart 2 uker, og holder på å bli sprø i grunn. Den ene dagen greier jeg å rusle en liiten tur med hunden, men det straffer seg dagen etterpå. Så jeg har mine tvil på at jeg kommer meg tilbake i jobb igjen. Litt rart siden jeg har vært i så god form hele svangerskapet og jobbet fullt hele veien, også plutselig nesten over natten bli sykemeldt 100 %.

Men prøver å kose meg om dagene, med vasking av babytøy, håndarbeid og kaffebesøk hos venner. Noe må man jo finne på. Skulle absolutt ha vasket hus, men det tror jeg blir for heftig, så får heller ta litt etter litt

[vanilje*]

Bekkenet kjennes greit ut i dag, jippi:) enda jeg var på en pitteliten tur i går. Håper det holder seg slik!

[alh]

Jippi for deg Vanilje* :D

Jeg har det vel omtrent som vanlig, heldigvis legetime idag, så blir ikke full arbeidsdag. Wiie. Etterkontroll etter urinveis infeksjonen. Får se om alt er borte idag.

[Saeria]

Dårlig startpå dagen her. Oppkast...

[Honesty]

Vi bor jo midt i oppussing for tida; i januar byttet vi kjøkken, der det nå kun er fuging av fliser, samt lys under overskapene som gjenstår. Da bodde vi flere uker midt i en stor byggeplass, samtidig som snuppa fikk omgangssyke og var borte fra barnehagen i en uke. Nå er prosjektet bygging av bad nede, som har medført riving av badstua som var her, meisling av betonggulv, støping av nytt gulv. Jeg føler at det er betongstøv overalt, men man kan samtidig ikke gi opp kampen, så i dag, når sola står rett inn vinduene her, er jeg i gang, samtidig som jeg har fikset deig til rundstykker. Jeg mistenker at jeg kommer til å være støl i hele kroppen når kvelden kommer, men det får heller våge seg.

[vanilje*]

Effektiv du er Honesty! Send over litt energi hit også

Planen jeg har for dagen er å vaske gjennom hele kommoden og legge på plass alt som tilhører lille der. Holder på med siste maskinen med klær/utstyr nå.

Kom akkurat hjem fra legen forresten.. Hun så ingen hensikt i at jeg skulle risikere å få tilbake kynnerne i stor grad igjen, og sykemeldte meg 100% fram til permisjonstart.. jeg spurte om jeg ikke kunne prøve gradert sykemelding men hun var redd for at jeg kanskje kom til å føde for tidlig eller bli veldig plaget dersom jeg ikke tok det med ro. Så da er det vel bare å innfinne seg med det. Målet er da å gå tur med hunden hver dag og lage middag til mannen slik at man iallefall får vært noe til nytte. Hadde absolutt ikke sett for meg at det skulle bli slik! Jeg føler kanskje at mannen synes jeg er blitt veldig sofasliter den siste tiden, og liker ikke at jeg skal være hjemme (jeg blir veldig fort rastløs). Men alle andre rundt meg synes det høres fornuftig ut å holde seg i ro og sier at jeg må lytte til kroppen og kjenne hva den vil.

[Saeria]

Om mannen synes det er dumt at du sliter sofaen for tida, så får du minne han vennlig på at min mann har måttet slite med meg som sofasliter siden uke 5! OG vi har en aktiv 2,5-åring som han har stått opp med hver bidige morgen siden jeg ble gravid og dårlig.

Ja, jeg har verdens beste mann, synes jeg.

Så om du må slite sofaen til babyen kommer, så er det bedre enn å få et prematurt barn som krever ekstra.

[vanilje*]

Sant nok. Han mener vel ikke noe vondt med det, men forstår at han også kan bli litt lei til tider.

Går det bedre med formen din eller kaster du opp enda? Håper ikke det er omgangssyken du har fått du må iallefall ha god bedring

[Saeria]

Her er formen den samme, så jeg regner ikke med at den endrer seg før ungen er født.

Så nå sitter jeg og spiser eple, og håper at det får bli i magen.

[Charlie28]

Saeria: Uff, hørtes ikke noe kjekt ut å våkne med kvalme. Håper virkelig du blir bedre utover dagen, og at det var en endags-greie.

Klematis: Gratulerer med jobbtilbud! Ikke lett å være i den situasjonen dere er i nå da. Med valg av hvem som skal få prioritert sin karriere, evnt flytting osv...

Håper dere finner ut av det, og kommer frem til en løsning begge føler seg vell med.

Ja, bekkenproblemer er noe drit! En blir skikkelig hemmet av det. Jeg må f.eks sitte nå å lage mat. Det å stå oppreist over lang tid er å be om å få vondt. Kan heller ikke bevege meg ute noe særlig. Er glatt som F***, og livredd for å falle. Ender opp med å spenne meg noe voldsomt, som igjen gjør vondt i bekkenet. DRITTSNØ/SLAPS/GLATT!!!!! Sol kom til meg

Utenom det så er jeg suuuuuper glad i dag. Fikk vite at jeg gjorde det MEGET bra på eksamen i kjemi og biokjemi nå i januar. Jeg var mest opptatt av å stå. Kunne aldri se for meg at det gikk noe bra, men det gjorde det altså Så nå feires det!!

