Hva tenker du om denne sms`en?

[AnonymBruker]

Jeg er voksen og er dessverre forunt to funksjonshemmede foreldre.

Noen ganger synes jeg de maser, og senest i dag spurte hun meg om å være med henne på en aktivitet hun liker, men ikke jeg.

Da jeg sa desverre, jeg var opptatt var svaret jeg fikk: "hadde blitt overrasket om du svarte ja".

Jeg blir så lei sånne svar. Er jeg hårsår?

[FrøkenJosefine]

Nei, men kanskje du får litt dårlig samvittighet? Det er vel kanskje meningen med meldingen også?

Jeg skjønner at det er vanskelig med funskjonshemmede foreldre, men det er nok enda vanskeligere for dem!

[bæærgen]

Jeg er voksen og er dessverre forunt to funksjonshemmede foreldre.

Noen ganger synes jeg de maser, og senest i dag spurte hun meg om å være med henne på en aktivitet hun liker, men ikke jeg.

Da jeg sa desverre, jeg var opptatt var svaret jeg fikk: "hadde blitt overrasket om du svarte ja".

Jeg blir så lei sånne svar. Er jeg hårsår?

Får ofte sånne svar av en bekjent når jeg avslår aktiviteter som vedkommende vet at jeg ikke liker. Selv begynner jeg også å bli ganske lei det, spesielt hvis personen vet at man ikke liker det.

Nå kjenner jeg ikke de du snakker om, så jeg kan ikke vite hvordan de er til vanlig osv, men kanskje du bør ta en prat med henne og si at du ikke liker den aktiviteten og at du var opptatt, så kan dere heller planlegge noe som begge liker, en gang du har tid?

[SmallTalk]

Er det virkelig så vanskelig å gjøre en aktivitet man ikke liker en gang iblant for å gjøre mor/søster/far/bror/venninne/kompis etc glad? Har man ikke tid en gang så er det helt fair, men dersom man aldri tid så er det faktisk ganske sårt for den personen som spør. Både ovenfor familie og venner så gjelder det å gi og å ta. Man kan ikke kun tenke på seg og sitt hele tiden.

[Gjest Eurodice]

Er det virkelig så vanskelig å gjøre en aktivitet man ikke liker en gang iblant for å gjøre mor/søster/far/bror/venninne/kompis etc glad? Har man ikke tid en gang så er det helt fair, men dersom man aldri tid så er det faktisk ganske sårt for den personen som spør. Både ovenfor familie og venner så gjelder det å gi og å ta. Man kan ikke kun tenke på seg og sitt hele tiden.

Ser du noe sted at TS har skrevet at hun aldri gjør noe for sine foreldre? Det ser ikke jeg. For alt vi vet stiller hun kanskje ofte opp, og da er det ikke akkurat lystbetont å følge til en aktivitet hun ikke synes noe om.

[SmallTalk]

Når man får "jeg hadde blitt overrasket om du hadde sagt ja..." til svar når man sier at man ikke kan være med på noe, så er det tegn på at man ikke er med på så altfor mye så altfor ofte.

[AnonymBruker]

Er det virkelig så vanskelig å gjøre en aktivitet man ikke liker en gang iblant for å gjøre mor/søster/far/bror/venninne/kompis etc glad? Har man ikke tid en gang så er det helt fair, men dersom man aldri tid så er det faktisk ganske sårt for den personen som spør. Både ovenfor familie og venner så gjelder det å gi og å ta. Man kan ikke kun tenke på seg og sitt hele tiden.

Jeg stiller opp minimum en gang i uka, i tillegg til at jeg er i full jobb og har familie selv.

En annen side av saken er at jeg ikke kommer så godt overens med foreldrene mine og det er psykisk slitsomt å være for mye sammen med dem. Noen ganger blir jeg regelrett dårlig.

Min mor har alltid spilt på min samvittighet, og nå som voksen vil jeg ikke lenger finne meg i det. Men jeg lurer noen ganger på om hun forstår hva hun egentlig gjør, eller om det bare er blitt et mønster. Konfronterer jeg henne begynner hun gjerne å gråte

[AnonymBruker]

Når man får "jeg hadde blitt overrasket om du hadde sagt ja..." til svar når man sier at man ikke kan være med på noe, så er det tegn på at man ikke er med på så altfor mye så altfor ofte.

TS her og over.

Det er nettopp på grunn av at jeg synes jeg er hos dem ofte nok at jeg synes det er slitsomt og ufint med sånne svar.

