Hvordan kan dette være gunstig for barna?

[Gjest Tyngi]

Barna er 1 og 3 år og mor har hovedomsorgen mens far har barna annenhver helg samt eldste på overnatting en dag i uka.

Mor flytter 37 mil og far krever 50/50 deling hvor barna skal være 2 uker hos far og 2 uker hos mor. Hvordan kan dette være barnas beste?

På forhånd takk for innspill!

[johoo]

det er i prinsippet til barnets beste å ha god kontakt med begge foreldrene, dersom ikke en av dem er spessielt uegnet. at mor flytter 37 mil derimot, synes jeg ikke noe om!

[Sulosi]

Utover kontakt med begge foreldre?? Kan ikke se noe gunstig i en slik ordning. Hva med barnehage og skole??? Hva med venner og fritidsaktiviteter??

[AnonymBruker]

Veldig korttenkt av foreldrene. Én ting er hva som fungerer nå, når de er så små (da sett bort fra all reisingen for barna, og at det faktisk for så små barn er ganske ugunstig å gå hele to uker uten å se den andre forelderen), men hva når de begynner å slå rot i et vennemiljø? Synes dette høres ut som en meget dårlig løsning man skal ha veldig, VELDIG gode grunner til å gå for. Kan egentlig ikke komme på en eneste grunn.

[Kosemose]

Jeg tror ikke det er bra for en ettåring å bo 50/50. Så små barn bør ha mer stabilitet, uansett om foreldrene bor 37 mil fra hverandre eller 5 km. Jeg syns det høres ille ut at mor flytter så langt fra far, men vi vet jo ikke hva som ligger til grunn. 50/50 er slitsomt for barn, og en forutsetning for at det skal fungere er at foreldrene har et godt samarbeid og at de bor i samme skolekrets. Hvis far motsetter seg at mor skal flytte så langt og samtidig ha 50/50 spår jeg at han vil ha en meget god sak, sånn uten å vite alle andre variabler i saken.

[kaprifolen]

Siden mor flytter, burde far få hovedomsorg, så lenge begge er egnede omsorgspersoner.

[Gjest Gjest]

Problemet i denne saken er ikke at far krever 50/50, men at mor flytter 37 mil.

Jeg ser for meg 2 løsninger på dette:

a) Far får eneomsorgen og mor har samvær i ferier

b) Far får gjennom kravet om 50/50 for å beholde mor i nærheten av barna.

[Lady Stardust]

Etter å ha vært et 50/50-barn i mange år vil jeg fraråde alle denne ordningen, med mindre foreldrene bor omtrent vegg-i-vegg. Utrolig stressende, i stedet for å ha ett hjem, følte jeg meg ikke hjemme hverken hos mor eller far. Følte at jeg bodde i en koffert.

[Gjest Bjørn82]

Jeg tror og synes far bør ha hovedomsorgen for barna i dette tilfellet. For det første bor han fortsatt i barnas vante omgivelser og han må være en god omsorgsperson ettersom han skal ha 50% av omsorgen for barna. Er det ikke bedre at far beholder omsorgen og mor er den som ser barna i ferier og fritid slik fedre har gjort i all tid?

[Gjest Klukka]

Jeg synes det er urettferdig at mor faar saa mye pes for aa ville flytte. Kvinner blir altfor lett laast fast. Far faar flytte etter hvis han synes det er viktig aa ha saa mye samvaer med barna.

Jeg maa faa nytt tastatur.

[Nuttery]

Etter å ha vært et 50/50-barn i mange år vil jeg fraråde alle denne ordningen, med mindre foreldrene bor omtrent vegg-i-vegg. Utrolig stressende, i stedet for å ha ett hjem, følte jeg meg ikke hjemme hverken hos mor eller far. Følte at jeg bodde i en koffert.

Det spørs hvordan 50/50 ordningen er. En av vennindene mine hadde 3 dager hos mor, 3 dager hos far, 3 dager hos mor, 3 dager hos far, så HUN hadde mye flytting.

Min andre venninde hadde 1 uke hos mor, 1 uke hos far, og 2 uker hos hver i sommerferien. Det gikk mye bedre. Det var ganske langt (1 mil) mellom hver, men det gikk nå greit for hun hadde hver sine ting hos hver forelder bortsettfra toalettmappe osv, og ville hun ha noe hos den ene tok hun det med seg når hun dro.

[Sulosi]

Tenker at retten vil være intressert i hvorfor mor skal flytte og om fars krav kun er for å sabotere flyttingen for mor eller om det er fordi han virkelig vil ha barna 50/50.

