Kan jeg nekte å passe niesene/nevøene mine?

[AnonymBruker]

Etter at jeg ble mistenkt for å ha vært slem mot lillesøsteren min(vold og misbruk)noe som ikke var sant likevel, orker jeg ikke ha noe med andres barn å gjøre lenger.

Jeg kan fint være med andres barn når foreldrene eller andre voksne er tilstede, men jeg orker ikke passe andres barn alene.

Søskene mine spør om jeg kan passa barna ders, men jeg sier nei, orker ikke å bli beskylt for noe jeg ikke har gjort.

Søskene mine blir sure, og de skjønner ikke hvorfor jeg ikke vil.

Dette har gått veldig inn på meg...

[AnonymBruker]

Jeg kan ikke si så veldig mye TS annet enn at jeg forstår deg virkelig, jeg har opplevd lignende selv. Og jeg skjønner godt det er vondt. :-(

[Chiyo]

Selvfølgelig kan du si nei. Det er dine søsken sine barn, ikke dine.

De kan ikke ta det som et selvfølge at andre skal passe barna sine.

[Gjest pysepusen]

Du kan si nei så mye du vil! Ingen kan tvinge deg til å passe barna sine eller bli sure for at du ikke vil.

[Gjest Bjørn82]

La dem bli sure om de ikke forstår hvorfor du ikke vil.

Det er deres problem, men de kan ikke tvinge deg til å passe dem.

[kaprifolen]

Selvsagt kan du si nei! Men for forholdets skyld, kunne det vel vært greit å forklare hvorfor?

[Gjest Emo Fisk]

Selvfølgelig kan du si nei. Det er ingen som kan tvinge deg til å passe andres barn, og jeg hadde aldri forventet at søsken skulle gjøre det for mine heller. Men jeg tror det hadde vært fint å få forklart situasjonen. Da skjønner man jo med engang at dette ikke handler om at du ikke "gidder" eller ikke "er glad i", men at du har hatt en forferdelig opplevelse du ikke vil at skal gjentas.

[flickan]

Jeg er vant til at man stiller opp for hverandre i min familie, og jeg må innrømme at jeg hadde blitt lei meg om søsken/foreldre aldri sa ja til å være barnevakt, spesielt om det for meg virket å være tilsynelatende "uten grunn". Da ville min terskel for å stille opp på andre ting de måtte trenge hjelp til blitt høyere. Ikke fordi jeg forventer at andre skal passe mine barn eller at jeg ikke tar ansvaret for de selv, men det er klart at noen ganger er vi avhengig av barnevakt for å kunne være med på sosiale sammenkomster. F eks skal vi i bryllup i sommer, og hvis vi ikke har barnevakt, kan vi ikke dra. Nå mener jeg ikke med dette at det er min families ansvar å sørge for vårt sosiale liv, men som sagt er jeg vant til at vi hjelper og stiller opp for hverandre i ulike sammenhenger. Jeg gjør det med glede for mine søsken om det er noe de trenger hjelp til, og forventer delvis at det skal gå begge veier.

MEN, når det er sagt, så skjønner jeg at du kvier deg, og jeg tror at hvis du forklarer situasjonen for dem, så vil de også skjønne det. Hvis du ikke sier noe, antar de kanskje at du bare er uinteressert i å hjelpe/bli kjent med barna, og det kan nok oppfattes som sårende.

Endret 25. juni 2011 av flickan

[Gjest Seniorita]

Så lenge det ikke er dine egne barn, kan du nekte så mye du vil.

Niesene og nevøene dine er ikke ditt ansvar.

[AnonymBruker]

Jeg synes egentlig du skal være veldig glad for at søsknene dine spør om du vil passe deres barn.

Når du har blitt mistenkt for det du har blitt mistenkt for, er dette egentlig en tillitserklæring fra dine søsken. Du har ikke gjort noe, og de tror på det.

Selvfølgelig har du lov å si nei så mye du bare vil, om du ikke ønsker å passe barn så er det din sak.

[smalls]

Selvsagt kan du nekte og jeg synes det er litt teit at de skal bli sure pga du ikke har lyst.

[AnonymBruker]

Vet de hvorfor du sier nei?

Jeg ville nok ikke passet andres barn enn mine egne uansett - det er et for stort ansvar :S

[AnonymBruker]

Jeg skjønner utrolig godt at du ikke vil det. Og det burde søskene dine skjønne også. Har du sagt hvorfor du ikke ønsker å passe barna? Det ville jeg ha gjort. Det som skjedde deg var ikke noe særlig kjekt.