Når er den verste perioden under røykeslutt

[AnonymBruker]

Jeg skal slutte å røyke, og prøver å legge opp røykeslutten med tanke på at jeg skal plage familie og kolleger minst mulig med tanke på store humørsvingninger, sinne / irritasjon mm.

Derfor spør jeg dere som har sluttet å røyke, hvilken dag/periode opplevde du som den verste?

Hvis noen av alternativene ikke passer, velg det som er nærmest.

[AnonymBruker]

De to første ukene var verst med lysten på røyk for meg, men det gikk mye greiere enn hva jeg hadde trodd i forkant, og det var aldri så galt at jeg trodde jeg skulle ryke.

Humørsvingninger og slikt hadde jeg ikke noe særlig av, ikke mer enn at det ikke gikk utover mine nærmeste. Tok meg selv i nakken og fant aktiviteter å gjøre for å ikke falle ned i irritasjon osv.

Jeg utsatte røykeslutt i mange år jeg, nettopp grunnet slik du tenker at når skulle jeg ha tid til å være sur og irritert og ikke fungere optimalt over en periode. Men når jeg bare satte igang, nå var det nok, så gikk det så greit at jeg nesten ble sur på meg selv over å at jeg ikke sluttet årevis siden!

[Kosemose]

Da jeg sluttet hjalp det veldig å snakke med andre som hadde klart å slutte før meg. Når jeg holdt på å sprekke kunne jeg for eksempel ringe pappa og høre historien om da han sluttet for 100. gang, og jeg snakket med nære venner som minnet meg på hvorfor jeg hadde ønsket å slutte (redd for å dø av kreft osv). Det hjalp meg veldig.

Da en kollega sluttet i vinter, informerte han alle og alle støttet ham og heiet ham fram. Vi var også veldig overbærende ovenfor grumpy humør.

Du må finne din måte, men min erfaring er med andre ord at det hjelper å alliere seg med gode venner, familie og kolleger.

Lykke til, du klarer dette, og livet blir så utrolig mye bedre etterpå! Jeg lover!

[loffen]

For meg var de to første ukene definitivt verst!! Klarer du de, så blir det merkbart lettere dag for dag.

Ikke gi opp! Det er verdt det!

[Marionette]

Det som hjalp meg under røykeslutten var å ALLTID ha røyk og lighter tilgjengelig. Da visste jeg at jeg når som helst kunne ta meg en røyk og om røyksuget ble for ille kunne jeg faktisk røyke. Når røyksuget kom bestemte jeg meg for å utsette røyken, foreksempel en time eller at jeg bare skulle gjennomføre en aktivitet først. På denne måten slapp jeg "frykten" for å ikke røyke og jeg klarte faktisk å lavære å røyke helt! Selvom jeg hadde "lov". Jeg kunne også ta meg friheten å lukte på røykpakka..det kunne også hjelpe.

...mange jeg har fortalt dette til synes det høres helt merkelig ut at jeg klarte det på denne måten, men det var det som virket for meg

[Mynona]

Gi beskjed til familie og kollegaer på forhånd at du kommer antagelig til å ha litt kort lunte et par uker. Da er de obs på det. Jeg ga beskjed, men jeg var i overraskende godt humør hele perioden. Jeg var jo så stolt og fornøyd med meg selv at jeg nærmest glødet.

Men en ting jeg virkelig kan anbefale deg er å melde deg inn på www.slutta.no. Der får du daglige oppdateringer om hvor lenge du har vært røykfri, hvor mange røyk du har spart deg for, hvor mange penger du har spart osv, men det viktigste - det er forum der. Og i det forumet diskuterer man bare røykeslutt. Det er tonn av erfaringer å lære av, det er masse nyttige tips til hva man kan gjøre for å fjøre suget mindre osv. Jeg tror ikke jeg hadde klart det uten støtten og rådene fra brukerne på slutta.no.

Et tips jeg kan gi deg på veien er: drikk mye vann! Ha gjerne en vannflaske med deg overalt. Hjelper når man må ha noe å fikle i, suge på og vannet er bra for kroppen når den jobber på høygir for å bli kvitt alle "slaggstoffene" man har intatt!

Lykke til med røykeslutten

Hilsen 1 år 1,5 mnd røykfri!

[Mynona]

Det som hjalp meg under røykeslutten var å ALLTID ha røyk og lighter tilgjengelig. Da visste jeg at jeg når som helst kunne ta meg en røyk og om røyksuget ble for ille kunne jeg faktisk røyke. Når røyksuget kom bestemte jeg meg for å utsette røyken, foreksempel en time eller at jeg bare skulle gjennomføre en aktivitet først. På denne måten slapp jeg "frykten" for å ikke røyke og jeg klarte faktisk å lavære å røyke helt! Selvom jeg hadde "lov". Jeg kunne også ta meg friheten å lukte på røykpakka..det kunne også hjelpe.

...mange jeg har fortalt dette til synes det høres helt merkelig ut at jeg klarte det på denne måten, men det var det som virket for meg

Jeg har fortsatt en røykpakke i skuffen i gangen, over 1 år etter røykeslutten.

