Holder popularitet seg?

[Gjest Gjest]

Er det de samme barna som er populære i barnehagen , som også blir det på skolen and so on?

[ViljaH]

Det sies at barn som er populære i barnehagen er de som deler leker, venter på tur, er blide, og kan snakke ganske greit. Det vil jeg tro også gjelder i barneskolen. De som ikke vil dele, ikke vil vente på tur, er sure, og er veldig stille er vel heller ikke populære i barneskolen. Og heller ikke i voksenverden!

[Gjest imli]

Det sies at barn som er populære i barnehagen er de som deler leker, venter på tur, er blide, og kan snakke ganske greit. Det vil jeg tro også gjelder i barneskolen. De som ikke vil dele, ikke vil vente på tur, er sure, og er veldig stille er vel heller ikke populære i barneskolen. Og heller ikke i voksenverden!

Så enkelt er det diverre ikkje...

[Gjest Gjest]

Generelt kan det godt hende barn som er populære i barnehagen også blir populære (godt likt) som voksne, mer enn at barn som er populære på ungdomsskolen "holder seg". Min erfaring med barnehagejobb i en kortere periode, og som tante etc, er også at de barna som har "sosiale antenner", deler, er greie osv er populære blant de andre barna. Samtidig er det jo stor forskjell på modenhet hos de ulike barna - det er vel kanskje riktigere å si at egenskaper som blir satt pris på av jevnaldrende barn, er sammenliknbare med de egenskapene voksne setter pris på hos andre voksne. Man kan jo utvikle og forandre seg mye fra barnehagealder. Barn som er stille og frustrerte pga manglende språk o.l kan f eks ganske greit ta igjen dette i løpet av kort tid senere, vil jeg tro.

[Gjest Tirkes]

Tror det er mange underdogs fra ungdomskole og VGS som blomstrer når de blir store, og endel tragiske/kjedelige historier om de som var mest i vinden på den tiden.

Så jeg tror ikke man kan si noe fra eller til. Man kan ikke si at den mest populære jenta vil bli lett på tråden eller gifte seg med barndomskjæresten og få fem barn.

Man vet ikke om skolelyset i 1B på Vangen VGS kommer til å ende opp på Paradise Hotel eller ikke. :-)

Heldigvis, sier jeg! Om skjebnen skulle vært skrevet før man vet hva man vil eller hvordan verden funker, så hadde det blitt tragisk for mange.

[Gjest imli]

Viss det å vera blid og dele med andre var det som skulle til for ikkje å bli mobba, hadde det ikkje vore mange mobbeoffer her i verda.

Ofte er det jo også motsatt - dei egoistiske barna som ikkje vil dele, blir lett sjefar over dei andre barna, og dei som er snille og greie blir utnytta og tråkka på. Verda er urettferdig

[Ciara]

Spørs litt hva man mener med populær. Jeg var aldri blant de populære da jeg vokste opp, men jeg var godt likt og ble aldri mobbet. Hadde få, stabile venner, men var altså ikke den man inviterte først på fest på ungdomsskolen og videregående. De som var veldig populære i denne alderen har det ofte gått ganske dårlig med. De hadde en veldig tidlig blomstringstid, og ble gjerne ekstremt unge mødre, fikk lite utdannelse og ble aleneforeldre tidlig. Det er selvsagt ikke slik med alle populære, men såpass mange av de jeg vokste opp med at jeg ikke synes popularitet er noe spesielt å trakte etter. Jeg ønsker barnet mitt heller å ha det som jeg hadde det.

[Tears.of.the.Sun]

Popularitet er en fasade. Det kommer og går. En unge som er populær i barnehagen blir nødvendigvis ikke populær på skolen nei.

[AnonymBruker]

Ettermin erfaring så henger det ikke sammen. Jeg var populær i barnehage og på barneskole, men så flytta vi da jeg skulle på ungddomsskolen, og da ble jeg upopulær. Så ble jeg populær igjen på vgs og etter det har jeg vært stort sett godt likt så vidt jeg vet.

