Mannen min har ett barn jeg ikke viste om

[Gjest Anonym]

Har valgt å ikke logge meg inn i dag for emnet mitt er for privat.

Jeg er gift med en mann som er noe eldre en meg, jeg er i 20 årene. Venter barn om noen mnd, og i helgen fikk jeg sjokk beskjeden. Min mann gjennom 4 år har en 14 år gammel sønn.

Han hadde ett "uhell" med en ungdosmskjæreste for mange år siden som ente med en sønn.

Grunnen til at han valgte å fortelle meg det nå er fordi x og gutten flytter tilbake hit, og gutten vil ha mere kontakt med mannen min. Han har betalt barnebidrag i alle år og støttet opp mye ellers økonomisk (min mann tjener bra, og det er han som har hatt oversikten over økonomien vår)

Jeg kan ikke fatte at jeg ikke har sett dette. Han har truffet gutten ca 4 ganger i året de årene vi har vært sammen

Føler meg så sviktet av han,

[AnonymBruker]

Wow, slap in the face! Skjønner at du reagerer, fordi han ikke har fortalt deg noe. Og har møtt ham flere ganger i året uten at du har visst det.

Ikke fordi det er galt å ha en sønn, men fordi det at han har klart å holde en så vesentlig del av livet sitt skjult, skaper en utrygghet for hva annet han kan (komme til å ) holde skjult.

Jeg tror dere bare må være voksne ta en ordentlig prat sammen om dette.

[Gjest GoS]

Skjønner at det må være svært sjokkerende for din del. Og mannen din skulle absolutt ha fortalt deg dette. Ærlighet er viktig i et forhold. Men jeg kan skjønne at det kan ha vært og ennå kanskje er et vanskelig tema for mannen din, jeg tror at dette kan ha tynget han mye også.

Har du spurt han om hvorfor han ikke har fortalt noe før? Har han selv visst det hele tiden?

[AnonymBruker]

Hadde kastet han på dør. Ikke fordi han har et barn, men fordi han førte meg bak lyset ved å la meg tro at han ikke hadde barn.

Jeg ville heller ikke hatt noe ansvar for denne gutten. Det kan han heller ikke forlange.

[Mary Poppins]

Skjønner at det kommer som et sjokk, og at det er forferdelig å bli løyet til på den måten. Men, kanskje ikke utilgivelig..? Synes du det er et problem i seg selv at han har barn fra før? Husk at dette skjedde før du kom inn i bildet.

[Quijote]

Hadde kastet han på dør. Ikke fordi han har et barn, men fordi han førte meg bak lyset ved å la meg tro at han ikke hadde barn.

Jeg ville heller ikke hatt noe ansvar for denne gutten. Det kan han heller ikke forlange.

Man kaster ikke ut en mann man er gift med, som man venter barn med, fordi han har løyet. Man prøver å snakke om det, og jobbe seg gjennom noe som vil bli en vanskelig periode.

Snakk med ham, TS! Finn ut hvorfor han har valgt som han har. Dere burde skape klare grenser for hvordan du skal forholde deg til dette, hvor mye kontakt denne gutten og deres unge skal ha, og hvilke endringer dette vil bety for dere. Deretter må du gå i deg selv og finne ut om dette er noe du kan leve med.

[Nerdemamma]

Dette er nok et enormt sjokk ja. Og sikkert utrolig vondt.

Men nå som du er i den situasjonen syntes jeg dere bør alle prøve virkelig hardt å få det til å funke. Først må du sørge for at din mann forstår alvoret i saken. At han har holdt dette hemmelig er nesten utilgivelig. Han må forstå at han må aldri holde hemmeligheter som er så seriøse for deg igjen noensinne. Når den samtalen er ferdig syntes jeg du bør prøve å bli kjent med barnet hans. Husk bare at barnet er 100% uskyldig. Og han er helt sikkert en kjernekar av en gutt. Og for alt du vet kan Du og han bli kjempe gode venner. Han har jo også blitt ført bak lyset Siden han aldri har fått treffe deg. Du er jo tross alt hans stemor.

Hvis du kan klare å komme på god tone med hans mor også er jo det bare positivt. Dette skjedde jo lenge før han ble sammen med deg. Så det er ikke snakk om utroskap, bare at han har holdt det hemmelig av en eller annen grunn.

Dette blir en lang hard periode for deg, men hvis alle kort blir spilt riktig, kan dette bli en kjempe positiv ting etterhvert. Bare tenk, gutten skal jo bli storebror! Han gleder seg sikkert masse han og

[Thorn]

Jeg ville heller ikke hatt noe ansvar for denne gutten. Det kan han heller ikke forlange.

Husk nå at gutten er uskyldig i dette, da. Han har sikkert ikke bedt faren om å holde ham hemmelig. Kanskje gleder han seg til å få halvsøsken?

Litt verre er det at faren har løyet i en så lang periode. Jeg kan tenke meg at jeg hadde følt meg skikkelig sveket, og lurt på hva annet han lyger om... Har han sagt hvorfor? Hva er poenget med å skjule et ganske stort barn fra et tidligere forhold?

