Slutte å snuse

[AnonymBruker]

Jeg er ei jente på 21 år, har snust siden . . . aner ikke, leeenge. Jeg er ekstremt avhengig av det mye verre en noen andre jeg kjenner, de fleste rundt meg snuser. Jeg har prøvd å slutte flere ganger. Men jeg får det ikke til, jeg blir helt j****g, panikk lignende anfall. Bare tanken på å slutte får meg til å gråte, da mener jeg skikkelig hylgrine, ikke en liten tåre i øyekroken.

Jeg snunser skuf xtra sterk porsjon, og snuser omtrent halannen til to bokser dagen! Jeg er så avhengig at det ødelegger hverdagen min, jeg får panikk om jeg ikke ser snusboksen ved første øyekast. Ligger jeg for lenge før jeg får såve så må jeg opp får å snuse, har helldigvis ikke gjort det til vane å sove med snuns, selv om det hender. De fleste i familien min vet at jeg snuse, men det gjør ikke mormoren min. Et besøk hoss henne er smertefullt, og jeg må snike meg inn på badet for å få ha en snuns, bare en liten stund.

Jeg har bestemt meg for å slutte i løpet av sommeren, har ikke satt en dato enda. Har fått samboeren min til å bli med å slutte, han synes jeg er så ekstrem at han gjør hva som helst for at jeg skal slutte.

Jeg trenger hjelp, jeg aner ikke hvordan jeg skal få til dette, jeg er generellt en veldig stressende og bekymrende person og jeg klarer overhodet ikke å slappe av uten snus. Noen som har sluttet, enten med røyk eller snuns som har gode tips? Jeg har hørt at det finnes en røyketelefon, lurer på hva de driver med? Nikotin plaster? fås det på dagligvare butikkene eller må jeg til apoteket? Hjelper dette, noen erfaringer?

Huff, skjenner jeg stresser veldig, har fortalt til flere folk nå, jeg er nøtt til å klare det.

[AnonymBruker]

Jeg slutta å snuse for to år siden, og det var vanskelig, men utrolig deilig når det var over! Jeg prøvde å trappe ned, men det fungerte ikke for meg, det var bare å lure seg selv. En venninne av meg sluttet å snuse med nikotinpastiller/plaster/tyggis. Disse nikotinpreparatene døyvet det verste mens hun kvittet seg med snusvanen, også tok hun avvenning av preparatene etterpå. Selv sluttet jeg bare tvert. Jeg var så lei og hadde tenkt på det lenge. Det var ganske jævli, fikk bomull i hodet, svettet, følte meg syk og deprimert. Jeg hadde et mål om å holde ut "en dag til" også fokuserte jeg på at gårsdagens pine ville være bortkastet hvis jeg sprakk. Det er ille, det gjør vondt, men det går over. Anbefaler deg å bruke røyketelefonen eller andre venner og kjente, gjerne noen som har sluttet selv, som kan støtte deg og minne deg på hvor flink du er, og på at plagene gir seg, og da er det bare fryd og gammen!

Lykke til! Når jeg klarte det kan alle klare det!!!

[Rainbow90]

Jeg jobber med å slutte nå. Ekstra sterk hele veien her de siste 4 årene. Inngikk et veddemål med to andre for å øke motivasjonen. Snuste ikke like mye som deg, gikk kanskje en halv boks om dagen. Men jeg begynte å merke det på tannkjøttet..

Sist lørdag var det slutt med go'snusen og frem med pastiller. Kjøpte Mocca, rett og slett fordi humøret mitt ble som en jojo og det gikk utover folk og dyr rundt meg. Etter en uke med Mocca og pastiller er håpet om å slutte helt, enda større. Dette skal jeg klare. De jeg vedder med benytter nikotinfri snus og gjør det bra :-) Mentholpastiller er en hit!

[Surriball]

Jeg har aldri snust eller røyka selv, så jeg vet ikke helt om jeg kvalifiserer til å gi deg et godt svar, men:

Kjæresten min slutta nettopp å snuse, fordi vi reiste på hytta i pinsen og han glemte igjen snusen sin hjemme. Det var ingen åpne butikker i nærheten på lenge, og han hadde måttet kjøre en time tur/retur for å kjøpe på bensinstasjon. Ettersom han ikke gadd det, bestemte han seg for å holde ut de dagene det var snakk om før den nærmeste butikken åpnet.

I løpet av de par dagene han ikke hadde snus tilgjengelig snakket han en del om snus og tenkte ganske masse på det, men han fant ut at han egentlig hadde det ganske fint likevel. Spesielt hvis han hadde noe å knaske på (tyggis, pastiller, osv) og noe å holde på med. Så vi gikk på tur, spilte spill og så film. Og han kom fram til, helt av seg selv, at han ville slutte, fordi det gikk så greit. Etter to-tre dager var suget borte.

Tror det gikk så greit for ham fordi han hadde villet slutte en god stund allerede, og fant ut helt av seg selv at alt ligger i hodet. Etter noen dager trenger ikke kroppen lenger nikotinet. Han hadde snust en del år før han slutta.

Nå skal det jo sies at han ikke har vært snusfri så fryktelig lenge, men vi er enige om at det er helt bortkasta dersom han begynner på igjen. Og så vet alle at han har slutta. Vi får se, jeg har tro på at det varer.

Jeg tror trikset er å si det til mange, sånn at du føler at du MÅ slutte, pluss at du må holde ut de første dagene slik at suget gir seg og du innser at du faktisk klarer deg fint uten.