Et lite rop om hjelp..

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke helt hvor jeg skulle skrive dette, men jeg prøver her også får moderatorene bare flytte det hvis det er feil.

Jeg er så langt nede nå og det er ikke mye hjelp å få. Jeg håper virkelig at noen som kan litt om systemet og Nav leser dette slik at de kan hjelpe.

Jeg har nå en vond depresjon for annen gang på 3 år. Jeg har en mer eller mindre kronisk depresjon som blir verre i perioder, og jeg har en av disse nå. Jeg er sykmeldt og har vært det siden mai.

Problemet er at jeg har vært student over en tid, (ble ferdig med eksamen for et par uker siden mot all formodning) og har da mottatt et ganske stort månedlig stipend i tillegg til at jeg har jobbet ved siden av. Sykepengene mine blir derimot beregnet ut ifra den lille inntekten jeg fikk fra ekstrajobben min.

Så nå står jeg her som 21 år, ferdig utdannet og 'klar for arbeid', men så syk at jeg ikke kommer ut av huset, og med en månedlig inntekt på 4000,-

Jeg er gift, men vi er avhengig av begges inntekt for at tingene skal gå rundt, vi har hus, hund, to biler, strøm, gjeld og alt som alle andre også har.

Selvfølgelig er det ikke holdbart for meg å gå sånn her, jeg gråter hele tiden og får ikke sove om natten, jeg er alt fra klar til jobb om morgenen, og at det er så mye økonomiske problemer gjør det mange ganger verre.

Så jeg trenger hjelp..

Har snakket masse med Nav, men saksbehandleren min er helt grusom. Hun får meg bare til å gråte når jeg snakker med henne, og jeg måtte utnevne mannen min som fullmektig slik at vi i hvert fall kommer noen vei med dette her. Hun opplyser meg ikke om mine rettigheter og nekter å hjelpe meg på noen som helst måte.

Depresjon er nemlig ikke noen sykdom, jeg mangler bare motivasjon!

Tro meg - jeg hater å gå her hjemme helt alene. Kunne jeg jobbet hadde jeg vel gjort det!

Hva skal jeg gjøre? Er det noen her som kan noen som helst om sånt noe?

Jeg går på medisiner og får behandling så sånn sett går det jo framover, det er bare den økonomsike delen som står igjen. Jeg trenger å ha en form for stabilitet for å i det hele tatt kunne tenke på å bli bedre. Ikke ligge våken om natten og tenke oå om vi vil ha penger til å beholde huset neste måned eller om vi må gi fra oss den nydelige hunden vår...

Vi vurderte å søke om arbeidsavklaringspenger, men har jeg i det hele tatt mulighet for dette? Finnes det evt. noe annet? Hva trenger jeg i så fall av dokumentasjon og hva må jeg ellers gjøre?

Jeg er ikke ufør, jeg trenger bare litt tid. Jeg har jo blitt relativt bra av dette før, så jeg vet jo at det kommer...

Utrolig takknemmelig for de svar jeg evt. får, jeg vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre...

Rain

[Gjest ..]

jeg kan desverre ikke mye som er nyttig for deg å vite, men jeg vil bare si stå på og lykke til! jeg håper alt ordner seg for deg og det gjør det helt sikkert. ikke gi opp

[Gjest Bjørn82]

Jeg vet ikke helt hvor jeg skulle skrive dette, men jeg prøver her også får moderatorene bare flytte det hvis det er feil.

Jeg er så langt nede nå og det er ikke mye hjelp å få. Jeg håper virkelig at noen som kan litt om systemet og Nav leser dette slik at de kan hjelpe.

Jeg har nå en vond depresjon for annen gang på 3 år. Jeg har en mer eller mindre kronisk depresjon som blir verre i perioder, og jeg har en av disse nå. Jeg er sykmeldt og har vært det siden mai.

Problemet er at jeg har vært student over en tid, (ble ferdig med eksamen for et par uker siden mot all formodning) og har da mottatt et ganske stort månedlig stipend i tillegg til at jeg har jobbet ved siden av. Sykepengene mine blir derimot beregnet ut ifra den lille inntekten jeg fikk fra ekstrajobben min.

Så nå står jeg her som 21 år, ferdig utdannet og 'klar for arbeid', men så syk at jeg ikke kommer ut av huset, og med en månedlig inntekt på 4000,-

Jeg er gift, men vi er avhengig av begges inntekt for at tingene skal gå rundt, vi har hus, hund, to biler, strøm, gjeld og alt som alle andre også har.