[AnonymBruker]

Man kaster ikke ut en mann man er gift med, som man venter barn med, fordi han har løyet. Man prøver å snakke om det, og jobbe seg gjennom noe som vil bli en vanskelig periode.

Snakk med ham, TS! Finn ut hvorfor han har valgt som han har. Dere burde skape klare grenser for hvordan du skal forholde deg til dette, hvor mye kontakt denne gutten og deres unge skal ha, og hvilke endringer dette vil bety for dere. Deretter må du gå i deg selv og finne ut om dette er noe du kan leve med.

Dette er ikke bare en løgn. Det er en svært alvorlig løgn. Det faktum at han har barn betyr store endringer i livet for ts, noe hun ikke var forberedt på.

[NovaFlare]

Shit! Jeg forstår deg veldig godt om du forlater ham for dette TS. Dette er et ufattelig svik som han BØR forstå at kommer til å ta lang tid å reparere. Når det er sagt, kan dere komme utrolig mye sterkere ut av dette som par hvis du tilgir ham. Men da bør han også virkelig forstå hvor heldig han er og i framtida selvsagt legge ALLE kortene på bordet!

[AnonymBruker]

Skjønner at det kommer som et sjokk, og at det er forferdelig å bli løyet til på den måten. Men, kanskje ikke utilgivelig..? Synes du det er et problem i seg selv at han har barn fra før? Husk at dette skjedde før du kom inn i bildet.

Jeg syns ikke det er tilgivelig. Det er vanskelig nok å være i et forhold med barn fra før av når man vet det på forhånd og da kan man frivillig velge om man vil det.

Dette har ikke ts fått sjansen til. Han kan ikke forlange at hun stiller opp på noen måter overfor gutten.

[Gjest TS]

Føler ett utrolig svik, både for meg selv og denne gutten, og må ærlig si at jeg har blitt kjempe utrygg. Vi venter barn om noen mnd og dette er helt nytt for meg "oss" + at vi får en 14 år gammel gutt også.

Jeg skjønner ikke hvorfor han har holdt det hemmelig, kanskje fordi det er noen år forskjell på oss? Men det virker som han egentlig har holdt det hemmelig for alle, faren hans har aldri nevnt noe, og ikke noe av vennene hans heller.

Hormonene er jo i villt løp også så jeg er bare kaos. Gutten har jo rett på en far.

Vi har ikke snakket stort sammen etter at han fortalte meg dette, for jeg vet ikke hva jeg føler ang dette.......................... alt er liksom bare helt blankt.

[Yasi]

Slike ting skal bare skje i filmer!! Huff..

Har ikke noen gode råd å komme med, men til deg, TS.

Masse lykke til!

[Nerdemamma]

Jeg syns ikke det er tilgivelig. Det er vanskelig nok å være i et forhold med barn fra før av når man vet det på forhånd og da kan man frivillig velge om man vil det.

Dette har ikke ts fått sjansen til. Han kan ikke forlange at hun stiller opp på noen måter overfor gutten.

Jeg ser ikke grunnen til å gjøre dette til den horrible situasjonen du oppfordrer til. Hvorfor skal hun straffe gutten? Mannen har ekstremt mye han må gjøre opp for nå, det er det ingen tvil om, men å nekte å stille opp for en tenåring som sikkert har det vondt oppi alt dette her også? De kan klare å gjøre dette til en flott ting over sikt. Var det meg ville jeg ha prøvd å få så mye kontakt med sønnen som mulig, og bli så god venn med han som mulig, selv om det var vondt i starten. Og gutten er tross alt 14 år, jeg flyttet hjemmefra da jeg var 16. Hvor mye tror du egentlig hun må stille opp med i forhold til dette?

Nei, ikke gjør deg til en bad guy. Om noen skal straffes er det mannen. Hvis hun nekter å ha noe med 14 åringen å gjøre straffer hun både mannen og gutten. Istedenfor å bli en elsket stemor.

[Gjest chiki]

Det er forferdelig gjort av han, men til hans fordel skjedde dette lenge før dere ble sammen, og da er det kanskje ikke utilgivelig? "bedre sent enn aldri" heter det. Jeg synes ikke du skal ødelegge deres kommende familie for noe slikt, gi det ett forsøk iallefall.

Farfaren min gjorde det samme, bare at han ventet til sønnen var 43 år før han fortalte resten av familien om han. Denne "nye" sønnen var født mellom pappa og søsteren, så han var utro i tillegg.

Han ble utrolig nok tilgitt av farmor og barna sine, men alle kastet pappa ut av familien fordi pappa ville ha kontakt med den nye broren.

Så nå har vi ikke hatt kontakt med pappas familie på 4 år, og det er utrolig synd

[AnonymBruker]

Lykke til med en løgner av en mann og noen år med en fremmed, storforlangen tenåring i hus som helt sikkert ikke er lett å ha med å gjøre. I tillegg skal du ta deg av en baby..........