Man slipper den paniske "jeg har ikke røyk"-tanken! Og vet at hvis man sprekker så er man "trygg". Det gir en slags trygghet, selv om man ikke har planer om å røyke. Men det er en mindre ting å bekymre seg for.

Enig med deg!

Det viktigste er å finne sin egen måte.

[Snop]

Jeg tror røykeslutt er ganske individuelt

Jeg sluttet for to år siden, men jeg husker faktisk ikke dagen engang, har ikke peiling på om det var sommeren eller høsten heller. Jeg bare sluttet gradvis å røyke i mange typiske situasjoner (vente på buss, pause på jobb etc) og plutselig en dag var jeg ikke-røyker. Røyksuget er der fortsatt, men bare i sosiale settinger (solskinn, fest etc) og under EKSTREMT stress når jeg egentlig bare vil være litt rebelsk og gi balle i hva som er lurt.

Men jeg VET at det ALLTID går over, så hver gang suget kommer, tenker jeg bare "det går snart over så det er ikke verdt å sprekke for noen minutters/timers svakhet). Og hver gang har jeg rett, det gikk over og det hadde ikke vært verdt det for da har jeg jo ikke lyst på lenger engang

Lykke til!

[Marionette]

Jeg har fortsatt en røykpakke i skuffen i gangen, over 1 år etter røykeslutten.

Man slipper den paniske "jeg har ikke røyk"-tanken! Og vet at hvis man sprekker så er man "trygg". Det gir en slags trygghet, selv om man ikke har planer om å røyke. Men det er en mindre ting å bekymre seg for.

Enig med deg!

Det viktigste er å finne sin egen måte.

Du beskriver det bra Var en veldig fin trygghet Jeg hadde røyk liggende overalt og følte aldri den panikken over at jeg ikke hadde. Den panikken hadde jeg derimot alle andre gangene jeg forsøkte å slutte og da kvittet jeg meg med ALT som hadde med røyk å gjøre. Når jeg var klar for det kvittet jeg meg med "sikkerhetsrøykpakkene" mine :)Nå har jeg snart vært røykfri i to år :D

[Mynona]

Du beskriver det bra Var en veldig fin trygghet Jeg hadde røyk liggende overalt og følte aldri den panikken over at jeg ikke hadde. Den panikken hadde jeg derimot alle andre gangene jeg forsøkte å slutte og da kvittet jeg meg med ALT som hadde med røyk å gjøre. Når jeg var klar for det kvittet jeg meg med "sikkerhetsrøykpakkene" mine :)Nå har jeg snart vært røykfri i to år :D

Jeg kunne kvittet meg med mine for lenge siden. Husker egentlig ikke at de er der, men jeg lette etter noe i skuffen for et par dager siden, så da fant jeg de. Det er lenge siden jeg har hatt røyksug i mer enn 1 sekund. Men jeg lar de ligge - kan kaste de når jeg flytter eller noe...

[Marionette]

Jeg kunne kvittet meg med mine for lenge siden. Husker egentlig ikke at de er der, men jeg lette etter noe i skuffen for et par dager siden, så da fant jeg de. Det er lenge siden jeg har hatt røyksug i mer enn 1 sekund. Men jeg lar de ligge - kan kaste de når jeg flytter eller noe...

[Gjest Trådstarter]

Det som hjalp meg under røykeslutten var å ALLTID ha røyk og lighter tilgjengelig. Da visste jeg at jeg når som helst kunne ta meg en røyk og om røyksuget ble for ille kunne jeg faktisk røyke. Når røyksuget kom bestemte jeg meg for å utsette røyken, foreksempel en time eller at jeg bare skulle gjennomføre en aktivitet først. På denne måten slapp jeg "frykten" for å ikke røyke og jeg klarte faktisk å lavære å røyke helt! Selvom jeg hadde "lov". Jeg kunne også ta meg friheten å lukte på røykpakka..det kunne også hjelpe.

Slik tenker jeg også.

Jeg vet at jeg kan gå timesvis uten å røyke så lenge jeg vet at jeg kan gjøre det når jeg ønsker det, men jeg får panikk hvis jeg ikke har røyk eller lighter i umiddelbar nærhet.

Ellers takk for alle svar, og hyggelige oppmuntringer.

Dette er noe jeg skal gjennomføre nå!

[Hot spice]

På 24.6.2011 den 20.42, Kosemose skrev:

Da jeg sluttet hjalp det veldig å snakke med andre som hadde klart å slutte før meg. Når jeg holdt på å sprekke kunne jeg for eksempel ringe pappa og høre historien om da han sluttet for 100. gang, og jeg snakket med nære venner som minnet meg på hvorfor jeg hadde ønsket å slutte (redd for å dø av kreft osv). Det hjalp meg veldig.

 

Da en kollega sluttet i vinter, informerte han alle og alle støttet ham og heiet ham fram. Vi var også veldig overbærende ovenfor grumpy humør.

 

Du må finne din måte, men min erfaring er med andre ord at det hjelper å alliere seg med gode venner, familie og kolleger.

 

Lykke til, du klarer dette, og livet blir så utrolig mye bedre etterpå! Jeg lover!

Jeg holder på nå 😁