Selvfølgelig er det ikke holdbart for meg å gå sånn her, jeg gråter hele tiden og får ikke sove om natten, jeg er alt fra klar til jobb om morgenen, og at det er så mye økonomiske problemer gjør det mange ganger verre.

Så jeg trenger hjelp..

Har snakket masse med Nav, men saksbehandleren min er helt grusom. Hun får meg bare til å gråte når jeg snakker med henne, og jeg måtte utnevne mannen min som fullmektig slik at vi i hvert fall kommer noen vei med dette her. Hun opplyser meg ikke om mine rettigheter og nekter å hjelpe meg på noen som helst måte.

Depresjon er nemlig ikke noen sykdom, jeg mangler bare motivasjon!

Tro meg - jeg hater å gå her hjemme helt alene. Kunne jeg jobbet hadde jeg vel gjort det!

Hva skal jeg gjøre? Er det noen her som kan noen som helst om sånt noe?

Jeg går på medisiner og får behandling så sånn sett går det jo framover, det er bare den økonomsike delen som står igjen. Jeg trenger å ha en form for stabilitet for å i det hele tatt kunne tenke på å bli bedre. Ikke ligge våken om natten og tenke oå om vi vil ha penger til å beholde huset neste måned eller om vi må gi fra oss den nydelige hunden vår...

Vi vurderte å søke om arbeidsavklaringspenger, men har jeg i det hele tatt mulighet for dette? Finnes det evt. noe annet? Hva trenger jeg i så fall av dokumentasjon og hva må jeg ellers gjøre?

Jeg er ikke ufør, jeg trenger bare litt tid. Jeg har jo blitt relativt bra av dette før, så jeg vet jo at det kommer...

Utrolig takknemmelig for de svar jeg evt. får, jeg vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre...

Rain

Jeg kan ingen ting om rettigheter og NAV. Men jeg vet at det kan være veldig lurt å kvitte seg med en av bilene dere har siden det er mange utgifter knyttet opp imot bil.

[AnonymBruker]

Jeg kan ingen ting om rettigheter og NAV. Men jeg vet at det kan være veldig lurt å kvitte seg med en av bilene dere har siden det er mange utgifter knyttet opp imot bil.

Ja, selvfølgelig.. Vi har desverre ikke hatt mulighet til det før fordi vi har pendlet i to forskjellige retninger. Men blir jeg gående hjemme litt ( ) så må vi finne ut av en løsning sånn at vi kan selge den dyreste bilen. Har en del gjeld på den også..

Rain

[Gjest Bjørn82]

Ja, selvfølgelig.. Vi har desverre ikke hatt mulighet til det før fordi vi har pendlet i to forskjellige retninger. Men blir jeg gående hjemme litt ( ) så må vi finne ut av en løsning sånn at vi kan selge den dyreste bilen. Har en del gjeld på den også..

Rain

Jepp, det vil jeg anbefale dere å gjøre så fort som mulig ettersom en bil aldri øker i verdi. (Med unntak av særdeles sjeldne biler)

Og det er jo alltid mulig å kjøpe seg en ny bil eller en lik bil når økonomien tillater det. Er bedre å ha en bil og mindre bekymringer enn å ha to biler med masse bekymring. Men uansett så må dere ha lykke til og til deg god bedring.

[AnonymBruker]

Jepp, det vil jeg anbefale dere å gjøre så fort som mulig ettersom en bil aldri øker i verdi. (Med unntak av særdeles sjeldne biler)

Og det er jo alltid mulig å kjøpe seg en ny bil eller en lik bil når økonomien tillater det. Er bedre å ha en bil og mindre bekymringer enn å ha to biler med masse bekymring. Men uansett så må dere ha lykke til og til deg god bedring.

Tusen takk.

Rain

[AnonymBruker]

Du har faktisk ikke krav på noe særlig når du har vært student, sannsynligvis har du heller ikke rett på dagpenger fordi du ikke har tjent nok. Da er sosialen alternativet, og da må du først kvitte deg med unødige utgifter som f.eks bil. Dessuten har din man forsørgerplikt ovenfor deg når dere er gift, så du har rett og slett ikke så mye du kan kreve. Det beste er å finne se gen eller annen jobb man kan kalre, på tross av sykdom. Ellers må du kutte utgiftene.

[Tropic]

Jeg kan veldig lite dessverre, men det jeg vet er at du kan få sykepenger via lånekassen (Det du tidligere hadde i stipend/lån) men vet ikke hvordan du fikser dette, tror du må snakke med lånekassen?