Ellers har jeg aldri hør om rettslige vedtak som sier at ett åringer skal være 50/50 hos mor/far.

[AnonymBruker]

Etter å ha vært et 50/50-barn i mange år vil jeg fraråde alle denne ordningen, med mindre foreldrene bor omtrent vegg-i-vegg. Utrolig stressende, i stedet for å ha ett hjem, følte jeg meg ikke hjemme hverken hos mor eller far. Følte at jeg bodde i en koffert.

Barn opplever nok dette veldig ulikt. Noen føler det stressende som deg, andre trives med ordningen.

Min mann har en datter som først hadde 50/50-ordning, med en uke hos hver. Så gikk det over til helgesamvær pluss tilfeldige dager når datteren ønsket det, mest for at jenta skulle slippe å flytte så mye fram og tilbake. For noen måneder siden ba jenta selv om å gå tilbake til 50/50 i en alder av 13 år, en alder der det vanligvis går andre veien, altså at barna ber om å bo mer fast et sted.

Min stedatter har en veldig fri ordning da. Økonomisk og formelt sett bor hun fast hos mor, far betaler bidrag deretter og mor får barnetrygd og skatteklasse to. Dette er gjort for at datteren skal ha frihet til å velge selv hvor hun vil være i størst mulig grad. Siden vi ikke lager noe styr rundt økonomi og slikt så kan hun være stort sett hvor hun vil. Type ni dager hos far, tre dager hos mor, fem dager hos far, åtte dager hos mor osv. Hun får lov å bestemme dette i stor grad selv, og det trives både hun og vi voksne med.

Men hun sier selv at hvis det ikke hadde vært så fritt så ville hun valgt en uke hos far og en uke hos mor. Jeg tror dette har to hovedårsaker: Hun trives hos begge foreldre og vil derfor tilbringe tid med begge. Og når hun bytter på denne måten så blir det mindre ampert på hjemmebane (tenåringshormoner som flyter over) siden hun får en "pause" fra den irriterende forelderen (som veksler mellom å være mamma og pappa).

Så det KAN være en fordel med 50/50. Men i det tilfellet ts beskriver er jo barna veldig små, og da tror jeg ikke 50/50 er bra. De trenger stabilitet både for grensesettingen og for å føle trygghet. 13-åringen hos oss er jo på mange måter "ferdig oppdratt" i den forstand at hun vet godt forskjell på rett og galt, hun vet at foreldrene er der for henne alltid og hun har lært å være selvstendig. I årene framover handler det mer om finpussen og det å lose henne noenlunde greit gjennom de turbulente tenårene. Den grunnleggende oppdragelsen har hun fått. Jeg tror barn som får en 50/50-ordning i veldig ung alder er avhengig av et eksepsjonelt godt samarbeid mellom foreldrene for at dette skal fungere. Hvis man har forskjellige regler og grenser på hvert sted så vil brna kunne bli veldig forvirret og frustrerte. Samtidig er de så små at de vil ha vanskeligere med å skjønne at mamma og pappa er glad i dem selv om de ikke treffes på en heeeeel lang uke (ei uke er en evighet for en toåring).

[johoo]

Jeg synes det er urettferdig at mor faar saa mye pes for aa ville flytte. Kvinner blir altfor lett laast fast. Far faar flytte etter hvis han synes det er viktig aa ha saa mye samvaer med barna.

Jeg maa faa nytt tastatur.

Seriøst? jeg synes menn har så dårlige rettigheter ang barnene etter eks skilsmisse. en mann som ønsker å være tilstede for barnet sitt er fantastisk! Far vil sannsynligvis ikke flytte, han har da et liv der han bor. Måtte mor ha flyttet etter om far ville flytte? Nope!

Synes dette er fryktelig egoistisk av moren!

[AnonymBruker]

Jeg flyttet 30 mil når jeg ble skilt. Faren flyttet han også så fort han klarte å ordne seg med jobben. Nå har han hun i samme skolekrets og leier et lite rom i Oslo sammen med et par kolleger som også pendler.

Hos oss var det aldri noen krangel, jeg ville hjem til familien og ha støtte rundt meg og barna. Faktisk det eneste vi ikke kranglet om i den tida.

[Gjest Løk]

Seriøst? jeg synes menn har så dårlige rettigheter ang barnene etter eks skilsmisse. en mann som ønsker å være tilstede for barnet sitt er fantastisk! Far vil sannsynligvis ikke flytte, han har da et liv der han bor. Måtte mor ha flyttet etter om far ville flytte? Nope!

Synes dette er fryktelig egoistisk av moren!

Du har ikke barn og vokste ikke opp i skilsmissefamilie.