[AnonymBruker]

Jeg ser ikke grunnen til å gjøre dette til den horrible situasjonen du oppfordrer til. Hvorfor skal hun straffe gutten? Mannen har ekstremt mye han må gjøre opp for nå, det er det ingen tvil om, men å nekte å stille opp for en tenåring som sikkert har det vondt oppi alt dette her også? De kan klare å gjøre dette til en flott ting over sikt. Var det meg ville jeg ha prøvd å få så mye kontakt med sønnen som mulig, og bli så god venn med han som mulig, selv om det var vondt i starten. Og gutten er tross alt 14 år, jeg flyttet hjemmefra da jeg var 16. Hvor mye tror du egentlig hun må stille opp med i forhold til dette?

Nei, ikke gjør deg til en bad guy. Om noen skal straffes er det mannen. Hvis hun nekter å ha noe med 14 åringen å gjøre straffer hun både mannen og gutten. Istedenfor å bli en elsket stemor.

En ELSKET stemor??? Det er kvinneguiden dette her eller har jeg gått feil?

[Tears.of.the.Sun]

Helt utrolig at en person kan skjule noe sånt for sin partner i så lang tid. Jeg syns synd i deg og føler med deg. Hvis dette er noe han har holdt skjul på for flere enn deg, kan det virke som at det er noe personlig han tenker at han ikke ønsker at andre, samfunnet, inkludert deg skal se ned på han på noen måte fordi at han har en sønn han har lite kontakt med f.eks. Men det er selvsagt ingen unnskyldning. Et barn er en stor bagasje hos mennesket, og det er klart at situasjonen mellom dere blir totalt annerledes med en 14-åring med i bildet. Hadde han vært ærlig og oppriktig fra starten, ville nok denne 14-åringen vært med i forhandlingene, med i planleggingen av livet deres eller i hvert fall ville du visste og tatt hensyn til han, men slik som det er nå kan jeg forstå at du ser litt mørkt på ting.

Mitt tips til deg er at du tar godt mot til deg, og gjør det beste ut av situasjonen. Klarer du å komme ut av denne situasjonen bedre enn du var før du fikk vite dette, er du ei bra dame! Det er vanskelig, fordi det betyr at du må ta til deg tittelen som "stemor". Ingen tvinger deg til å ta kontakt med gutten med en gang, skyndte deg å bli kjent med han, men at du faktisk prøver ditt beste for at du og gutten skal komme ut av situasjonen godt på tross av at din mann opptrådde som en idiot.

[AnonymBruker]

Her hadde jeg ikke blitt sint fordi mannen har en sønn han ikke fortalte meg om.

Jeg hadde blitt sint, og svært såret over at jeg ble ledet inn i stemorrollen uten å kunne velge selv. Jeg kunne ikke velge selv om mannen hadde barn fra før av eller ikke, for meg betyr det nemlig noe.

Jeg hadde blitt forbannet og veldig skuffet på guttens vegne. Om min mann hadde fra start fortalt meg at han hadde en sønn, og jeg hadde valgt å godta det, så hadde jeg sørget for at sønn var invitert til oss og velkommen til å være med faren sin mer enn 4 lusne ganger i året. Uavhengig av hvor han bodde, det finnes fly.

Jeg hadde vært jævlig forbannet på mine vegne som ikke fikk vite det før jeg måtte fordi eks og sønn skulle flytte til byen, og det var en stor nødvendighet å fortelle meg, ikke fortalt meg i tillit.

Jeg vet ikke hvordan jeg hadde reagert, men jeg hadde blitt veldig sjokkert, og det hadde tatt tid å bearbeide dette for meg.

Han hadde blitt en annen mann i mine øyne som var i stand til å rokke ved så mange skjebner ved å ikke være ærlig. Alle i denne situasjonen fortjener at han hadde vært ærlig fra start.

[Teriyaki]

Oi..Dette må ha vært litt av et sjokk for deg, ts. Jeg skjønner godt du føler deg sveket og ikke helt vet hva du skal gjøre med saken.

Når det er sagt, så vil jeg si hva jeg tror jeg selv hadde gjort..I og med at dere venter barn sammen, og er gift, så ville jeg prøvd å tilgi slik at dere kunne fortsette samlivet. Hvis han har vært en god mann på alle andre områder i livet, så er det ingenting som tilsier at dere ikke kan komme dere gjennom dette slik at dere igjen kan være lykkelige sammen. Dere blir tross alt en familie snart, så det er i alle fall verdt å gi et forsøk.

Selv er jeg villig til å gå ganske langt for at jeg og sambo skal være sammen når når vi venter barn og eier hus sammen. Før var det ikke like alvorlig, og dersom det hadde blitt slutt, så ville ikke livet blitt snudd like mye på hode, som det eventuelt vil bli nå.

Men det finnes jo grenser for hva man skal tolerere, og hvor den grensen går for deg, er det bare du som vet.