Ellers har du nok bare krav på de 4000 som du hadde i lønn fra nav. Siden du er gift har også mannen din forsørgerplikt for deg så du har nok ikke krav på penger fra gamle sosialen, der får du vel heller ikke penger om du eier bil.

Kan dessverre ikke så mye, tenkte bare å dele det lille jeg vet.

Lykke til!

[CoffeeCup]

Først og fremst: Det ordner seg, slapp av og ta en ting av gangen. Prøv å ikke tenke for langt frem i tid nå når du har det slik.

Du sier du ikke er ufør-jeg vil si jo. Du sier du er deprimert, det ER en sykdom, noe du må ta hensyn til. Akkurat nå må du gjøre det du trenger, for å komme sterkere tilbake!

Jeg er ikke sikker på hva du har krav på, men tror det er arbeidsavklaringspenger. Jeg syns du bør skaffe deg en ny saksbehandler, slik hun oppførte seg har hun ikke lov til. Hun er pliktig til å opplyse deg om dine rettigheter. Snakk med legen din og få sykemelding, hvis ikke du har det. Hvis du bare er sykemeldt for den 40% stillingen din, bør du få deg 100% sykemelding.

Det er ikke NAV saksbehandlere som skal sette diagnose på deg, det er fastlegen. Den tiden vi lever i nå, bør alle vite at depresjon kan være veldig pregende, men desverre er ikke alle helt oppdatert.

Jeg håper det ordner seg for deg Som sagt, ta en ting om gangen! Dette klarer du!

[Bringebærjenta]

Jeg kjenner meg på en måte litt igjen. Jeg har også store problemer med nav som ikke betaler meg sykepengene mine. Jeg er deprimert og går i behandling, men har ikke fått sykepenger på over to måneder. Begynner å bli litt desperat nå, men legen min har ringt nav, jeg har ringt, saksbehandler er borte, ringer ikke opp igjen.

Det er tungt, og alt krever 20 ganger mer av deg når du er deprimert i tillegg.

Jeg vil bare gi deg en klem og håpe at du (og jeg) kommer ovenpå snart.

[rigelgutten]

Kjære deg

Du har en depresjon som gjør at du ikke er i stand til å jobbe. Dette er en sykdom,og du har helt klart rett på arbeidsavklaringpenger. Du må gå til legen din å få en attest på dette å vise fram til Nav,da går dette i orden. Jeg gikk selv 3 år uten penger ,da jeg hadde alvorlig depreesjon. Klarte ikke gå ut av huset,klarte derfor ikke gå på Nav,og iallefall ikke sette meg inn i regler. De holdt tilbake alt av rettigheter,de kunne ikke hjelpe meg over tlf (jeg hadde sterk angst og klarte ikke gå ut ) Har et stort hav til Nav. Selvfølgelig skal du ikke kvitte deg med hverken hund eller bil. Stå på,alle regler står på nav sin side. Fastlegen din må da vite om dette?

[liv]

Du kan søke AAP ja, om du ikke får det innvilget grunnet kort sykdomsforløp eller ikke syk nok kan du søke kvalifiseringsprogrammet.

[AnonymBruker]

Høres ut som du har min gamle saksbehandler! En måned etter at jeg ble sykmeldt (utbrent av studier) spurte hun om ikke jeg var klar for å jobbe igjen. Jeg hadde fått angst av utbrentheten og ble ikke akkurat noe bedre av saksbehandleren. Jeg fikk også beskjed om at jeg måtte gå på sosialen, og at jeg ikke hadde rett på AAP, noe som var helt feil.

Om du har mulighet til det, bør du bytte adresse så du får et annet navkontor og dermed ny saksbehandler. Kanskje du kan ha adresse hos foreldrene dine eller noe lignende. Jeg flytta inn hos kjæresten min og fikk endelig en saksbehandler som virka. Det er dessverre slik at Nav fungerer bedre på større steder. På navkontoret jeg har fått nå, har de ressurser nok til å gi folk karriereveiledning, hjelp til videreutdanning, hjelp inn i en ønsket karriere... Ting jeg ikke visste fantes fordi min første saksbehandler ikke ga meg noe info om noe.

Du må fylle ut skjema om AAP, det finner du her:

https://www.nav.no/Om+NAV/Skjemaer/Privatpersoner/vedleggsveileder?key=229735&languagecode=53

Legg ved legeerklæring og, hvis du har det, erklæring fra psykolog.

