Gå til innhold

Butterflies and hurricanes


Auri

Anbefalte innlegg

Uff, hørtes ikke noe godt ut! Får håpe han får antibiotika og at det fikser alt :) God bedring til ham fra meg og! Håper det går bra med deg også, på tross av feber og smerter og bekymringer og alt :klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Å, det hørtes ikke bra ut!

Masser av god bedring!!

....og sorry!

Så nå at jeg outta jobben til HerrPixie før du rakk og skrive at han fikk den.

I blame it all on Facebook.... :sjenert:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han var på sykehuset i går, og der konkluderte legen med betennelse, men det var vanskelig å si nøyaktig hvor, om det var i svettekjertlene eller fettputa i kinnet... Men betennelse er det hvertfall, og han sa at betennelser der oppfører seg veldig likt som kusma. Så nå er han på pencillin og bed rest ut uka.

Jeg har egentlig koselig ting å skrive om og, men jeg er så sliten på en generell basis at jeg orker ikke akkurat nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...

I morgen skal jeg ringe legen. Jeg må utredes for ME. Tanken har ligget i bakhodet i et par år. Men nå kan jeg ikke utsette det lenger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Vet ikke helt hvor jeg skal begynne for å beskrive de siste ukene. Det har vært skiftende vær, litt sosialisering og noe fint. Men akkurat nå må jeg fortelle om det kjipe.

Som sagt, ME-utredning, legetime i morgen, spent på hva legen min sier. Jeg har verdens beste lege i hele verden som jeg vet tar meg seriøst, så det er jo fint.

Hadde første dagen min på utplassering forrige fredag. Var det som gjorde at jeg tok meg selv i nakken og bestemte meg for å gjøre noe med ME-mistankene, når jeg på tirsdag fortsatt var utslitt, hadde hatt migrene sammenhengende siden fredag og jeg begynte å gråte ved tanken på å tilbake dagen etter. Så jeg har ringt inn syk for resten av uka, må få sykmelding av legen.

Også er jeg ute av SPCA for godt. Jeg hadde jo møte med dem i januar, hvor vi ble enige om å søke etter en person til. Så skulle vi se ann hvem som ble assistent til hvem eller om rollen ble delt i to rett og slett. Jeg skulle være med på alle intervjuer og sånt. Så plutselig ledrbytte, leder og nestleder trakk seg og to andre i admin tok deres roller. Ikke noe problem i seg selv, jeg stolte veldig på begge. Helt til den dagen jeg fikk telefon om at de hadde ansatt ny person i min rolle, så jeg skulle være assistent og måtte lære opp den nye personen ASAP. Err. Ja. Hadde tanker om å trekke meg helt ut, men etter opplæringsmøte med den nye personen var jeg ganske positiv og vurderte å bli som assistent. Helt frem til i går, hvor jeg fikk telefon av en gråtkvalt venninne som jobber som redningsarbeider. Jeg kan ikke gå i detaljer, men det er noe om falske anklager og dårlig behandling som gjorde at jeg så rødt. Jeg har meldt meg ut for godt. Jeg kommer alltid til å heie på arbeidet de gjør, men jeg kan ikke være involvert lenger.

Nå skal jeg gjøre meg klar til å ut og finne bursdagsgave til Herr Pixie. Han har bursdag i morgen, men vi får ikke feiret ordentlig før på søndag fordi han jobber. Jeg tenker en skjærefjøl og kanskje bukseseler i gave. Han ønsker seg begge deler. Men vi får se hva kjøpesenteret byr på :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bursdagsgavekjøpingen gikk ikke så bra. Jeg hadde flre idéer, men nten så var ting for dyrt eller ikke å få tak i. Etter tr timer på to kjøpesentre måtte jeg bare raske med meg noe. Et lite "tavleskilt". Han liker tavler. Men det er ikke bra nok. Jeg som er julebursdagsbarn er utrolig opptatt av at bursdager skal feires og markeres ordentlig. Han skal jobbe i morgen, og jeg skal til legen på dagen, så vi får nesten ingen tid sammen i det hele tatt. Og jeg har ikke en ordentlig gave engang. Jeg fikk vel 3 gaver av ham til bursdagen min sist... Jeg er så skuffa og så sinna på meg selv. Hadde jeg bare latt vær å utsette alt til siste liten. Hadde jeg bare reist på det store kjøpesenteret istedet (men jeg ville ikke, for det er der praksisplassen min er, og det er kjipt å valse rundt i butikkene når jeg er hjemme fordi jeg er syk...).

