Når du har fått barn selv...

[makkapakka]

Før jeg fikk barn var jeg så opptatt av tantebarna mine og andres barn og kunne leke med dem og kose og lese bøker osv. Var ikke måte på hvor mye jeg ville være med og hjelpe til.

Da jeg fikk barn selv så var det akkurat som andres barn, ja, de er greie og hyggelige og fine osv.. men interessen for barna ble liksom borte. Har nok med eget. Jeg merket også at min unge får mindre oppmerksomhet av foreldre som har barn selv eller også innenfor familien.

Er det sånn det blir?

[Sota]

Før jeg fikk barn var jeg så opptatt av tantebarna mine og andres barn og kunne leke med dem og kose og lese bøker osv. Var ikke måte på hvor mye jeg ville være med og hjelpe til.

Da jeg fikk barn selv så var det akkurat som andres barn, ja, de er greie og hyggelige og fine osv.. men interessen for barna ble liksom borte. Har nok med eget. Jeg merket også at min unge får mindre oppmerksomhet av foreldre som har barn selv eller også innenfor familien.

Er det sånn det blir?

For meg er det helt omvendt. Var totalt uintressert i andres barn. Gadd ikke late som heller. Litt mer interessert nå som jeg har mitt eget. Gidder ihvertfall høre etter når folk snakker om dem.

[Lyra]

Klør ikke like mye i fingrene etter å holde på andre barn som før, men utover det er jeg like begeistret for barn som før. Fikk ei lita niese 3 uker etter jeg selv hadde født og syns det var kjempestas selv om jeg var helt nybakt mor selv

[Judge Judy]

Før likte jeg ikke barn i det hele tatt, og nå jobber jeg til og med i barnehage og synes det er verdens beste jobb. Så for meg var det helt omvendt.

[SummerJoy]

Motsatt for meg. Før jeg fikk barn selv var jeg ikke videre begeistret for barn. Hadde null interesse for dem også.. Føler jeg forstår dem på en helt annen måte nå, i tillegg er det interessant å sammenligne med mine egne.

[Mokkon83]

Motsatt for meg også

Mer interessert i tanteungene mine nå

[Rainbow]

Jeg er overhodet ikke interessert i andres unger nå, og vil ikke ha egne heller. Så håper nesten at jeg en eller annen gang vil få en litt økende interesse. Hvertfall når lillesøster får barn en gang. Alle snakker jo om barna sine, så det hadde vært hyggelig om det interesserte meg litt mer, hehe!

[Gjest imli]

Motsatt - eg er meir interessert i andres ungar no som eg har mine eigne.

[Ciara]

Motsatt for meg. Før jeg fikk barn selv var jeg ikke videre begeistret for barn. Hadde null interesse for dem også.. Føler jeg forstår dem på en helt annen måte nå, i tillegg er det interessant å sammenligne med mine egne.

Enig.

[Redbull]

Har alltid vært interessert i barn, og det har ikke forandra seg etter at jenta mi kom

[addict]

Jeg er ikke så veldig glad i andres barn som jeg ikke har relasjoner til. Hverken før eller etter jeg fikk min egen.

[AnonymBruker]

Å behandle barn forskjellig, er ikke det rasistisk? Jeg mener, det går jo på samme prinsipp som rasisme. Man mener de man er i slekt med er mer verdt enn andre.

[addict]

Å behandle barn forskjellig, er ikke det rasistisk? Jeg mener, det går jo på samme prinsipp som rasisme. Man mener de man er i slekt med er mer verdt enn andre.

Jeg regner med du er like overentusiastisk ovenfor alle personer du møter i hverdagen også? Og du behandler vel alle mennesker likt? Urettferdig at det bare er kjæresten din som får kos og klem!!!

Jeg mener ikke at andre barn er mindre verdt, men interessen er ikke der. Jeg er hyggelig mot alle barn, men jeg har ikke noe overdrevent behov for å ha de på fanget, leke meg dem eller kjøpe is til dem. Det har jeg dog ovenfor mitt barn og mine småsøsken.

Vil ikke akkurat kalle det for rasisme...

[AnonymBruker]

Var mer glad i og opptatt av barn før jeg fikk mine egne. men smårollinger er jeg fortsatt intr i.

[AnonymBruker]

Å behandle barn forskjellig, er ikke det rasistisk? Jeg mener, det går jo på samme prinsipp som rasisme. Man mener de man er i slekt med er mer verdt enn andre.

Jeg tror du mener diskriminering. Rasisme går ut på å se ned på mennesker med en annen rase.

Rasisme

Diskriminering

[Gjest imli]

Eg trur alle mennesker er meir glad i sine eigne ungar enn andres - noko anna ville ha vore naturstridig. Det er slett ikkje diskriminering.

[Gjest Gjest_Michelet]

For meg er det helt omvendt. Var totalt uintressert i andres barn. Gadd ikke late som heller. Litt mer interessert nå som jeg har mitt eget. Gidder ihvertfall høre etter når folk snakker om dem.

samme her :gjeiper:

[Kooko]

har aldri likt barn og det har ikke endret seg etter jeg fikk jenta mi, desverre, har ikke noe større interesse med tantebarna men synes det er litt kjekkere siden de er blitt eldre... MEN jeg merker at selv om jeg liker ikke barn, har jeg utviklet en større "toleranse" for de (i hvertfall NOE toleranse...)

Gruer meg skikkelig på når vi skal holde barnebursdag med en haug av små barna...

[Gjest Gjest]

Jeg har ikke barn og har vært frivillig barnløs lenge, og er stort sett uinteressert i barn jeg ikke kjenner (elsker niesen min og liker venners barn). Bor i et område med mye unger, og synes de bråker mye, men også tilfører nabolaget mye positivt liv (og de fleste av dem er ganske søte). Nå er jeg i en situasjon hvor det kan være aktuelt å få egne barn, og jeg kjenner at det bidrar til at jeg "løsner" mer ovenfor barn generelt. Så jeg tror at om jeg får egne barn vil jeg bli mer positivt innstilt og interessert i andre barn også. Samtidig kan det jo hende jeg får mindre tid til f eks å være barnevakt for niesen min en periode.

Er forresten null interessert i spebarn og håper alltid jeg slipper å holde andres nyklekte babyer Bare niesen min jeg synes har vært nydelig fra første dag...

[AnonymBruker]

Ser det er flere her som i utgangspunktet ikke liker barn, som nå har fått barn. Det gjør meg nysgjerrig på hvorfor dere bestemte dere for å få barn likevel? Selv liker jeg barn, men synes at det alt i alt virker såpass stressende at jeg ikke er helt overbevist på om jeg vil ha barn selv enda....