Man må dessverre være veldig frisk for å få lov å være syk. Du må sette deg inn i loven om arbeidsavklaringspenger og finne paragrafene som gir deg rett, for du kan ikke stole på at saksbehandleren gjør dette. Få hjelp av mannen din. Be ham lete her:

http://www.nav.no/rettskildene/forskrift/F20100210-152

Prosessen tar tid, men når de først utbetaler, vil de gjøre det tilbakevirkende. Jeg ble sykmeldt i juni, fikk penger i november og fikk en kjempesum som var helt fra august.

Du er IKKE alene om dette. Hvis du bor et sted det fins et aktiv-på-dagtid-tilbud så vil jeg anbefale deg å gå dit, for da får du se at det fins veldig mange "normale" folk som er tilknytta nav og bare ikke kan jobbe akkurat nå. De har alt fra klatrekurs til yoga.

http://www.aktivdagtid.no/ - for Akershus

http://www.idrett.no/krets/oslo/prosjekter/aktivdagtid/Sider/Aktivp%C3%A5dagtid.aspx - for Oslo.

Lykke til! Håper du finner ut av dette og får ordna din økonomiske situasjon

[Dragonfly84]

Hvordan går det med deg?

[AnonymBruker]

Hei dere. Får ikke multisitat til å virke, så da får jeg skrive flere innlegg.

Men TUSEN TAKK for mange fine svar, det er veldig oppmuntrende. Synes det er leit å se at flere er i samme situasjon, selv om det på en måte også er godt å høre at man ikke er alene..

Kjære deg

Du har en depresjon som gjør at du ikke er i stand til å jobbe. Dette er en sykdom,og du har helt klart rett på arbeidsavklaringpenger. Du må gå til legen din å få en attest på dette å vise fram til Nav,da går dette i orden. Jeg gikk selv 3 år uten penger ,da jeg hadde alvorlig depreesjon. Klarte ikke gå ut av huset,klarte derfor ikke gå på Nav,og iallefall ikke sette meg inn i regler. De holdt tilbake alt av rettigheter,de kunne ikke hjelpe meg over tlf (jeg hadde sterk angst og klarte ikke gå ut ) Har et stort hav til Nav. Selvfølgelig skal du ikke kvitte deg med hverken hund eller bil. Stå på,alle regler står på nav sin side. Fastlegen din må da vite om dette?

Tusen takk for informativt og hyggelig svar. Jeg håper du har rett og vi har bestemt oss for å søke på AAP. Vi (jeg) har time hos legen neste uke og skal prøve å fikse det vi mangler da.

Rain

[AnonymBruker]

Du kan søke AAP ja, om du ikke får det innvilget grunnet kort sykdomsforløp eller ikke syk nok kan du søke kvalifiseringsprogrammet.

Kunne du forklart hva dette er?

Og kan jeg spørre hvordan de vurderer om man er 'syk nok'? Hvis du vet det?

Rain

[AnonymBruker]

Høres ut som du har min gamle saksbehandler! En måned etter at jeg ble sykmeldt (utbrent av studier) spurte hun om ikke jeg var klar for å jobbe igjen. Jeg hadde fått angst av utbrentheten og ble ikke akkurat noe bedre av saksbehandleren. Jeg fikk også beskjed om at jeg måtte gå på sosialen, og at jeg ikke hadde rett på AAP, noe som var helt feil.

Om du har mulighet til det, bør du bytte adresse så du får et annet navkontor og dermed ny saksbehandler. Kanskje du kan ha adresse hos foreldrene dine eller noe lignende. Jeg flytta inn hos kjæresten min og fikk endelig en saksbehandler som virka. Det er dessverre slik at Nav fungerer bedre på større steder. På navkontoret jeg har fått nå, har de ressurser nok til å gi folk karriereveiledning, hjelp til videreutdanning, hjelp inn i en ønsket karriere... Ting jeg ikke visste fantes fordi min første saksbehandler ikke ga meg noe info om noe.

Du må fylle ut skjema om AAP, det finner du her:

https://www.nav.no/Om+NAV/Skjemaer/Privatpersoner/vedleggsveileder?key=229735&languagecode=53

Legg ved legeerklæring og, hvis du har det, erklæring fra psykolog.

Man må dessverre være veldig frisk for å få lov å være syk. Du må sette deg inn i loven om arbeidsavklaringspenger og finne paragrafene som gir deg rett, for du kan ikke stole på at saksbehandleren gjør dette. Få hjelp av mannen din. Be ham lete her:

http://www.nav.no/rettskildene/forskrift/F20100210-152

Prosessen tar tid, men når de først utbetaler, vil de gjøre det tilbakevirkende. Jeg ble sykmeldt i juni, fikk penger i november og fikk en kjempesum som var helt fra august.

