Gå til innhold

Er det mulig å bli kastrert?


Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Som sagt, få henvisning til psykolog/psykiater. Om du skulle få ønsket ditt oppfylt så er jeg ganske så sikker på at du må ha en del samtaler om det på forhånd. Jeg forstår at dette er no du absolutt ikke ønsker å snakke om, men desto større aversjon du har mot å prate om det, desto viktigere tror jeg at det er for deg å snakkke om det!

Jeg gjenta; spør fastlegen om en henvisning. Du trenger ikke forklare hvorfor! Evt. bytt fastlege. Leger og psykologer har hørt det aller meste før, hver dag, så dette er ikke noe flaut!

Jeg får se hva jeg gjør. Jeg vet jeg ville bli sett på som gal av en psykolog hvis jeg tok det opp. Det enkleste ville vært hvis det var mulig å få gjennomført det helt anonymt (kanskje i utlandet?). Jeg vet at hvis jeg begynner å tenke på ting i kveld/natt så får jeg i alle fall ikke sove. Så jeg får tenke på det. Andre prater om det som det er noe godt, for meg er det ikke godt. Jeg får ikke noe godt ut av det. Jeg tviler på at andre forstår... Men du skal ha takk for svar i alle fall.

Skrevet

Jeg får se hva jeg gjør. Jeg vet jeg ville bli sett på som gal av en psykolog hvis jeg tok det opp. Det enkleste ville vært hvis det var mulig å få gjennomført det helt anonymt (kanskje i utlandet?). Jeg vet at hvis jeg begynner å tenke på ting i kveld/natt så får jeg i alle fall ikke sove. Så jeg får tenke på det. Andre prater om det som det er noe godt, for meg er det ikke godt. Jeg får ikke noe godt ut av det. Jeg tviler på at andre forstår... Men du skal ha takk for svar i alle fall.

Hva om en psykolog får deg til å skjønne at det godt, og gjør at du setter pris på det?

Det er jo positivt at du skjønner at en psykolog ville sett på deg som gal, for du har faktisk et psykologisk problem. Kanskje en psykolog/psykiater kan hjelpe deg å bli kvitt dette problemet. Ville ikke det være best?

Gjest Kevlarsjäl
Skrevet

Jeg foreslår at du tar tak i problemet. Ring fastlegen, avtal time. Forklar at du ønsker å kastreres fordi du tenker for mye på sex.

Fastlegen vil ta deg seriøst, og han vil ta tester, og styre og ordne. Han vil mest sannsynlig sende deg til psykolog uansett, for å utrede om du er mentalt klar for et slikt inngrep.

Så snakker du litt med psykologen, og kanskje dere finner en løsning uten kastraksjon. Kanskje de finner noen hormoner som kan hjelpe deg å roe ned sextankene litt. Kanskje de hjelper deg å forstå at å tenke på sex ikke er farlig eller teit. Kanskje de finner ut at du er en kandidat for kastraksjon. Men i det store og det hele vil du få mer ut av den prosessen enn å sitte og være ubekvem med din egen seksualitet.

Gjest Kevlarsjäl
Skrevet

Jeg får se hva jeg gjør. Jeg vet jeg ville bli sett på som gal av en psykolog hvis jeg tok det opp.

Ikke vær så pinglete da. En psykolog er en person du ikke kjenner, som får betalt for å ikke dømme deg, og som kan hjelpe deg. Hvorfor i helvete skal du la livskvaliteten din være lav, bare fordi du er redd fordi hva en person du ikke kjenner personlig skal tro om deg? Vedkommende sladrer ikke, og har absolutt null interesse av om du er gal/teit/rar. Den eneste interessen en psykolog har er å gjøre deg friskere til sinns, enten problemet er depresjon eller seksuallyst.

AnonymBruker
Skrevet

Frivillig kastrering er et ekstremt drastisk tiltak, spesielt hvis det gjelder kirurgisk kastrering. Du ofrer MYE - muligheten til å få barn, all gleden sex gir og sannsynligvis muligheten til å få et forhold (svært få kvinner vil holde ut i et livslangt, sexløst forhold). Før du gjør noe sånt med deg selv bør i det minste alle fysiske og psykiske årsaker til ditt tankemønster sjekkes ut. Jeg er ikke noe ekspert på området, men kan tenke meg at det kan skyldes hormonubalanse e.l., i tillegg til at det kan være psykiske faktorer til dette. Disse kan "fikses", og du burde seriøst sjekke opp i dette før du går hen og kapper av deg ballene.

Gjest Mankind
Skrevet

Jeg sliter med for mye sex-tanker. Jeg tenker for mye på sex. Jeg kan se en venn i en uheldig situasjon og få se litt mye av brystene hennes. Og selv om jeg ikke viser tegn til å ha lagt merke til de så går tankene i hodet løs på meg, "lurer på hvordan de er når hun er i senga, lurer på hvordan hun er i senga", osv. Det er ikke noe jeg vil, det er ikke en gang tanker jeg ønsker meg. De bare kommer. Jeg blir faktisk lei meg for at jeg tenker slik, jeg vil ikke se slik på venner eller kvinner jeg ikke er sammen med i det hele tatt. I tillegg føler jeg at jeg tenker alt for mye på sex og alt for lite på kjærlighet. Når jeg får fantasier i hodet så er det ikke det å holde om noen som jeg tenker på eller stryke noen over kinnet, kysse ømt og varmt og mykt, jeg tenker på. Det er bare rene tanker utelukkende på sex. Selv når jeg gjør det så føles det helt feil, og jeg vet det er feil. Etterpå angrer jeg så og ønsker jeg ikke ga etter for disse tankene.

Tanken min med kastrering er at da kan jeg i alle fall ikke få opp den mer. Og da vil jeg tenke mindre på sex. For min del er ikke det noe jeg akkurat vil savne. Faktisk omvendt, jeg ville bli så lettet over å endelig bli kvitt den delen som opptar alt for mye av min tid, av mitt liv.

Er det noen som vet om det er mulig? Jeg kan ikke ta det opp med min fastlege, han kjenner jeg personlig og har et for nært forhold til. Jeg har hatt han på besøk over en kopp kaffe flere ganger. Så han er ikke akkurat en person jeg vil ta opp dette med.

Hvorfor i all verden har du en fastlege som også er venn? Det er det dummeste valget du har gjort for å ikke få hjelp med ditt problem. Det første du bør gjøre er å bytte fastlege. Fastlegen er den som har hovedansvar for deg både fysisk og psykisk, og hvis du ikke kan ta opp pinlige ting der, så har du ingen fastlege.

Og nei, du ikke kan bli kastrert. Det finnes ikke kastrering av mennesker i vår del av verden lenger. Det finnes noen medisiner man kan få som reduserer hormonene, men de har alvorlige bivirkninger, blant annet diabetes, fedme, hjertesykdommer og potensielt kardiovaskulær død. Dessuten finnes det ikke medisiner som tar bort fantasiene. Du kan få medisiner som reduserer driften. Men de fjerner ikke tankene dine, kanskje blir tankene litt roligere, men noe av jobben må du faktisk gjøre selv også.

Anti-psykotika kan gjøre driften lavere, men om du får dette er vanskelig å si. Det må en psykiater avgjøre.

Gjest Mankind
Skrevet

Glemte å nevne at du kan også gå til klinisk sexolog for å snakke om dette. Psykologer har som regel ikke sexolog-utdanning. Men sexologer går ikke på frikortordningen så du må betale alt selv. Oppsøkte det selv pga pedofili. Men velger du sexolog trenger du ikke henvisning fra fastlegen. (som du uansett bør bytte!)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...