Butterflies and hurricanes

[Nótt]

Innimellom er NAV skikkelig forstokka.

[Gjest Kevlarsjäl]

Det med at NAV nekter å høre på fastlegen din synes jeg virker helt bak mål, det høres jo ikke ut som det er lovlig at et firma skal overstyre en legeerklæring.

Kan du ringe fastlegen på mandag og høre om han kan skrive en enda mer direkte erklæring om at du ikke kan jobbe innenfor fysiske yrker pga huden?

Dette er som Nótt sier ikke noe du skal måtte kjempe deg igjennom aleine.

[Auri]

NAV-kontakten min sa det rett ut til meg i høst: De tar ikke hensyn til den fysiske helsa mi, den har null å si i forhold til det opplegget jeg er i. Legen kan skriv til han er blå, det hjelper ikke.

[Auri]

Herregud. For en start på dagen.

Herr Pixie stod opp før meg (som vanlig). Jeg våkner av at han kommer snublende inn på soverommet mens han hikster og faller sammen i senga i smerter. Sterke smerter i nedre del av magen. Han greier nesten ikke snakke, bare gråter. Jeg ringer 113 og får beskjed om å dra på legevakta. Ringer mamma, hun står på vei ut døra til Oslo, men hun ringer mormor for meg. Mormor kan kjøre oss. I mellomtida så må jeg kle på Herr Pixie, kle på meg selv, pakke veska osv. Rett på legevakta, prøver og styr. De konkluderte med nyrestein. Den har antagelig begynt å løse seg opp av seg selv, så vi ble sent hjem igjen. Han har det bedre nå, heldigvis. Vi kom hjem for ti minutter siden, og endelig skal vi få spist...

Stressa og i maks angstmodus. Begynner å roe meg ned nå. Var en periode jeg så for meg det aller verste. Herregud.

[Gjest Kevlarsjäl]

AAAAUUUUUUUUUUU

Stakkars!!!

Klem ham litt forsiktig fra meg! Hufffff!

[Auri]

Det var seriøst en stund hvor jeg var redd for at nå skjer det aller, aller verste. Nå mister jeg ham. Jeg var så redd, jeg ville bare sette meg ned og hylgrine, men jeg kunne ikke, jeg måtte være sterk for ham og ta meg av ham.

[Auri]

NAV-kontakten overrasker. Sendte han mail i helga. Han syntes det var OK at jeg ikke fortsatte på MG og ga meg to ukers betenkningstid på å finne idéer til ny utplasseringsjobb. I mellomtida skal jeg ha time med nye psykiateren, så skal jeg diskutere med henne om jeg er i stand til å jobbe enda eller ikke. Herr Pixie hadde en lang og alvorlig prat med meg i dag, og fikk meg til å innse at psyken min har det nok endel dårligere enn jeg har villet innrømme ovenfor meg selv. Det har vært mye de siste ni månedene, og selv om alt så veldig lovende ut på begynnelsen av sommeren, har det skjedd mye som har dradd meg nedover igjen. Mye problemer, bekymringer, stress, og ikke minst: smerter.

Så i dag innså jeg den bitre sannheten. Jeg må nok legge planene om blomsterdekoratør/gartner på hylla også. Hudsykdommen min kan være sånn som dette i 10-15 år til (minst). Jeg kan ikke planlegge en karriere som baserer seg på at huden min må bli frisk først.

Så... Hva gjør jeg nå? Føler meg fryktelig tom. Dette er tredje gangen jeg opplever å miste det jeg så på som fremtiden min. Og nå er jeg snart tom for valg. Jeg er ikke akademisk eller teoretisk anlagt i det hele tatt, jeg må ha en slags kreativ jobb. Og jeg har brukt opp mulighetene mine nå. På alt så svikter enten kroppen eller evnene. Helvete. Er litt vakum inni meg nå. Fremtiden er plutselig så veldig tom og meningsløs. Det som alltid har holdt meg gående, er at en dag blir det bedre, en dag skal jeg også gjøre noe meningsfullt og spennende, en dag skal jeg slutte å sitte på sidelinjen og se på. Nå... Vet jeg ikke hva jeg har igjen.

[loffen]

Uff, jeg vil bare gi deg en klem jeg..

[Nótt]

*vinke*

[Auri]

Hoi... Her det lenge siden jeg har vært. Og jeg kommmer nok ikke til å bli, heller. Men var rart, og veldig trist, å lese gjennom boka mi igjen. Å se at jeg ikke har kommet meg en flekk lenger, tvert imot er jeg lenger unna alle målene, ønskene og håpene mine enn noengang. Det er ubeksrivelig sårt og vondt å se støtten fra de som nå har snudd seg bort fra meg. Og veldig demotiverende å se hvor veldig positivt jeg var en stund, hvordan jeg trodde alt kom til å ordne seg, og så falt hele verdenen min sammen igjen.

Var både fint og vondt å komme tilbake, men jeg blir som sagt ikke. Men sier hei og gir en *klem* til alle som fulgte meg før, og håper det går bra med dere alle.

Endret 22. juli 2014 av Pixie Plaid

[*Enigma*]

[MarianneE]

[loffen]

[-Englefjes-]

Endret 24. juli 2014 av -Englefjes-

[Kara W]

Så trist å høre at du ikke føler at du har kommet noen vei. Jeg håper virkelig ting tar seg opp igjen snart. Jeg er ikke så aktiv på KG selv, men jeg pleide å like å lese innleggene dine, for de var så godt skrevet.

Jeg likte forresten bloggen du startet på en gang (Kohl var det?). Skriver du noe fortsatt?

[Auri]

*host*