Du er IKKE alene om dette. Hvis du bor et sted det fins et aktiv-på-dagtid-tilbud så vil jeg anbefale deg å gå dit, for da får du se at det fins veldig mange "normale" folk som er tilknytta nav og bare ikke kan jobbe akkurat nå. De har alt fra klatrekurs til yoga.

http://www.aktivdagtid.no/ - for Akershus

http://www.idrett.no/krets/oslo/prosjekter/aktivdagtid/Sider/Aktivp%C3%A5dagtid.aspx - for Oslo.

Lykke til! Håper du finner ut av dette og får ordna din økonomiske situasjon

Tusen takk for svar Håper du har det bedre nå!

Jeg har desverre ikke mulighet for å flytte, og jeg får nok ikke byttet adresse, familien min bor enten veldig tett eller veldig langt vekk. Kan prøve å bytte saksbehandler der jeg er nå, men når jeg snakket med NAV sist trodde de at dette mest sannsynlig ikke kom til å gå igjennom..

Tusen takk for linker også, jeg skal få mannen min til å se på det. Han er også temmelig frustrert, da det ser ut som om vi ikke kommer noen vei. Men nå håper jeg det skal bli en ordning snart!

Tror ikke de har noe slikt tilbud her, jeg har i hvert fall ikke fått høre om det ( ) Men jeg driver med arbeidsrettet tiltak nå, så jeg har et sted å gå tre ganger i uka. Kjører en time for å komme dit, men har vært veldig fornøyd hittil.

Rain

[liv]

Kunne du forklart hva dette er?

Og kan jeg spørre hvordan de vurderer om man er 'syk nok'? Hvis du vet det?

Rain

Kvalifiseringsprogrammet; http://www.nav.no/83388.cms

En vurderer om personen er mer enn 50% arbeidsufør på tidspunktet de søker. Det kan gjøres ved arbeidsutprøving om en er usikker, men vanligst er at legen og spesialistene anbefaller og nav etterfølger.

[AnonymBruker]

Er ikke så greit når man har vondt i viljen. Og ja, jeg mener de fleste som snakker om depresjon og angst og bla bla bla har nettopp bare vondt i viljen.

Tro meg: Jeg vet hvordan det er å føle seg langt nede, synes ting er vanskelig/umulige å forholde seg til, og at lyset i tunnellen ikke er der. Imidlertid bør du selv ta ansvaret for å komme deg ut av det. Ta deg sammen, sett i gang, det er ditt eget ansvar, og det må da være langt bedre å styre og ordne opp i sitt eget liv fremfor å være avhengig av allmisser fra staten ("oss andre")?

Argh, det er så mange som har det så altfor jævla enkelt i dette landet, "jeg har krav på", "jeg trenger", "jeg fortjener" "jeg har opparbeidet rett til", "jeg har betalt skatt i fire år så jeg har rett på at staten skal betale hus, bil, barn, mat, ferie og frisør for meg" osv osv...

[Dragonfly84]

Er ikke så greit når man har vondt i viljen. Og ja, jeg mener de fleste som snakker om depresjon og angst og bla bla bla har nettopp bare vondt i viljen.

Ta deg sammen, sett i gang, det er ditt eget ansvar, og det må da være langt bedre å styre og ordne opp i sitt eget liv fremfor å være avhengig av allmisser fra staten ("oss andre")?

Hva får deg til å tro at folk syns det er gøy å gå hjemme (og gå på veggen) og ikke kunne jobbe med noe de syns er interessant?? Hva får deg til å tro at ingen TAR ansvar??? Går til psykolog, prøver behandlinger, tenker på veien videre, på karriere og å tjene penger igjen. Tror du virkelig at folk VIL ha det sånn at de ikke får noe fornuftig ut av livet?? VIL ha angstanfall og bli utslitt av å gå på butikken?? Det er ikke bare å "ta seg sammen" når man har angst eller er deprimert. Det blir som å si til folk som har knekt beinet at de skal ta seg sammen! Det tar dessverre tid å bli frisk, akkurat som det gjør ved beinbrudd, og jeg skulle hvert fall gjerne sett at det bare var å "ta seg sammen" for å bli kvitt utbrenthet og angst. Skulle gjerne klart å jobbe i morra, jeg!

Folk som deg gjør det bare vanskeligere å være syk, for i tillegg til å jobbe med å prøve å bli frisk må man også takle folk som ikke tror en!

Endret 29. juni 2011 av Dragonfly84