[FrøkenJosefine]

Ja, det lukter litt hersketeknikk.. Mødre er verdens best til å gi dårlig samvittighet, og du må nesten sette en grense for det selv, at du vil være sammen med dem som noe lystbetont ikke fordi du får dårlig samvittighet hvis du lar være.

Samtidig kan du jo også være med på det du kan, siden de faktisk er foreldrene dine, men det er viktig siden du nå er voksen at forholdet deres blir likeverdig!

[Gjest Gjest]

Jeg er voksen og er dessverre forunt to funksjonshemmede foreldre.

Jeg synes dette var en litt stygg måte å uttrykke seg på. Derfor får jeg ikke så mye sympati når du fremlegger problemet.

[AnonymBruker]

Jeg synes dette var en litt stygg måte å uttrykke seg på. Derfor får jeg ikke så mye sympati når du fremlegger problemet.

Det er helt greit, men jeg ser ikke helt at det er noe heldig med å ha to funksjonshemmede foreldre. Der andre får hjelp og støtte får jeg krav om å innfri omsorgsbehov.

Jeg var ikke ute etter sympati, men å prøve å forstå om det virkelig er hersketeknikk som blir brukt. Det vil si, jeg VET at det er det, men det er sårt å ta innover seg at ens mor virkelig er slik. Inni meg burde det ikke være mulig.

[Lady in blue]

Det trenger ikke være hersketeknikk eller meningen å gi deg dårlig samvittighet. Kan jo hende hun mente det litt som i at "hehe, ja jeg vet jo at du ikke er så begeistret for å se på frimerkesamlinger, så jeg hadde blitt overrasket om du sa ja "

Alle er ikke så flinke til å uttrykke seg via sms. Jeg velger å tolke ting i positiv retning så lenge det ikke er åpenbart negativt. Det pleier å gjøre ting så mye hyggeligere og enklere.

[vannm75]

Jeg stiller opp minimum en gang i uka, i tillegg til at jeg er i full jobb og har familie selv.

En annen side av saken er at jeg ikke kommer så godt overens med foreldrene mine og det er psykisk slitsomt å være for mye sammen med dem. Noen ganger blir jeg regelrett dårlig.

Min mor har alltid spilt på min samvittighet, og nå som voksen vil jeg ikke lenger finne meg i det. Men jeg lurer noen ganger på om hun forstår hva hun egentlig gjør, eller om det bare er blitt et mønster. Konfronterer jeg henne begynner hun gjerne å gråte

kjenner meg veldig godt igjen, min mamma var/ er også sånn, som spiller på savmittigheten... veldig slitsom i lengden... vil jo ikke sårde de med vonde negative kommentarer.. men har levd å leve med de, ikke provosere for mye... + unngå "såre" samtaleemner... synd men sånn er det bare...

[AnonymBruker]

Hvilken funksjonshemming er det snakk om? Er det slik at de bare mangler en arm, eller er de multifunksjonshemmede og/eller psykisk utviklingshemmet?

[Furstina]

Ibland önskar föräldrar att man ställer upp på allt som erbjuds, att det är en plikt och att deras ansträngning är det bästa erbjudandet att tacka ja till. Dessutom kan det (märker jag av egen erfarenhet) vara svårt för dem att ibland komma ihåg att familj, barn, aktiviter, hus och fulltidsarbete hos två vuxna gör att tiden är knapp och att det ibland finns behov av att bara göra ingenting.

Fick ett liknande SMS för inte så länge sen:

"Ring mig när du har tid"

Jag hade nog avslutat flera av våra samtal med "nej, nu har jag inte tid längre..." eller "Nej, jag är mitt uppe i... kan vi prata senare?"

Så blir det ibland när man står mitt i matlagning och har hungriga barn, eller vid barnens träning som precis tog slut, eller innan ett möte som börjar på jobbet etc

Jag tackade nej till ett ganska trevligt inbjudande med utomhuskonsert och picknick. Jag insåg att det både blev sent för barnen och vi nog ville ha kvällen för oss själva med tanke på hur veckan före och efter såg ut, att artisterna faktiskt inte tilltalar oss (och att det ärbättre att biljetterna går till någon som vill se dem) och att VI ALLA i stället kanske kan umgås vid annat tillfälle.

De var så klart besvikna men egentligen borde både de och vi ha hittat ett bättre tillfälle att träffas eller en aktivitet som passade oss alla. Jag hade inte bjudit dem på rockkonsert eller tagit med barnen på kulturvandring i gamla kvarter...