Kan man prøve "for hardt"?

[la Flaca]

Er det noe i dèt mange sier; dersom man virkelig PRØVER å bli gravid - bruker alle knep i boka og ønsker det inderlig, så skjer det ikke? Er ikke graviditet fysiologisk betinget, og psyken mindre vesentlig?

Vi er inne i den første syklusen som prøvere, og jeg er litt redd for at jeg tenker for mye på om jeg blir/ ikke blir gravid med det første. Er jeg i såfall dømt til å mislykkes?

(Jeg er typen som går inn for alle "oppgaver" med enorm iver og determinasjon, ikke alltid så bra... :-? )

[Rannva]

Dette kunne vært skrevet av meg!

Jeg har hørt at dersom du er stresset (enten pga prøving eller annen livssituasjon) kan det påvirke om du blir gravid eller ikke.

Stress kan føre til at mensen uteblir, altså har du ikke hatt el dersom det skjer.

[Gjest Hulderjenta]

Hørt mange historier om par som er ufrivillig barnløse i årevis, prøver alt - går gjennom det ene prøverørsforsøket etter det andre uten resultat. Når de så bestemmer seg for å gi opp og aksepterer at de får visst ikke barn, og heller går over til å elske igjen i stedet for å prøve å lage barn (hvis dere skjønner hva jeg mener), så er det ofte at de blir gravide helt på den naturlige måten! Så stress kan nok ha veldig mye å si, ja!

[Gjest Embla s]

Hei, jeg skal egentlig bare si det samme som Huldre-Lise (så hvorfor si noe da ).

Jeg kjenner personlig tre par (!! det er faktisk helt sant, det er jo ganske mange..) som hadde gitt opp håpet og som var begynt å undersøke alternative måter da de pluttselig ble gravide.

Dette kan jo ha vært tilfeldig? Har hørt at en utrolig stor % av alle graviditeter blir aborter før man i det hele tatt vet at man er gravid. I tillegg skal det jo klaffe veldig med samleie/eggløsning, så det kan jo være tilfeldig, at disse har hatt uflaks lenge, eller det kan være at angsten for å ikke bli gravid lager en eller annen fysisk sperre?

[Gjest Snart mamma]

Det er uhyre sjelden at psyken skulle ha noen innvirkning på hvorvidt man blir gravid eller ikke. Leste et eller annet sted at dette faktisk var tilbakevist i diverse studier. Ikke vær nervøs for det! Hvis du mot formodning skulle merke at noe er galt etterhvert (hvis dere har prøvd 1/2-1 år uten å lykkes) så skal du ikke bebreide deg selv, men oppsøke helsevesenet for å bli utredet og eventuelt få behandling. Men det store flertallet blir jo rett og slett gravide av seg selv i løpet av noen måneder uten prevansjon, så jeg tror det er grunn til å tro at alt skal gå bra for deg!

Masse lykke til!

[murmeldyret]

Det er desverre mange historier der konklusjonen ser ut til å være at det ikke er bra å "prøve for hardt". Desverre fordi det ikke er lett å la være å bli veldig fokusert når man prøver.

Sist holdt vi på i 2 år. Da det endelig klaffet hadde jeg litt (men bare litt :blunke: ) mindre fokus på prøvinga, og mer fokus på å planlegge bryllupet vårt.

[Gjest Anonymous]

For høyt innhold av stresshormonet PROLACTIN kan føre til at man ikke blir gravid. Altså det er en sammenheng mellom stress og barnløshet....

[Svartfugl]

la Flaca skrev (På 2003-11-16 den 16.54):

Er det noe i dèt mange sier; dersom man virkelig PRØVER å bli gravid - bruker alle knep i boka og ønsker det inderlig, så skjer det ikke? Er ikke graviditet fysiologisk betinget, og psyken mindre vesentlig?

 

Vi er inne i den første syklusen som prøvere, og jeg er litt redd for at jeg tenker for mye på om jeg blir/ ikke blir gravid med det første. Er jeg i såfall dømt til å mislykkes?

(Jeg er typen som går inn for alle "oppgaver" med enorm iver og determinasjon, ikke alltid så bra... :-? )

Jeg har at lest ny forskning tyder på at stress har minimalt å bety for fruktbarhet. Så det tror jeg ikke har så mye å si, heldigvis, mrn en viss betydning kan det vel ha. Men jo mer opptatt du er av prosessen, jo mer opptatt blir du vel av hver negativetest også. Så om du glemmer prøvingen og tenker på noe annet, og plutselig blir gravid, vil det kanskje føles som om det først gikk når du ikke prøvde så hardt?