Har ellers kraftige kynnere, og latterlig mye mensensmerter i det siste, men de er bare hjertelig velkommen, for gjør ingenting om babyen kommer litt før. Uke 38/39 er finfint! SÅ lenge det er etter uke 37, og jeg kan hoppe oppi badekaret på føden

Noen av dere som har noen ønsker/planer om hvordan dere vil føde? Er jo snart tid for det

Endret 15. februar 2012 av Charlie28

[Saeria]

Oppkastet er nok litt pga. lillebror i magen som har funnet seg en ny positur, men kvalmen har jeg jo hatt siden uke 5, så den er ikke ny. Den ble bare så forsterket nå som lillebror har drevet og kavet på i magen.

Ellers har jeg jo fødeplanen klar. Jeg vil føde på Storken, som sist. Tanken er å se om jeg holder hele løpet ut i badekaret denne gangen. Sist måtte jeg opp, og fødte sittende på huk med mannen som støtte bak meg. En veldig behagelig stilling. Jeg ønsker akupunktur også i overgangsfasen og ved utdrivingen hvis jeg er ute av karet.

Ikke minst håper jeg at "Jordmor hjem" har kapasitet til å ta seg av meg, slik at vi kan reise fort hjem. Satser på at jeg ikke revner ekstra etter fødselen denne gangen, slik at jeg slipper underlivsoperasjon dagen etter fødselen. :gjeiper:

[Kara W]

Bortsett fra at jeg hostet en del i natt, følte jeg meg faktisk ganske fin i morges. Tok til og med trappene til jobb, istedenfor heisen som jeg pleier. Men da jeg kom inn på kontoret kjente jeg meg ganske sliten og satt en stund på sofaen i resepsjonen og "leste avisen". Kom meg etterhvert bort til plassen min og svarte et par mail, før jeg igjen la meg ned på sofaen. Etter å ha vært på jobb 1,5 time, og ca halvparten av den tiden tilbragt på sofaen, innså jeg at det bare var å reise hjem igjen, svimmel og kvalm. Har hatt høy feber og tilbragt hele dagen i sengen, mens mannen ha måttet passe to syke barn, i tillegg til syk kone. Har time hos jordmor til vanlig kontroll imorgen, men skal prøve å få en legetime for sykemelding også. Håper bare jeg slipper å bli sykemeldt frem til permisjonsstart, for må jo få lært opp vikaren min først.

Til tross for mange fine tanker rundt fødestilling og slikt, har jeg begge gangene endt opp på ryggen med bena i bøyler. Jordmor ville gjerne ha meg liggende på siden med ene benet i bøylen, men det var alt for ubehagelig til at jeg klarte. Får se hvordan det blir denne gangen.

[Klematis]

vanilje: Så bra at du føler deg bedre!

Saeria og Kara: Håper og krysser fingrene for at formen blir bedre.

Honesty: For en energi! Må si jeg misunner deg den, altså

Her er faktisk formen litt bedre, og etter å ha vært en tur på legesenteret og fått målt crp (ned til 17 fra lørdagens 55, <5 regnes som negativ) så har jeg faktisk vært en halv dag på jobb. Og ikke jobbet så effektivt på mange måneder! Fikk lært bort masse til hun som skal ta over mange av oppgavene mine, så det føles supert.

Fremdeles en STOR oppgave jeg skulle ha hatt ferdig, men det må jeg bare innse at ikke går. Jeg skal ha medarbeidersamtale fredag (siste dagen min på jobb...), og kommer da til å spørre om jeg kan få lov til å jobbe litt i permisjonen og skrive timer i ferien jeg hadde i januar som kompensasjon. Føler virkelig at jeg bør få dokumentert alt arbeidet jeg har lagt ned det siste året. Spesielt siden det nå ser ut til at jeg ikke kommer til å fortsette i samme jobben etter permisjonen.

Det ser altså ut som det blir jobbytte og flytting på oss! Mannen er fremdeles litt misfornøyd, men innser at dette egentlig er hva vi har planlagt. Han har til og med snakket med sjefen sin i dag om at han antagelig kommer til å forsvinne tidlig neste år, og han var bare positiv. Så det var jo en lettelse!

Gjør at det blir LITT mer å henge fingrene i i permisjonstiden enn hva jeg egentlig såg for meg, men det skal vel gå. Satser på at vi får familie til å hjelpe til en del med fiksing av småting før vi skal selge. Men det er mye annet som må ordnes og koordineres, og mesteparten faller nok på meg "som uansett er hjemme".