Og holde sorgen tilbake i mange år, nå kom den.

[AnonymBruker]

Jeg lider av flink pike syndromet.

Jeg roser aldri meg selv når jeg er flink i hverdagen.

Jeg straffer gjerne meg selv, istedenfor å rose meg selv og si at jeg er flink,

Jeg fikk aldri den omsorgen og tryggheten i oppveksten min.

Jeg skulle bare være den flinke dattern som trøstet foreldrene som var småbarn i stedenfor voksne.

Den flinke dattern som skulle takle å være sterk og ikke gråte. Den sterke dattern som måtte holde fortet oppe for alle sammen. Hvorfor klarer jeg ikke å tilgi meg selv for at jeg ikke forsto at det var feil.

Hvorfor klarer jeg ikke å bli kvitt angsten? Og smerten..

[AnonymBruker]

Ikke kast bort livet på å tenke på fortiden, tenk heller hvordan du kan gjøre det beste ut av det fremover.

[AnonymBruker]

#2 her mener nok godt, men det er kanskje litt lite gjennomtenkt og basert på lite til ingen erfaring

TS: Jeg har vært som deg. Og jeg tror at den erkjennelsen du nå har gjort deg er starten på en veldig god vei. Sånne som oss må rett og slett lære oss de tingene der i voksen alder. Og det er både mulig og fint

Hvis du føler at du trenger hjelp, så ta kontakt med en psykolog. Godt å ha litt støtte i ryggen. Ellers øve deg på å være litt mer åpen om svakhetene dine ovenfor venninnene dine. De som er gode, som du vet er der også når det røyner på i livet.

Jeg vet at det føles vondt og vanskelig nå, men du er egentlig på en god vei, utvikling gjør alltid vondt i begynnelsen

:klem:

[AnonymBruker]

Jeg lider av flink pike syndromet.

Jeg roser aldri meg selv når jeg er flink i hverdagen.

Jeg straffer gjerne meg selv, istedenfor å rose meg selv og si at jeg er flink,

Jeg fikk aldri den omsorgen og tryggheten i oppveksten min.

Jeg skulle bare være den flinke dattern som trøstet foreldrene som var småbarn i stedenfor voksne.

Den flinke dattern som skulle takle å være sterk og ikke gråte. Den sterke dattern som måtte holde fortet oppe for alle sammen. Hvorfor klarer jeg ikke å tilgi meg selv for at jeg ikke forsto at det var feil.

Hvorfor klarer jeg ikke å bli kvitt angsten? Og smerten..

#3 her igjen.

Du forstod det ikke fordi du var barnet. Det var ikke meningen at du skulle forstå dette. Du vil klare å være mindre hard mot deg selv litt lenger frem på veien. Stol på det