Jeg var så sliten og lei meg og frustrert når jeg kom hjem. Hendene mine hadde tørket ut og var fulle av lo fra hanskene, så jeg måtte vaske de. Plutselig sprakk huden min opp 10-12 steder på en gang. Det var så vondt. Og på toppen av alt annet. Jeg datt sammen på baderomsgulvet og gråt og gråt i over en halvtime. Greide å ta meg sammen til slutt, men tårene kommer med en gang jeg slutter å ignorere kroppen og følelsene mine. Alt gjør vondt hele tida og jeg er så vannvittig sliten. Jeg vil bare sove. Men det hjelper ikke, for jeg blir ikke uthvilt av søvn heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kevlarsjäl

:klemmer: :klemmer: :klemmer:

Åååå kjære vakre deg! Fikk vondt nå! Skulle ønske jeg hadde noen gode ideer, men det eneste jeg kommer på er at dere kanskje kan ha en kjempefin frokost eller noe i morgen?

Stå opp litt ekstra tidlig, brette ut en duk på gulvet, ha en "innepicnic" med franskmannsbaguett og godt pålegg?

Da får dere jo utnytta den lille tida dere har sammen på en fin og litt uavanlig måte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:klemmer: :klemmer:

Skulle ønske jeg kunne bytte hender med deg, det er så urettferdig at du skal ha det så vondt :(

Har ikke så mye annet å tilby enn et par klemmer til: :klemmer: :klemmer:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for klemmer søtinger :klemmer:

Kevlar, jeg greier jo ikke stå opp tidlig til vanlig. I morgen blir tøft nok, jeg skal være hos legen i p-town halv tolv, så jeg må reise herfra elleve. Dvs at jeg setter vekkerklokka på halv ni, men kommer meg ikke opp før ti, og den timen løper jeg rundt og stresser og har ikke tid til å spise engang...

Jeg er så skuffa over meg selv. Jeg har alltid vært så flink og planlagt bursdagen hans lang tid i forveien. Men de siste ukene har gått så fort og det har skjedd så mye. Så nå blir det ingenting og alt er ødelagt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest Wolfmoon

Alt er ikke ødelagt av den grunn. Jeg er sikkert på at han er lykkelig over at du bruker bursdagens hans på å komme inn på et spor som kan hjelpe deg framover, og forhåpentligvis til å bli frisk :klem: Det hadde vært den beste bursdagsgaven jeg kunne tenke meg fra noen jeg er glad i iallefall!

Gratulerer med dagen til mr. Pixie :klemmer:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alt er ikke ødelagt av den grunn. Jeg er sikkert på at han er lykkelig over at du bruker bursdagens hans på å komme inn på et spor som kan hjelpe deg framover, og forhåpentligvis til å bli frisk :klem: Det hadde vært den beste bursdagsgaven jeg kunne tenke meg fra noen jeg er glad i iallefall!

Gratulerer med dagen til mr. Pixie :klemmer:

:enig:

Gratulerer med dagen til mr. Pixie. Ta vare på deg selv nå, Pixie! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Det gikk ikke helt sånn jeg hadde trodd hos legen i dag... For første gang ble jeg nesten litt sjokkert over ham. For all del, han trodde på meg når jeg fortalte om hvor sliten jeg er og alt det, det var det ingen tvil om. Men utredning for ME var uaktuelt. Han mener det fortsatt er psyken min som sliter meg ut. Men jeg stusser da over at jeg ikke har blitt så veldig mye bedre på tre år. Så... jaja. Han var veldig støttende. Men han mente at jeg er frisk nok til å jobbe, men at jeg kanskje burde finne en annen type praksisjobb, som ikke var så fysisk krevende og som tok så hardt på huden min. Så... Da må jeg sende mail til NAV-kontakten min og se hva jeg kan få gjort. Har en skikkelig ubehagelig følelse over å skulle gå til Mester Grønn og si at jeg ikke blir der. Greier ikke helt sette ord på hva slags følelse, tror det er en blanding av mye.

Bursdagsgaven til Herr Pixie ordnet seg. Han kom hjem i går med forrige ukes tipspenger, nesten 2000kr! Tipsen hans har alltid vært tilskudd til husholdningspenger. Så da tok jeg ham med på kjøpesenteret og kjøpte ny klokke til ham. Han ble kjempeglad, alle klokkene hans er ødelagt eller forsvunnet, så han har vel ikke hatt klokke de siste tre årene eller så.

Han har akkurat gått avgårde til jobb, og jeg prøver å finne ut hva jeg skal gjøre nå fremover... Jeg gleder meg ikke mye til den kampen jeg må inn i med NAV nå...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis legen din mener at du må finne en jobb som er mindre krevende fysisk og for huden din så burde jo han skrive et brev til NAV ang dette. Det mener nå jeg da, er jo ikke bare du som skal "sloss" mot NAV alene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har fått en syke-erklæring for denne uka, hvor det står at jeg har vært borte pga hudsykdommen. Og hudlegen min sendte de et skriv i november om at det frarådes at jeg jobber pga hudsykdommen. Men NAV blåser i huden min. Jeg er på AAP av psykiske grunner, så dermed driter de i hvordan kroppen min har det. Jeg er sikker på at jeg kunne brekt begge beina og likevel skulle de hatt meg ut i jobb med en gang...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...