[AnonymBruker]

Basert på egen erfaring: Nei.

I barnehagen følte jeg egentlig ikke at noen var mer eller mindre populære enn andre, vi var en liten og sammensveisa gjeng (lite sted). Selvsagt med litt klabb og babb, men ikke noe systematisk mobbing eller noen som alltid var utenfor.

På barneskolen var det noen som var litt mer populære enn andre, typisk de peneste jentene som hadde sjangs på de litt eldre guttene osv. De mistet det når vi gikk over på en større ungdomsskole, han som var mest populær blant jentene i vår klasse ble f eks rett og slett nerd der.

På vgs og i voksenlivet har mange av nerdene blomstret, imens mange av de populære har forfalt.

Selv seilte jeg på en gylden middelvei gjennom alle skoleårene, hvor jeg hadde mange venner men var aldri "dronninga" på skolen eller i den kuleste gjengen. I voksen alder har jeg nok blitt mer populær.

Sosiale antenner og "kulhet" er forskjellige ting til forskjellige tider og utvikles i forskjellig tempo. Selv om man fungerte topp som barn sammen med andre barn så er det ikke nødvendigvis automatikk i at man som ungdom vil være like populær. Noen sakker akterut i utviklingen, andre er kanskje litt treige i barneårene men modner plutselig langt forbi folk de tidligere så opp til.

[AnonymBruker]

Så enkelt er det diverre ikkje...

Første gang jeg er enig med Imli.

[Gjest imli]

Første gang jeg er enig med Imli.

Haha, det får eg ta som ein kompliment

[Gjest Harriet]

Min erfaring er ja - popularitet holder seg.

Selv var jeg den gyldne middelvei, likte meg godt på skolen, men holdt meg ikke med den "øverste gjengen med de aller kuleste". Jeg var populær blant venninner og jeg hadde alltid mange. Så minnene fra skoletiden er bare fine.

MEN en jente i klassen min var populær helt fra første klasse. Hun var den peneste, kom fra den rikeste familien, unge kule foreldre, flott hus .. Hun giftet seg med en av de rikeste og mest vellykkede mennene i byen, han gikk på samme skole som oss og har alltid vært utrolig flott - ligner Brad Pitt, faktisk. Traff henne forleden dag, og hun holder seg utrolig godt, vakker som bare det, mor til 3 flotte ungdommer, fremdeles gift med "Brad". De har flott hus, 2 hytter og bra jobber begge to ... Og ikke minst, hun var like blid og smilende ennå Vi liker jo ikke når folk er SÅÅ vellykkede og allikevel blide og utrolig hyggelig

[Evelyne]

De som var populära hela skoltiden (från barnehagen till vidaregående) är idag de som inte har någon aning om vad de vill göra eller bli. Av de jag känner i alla fall. De festar fortfarande alldeles mycket och utnyttjar fortfarande sin populäritetsstämpel och fokuserar mycket mindre på jobb och karriär än de som var mindre populära. Idag har de dock lite mer av en "white trash-stämpel" än en populäritetsstämpel..

[AnonymBruker]

Hehe, jeg har også et sånt eksempel på et vidundermenneske som Harriet viser. Hun var oppegående, skoleflink, godt likt av lærere fordi hun var interessert i skolen og turte å snakke i timene uten å være frekk, spilte håndball, hadde alltid kjærester som var eldre enn henne, kanskje ikke veldig pen, men absolutt ikke mindre pen, morsom, engasjert i politikk etc. Nå er hun jurist, med drømmejobben, og gift med en samfunnsøkonom. Ingen barn ennå, men de kommer vel snart (er 29 år)..

Selv har jeg ligget i midtskiktet hele tiden, var gode venner med hun jeg snakker om over, og jevnt over godt likt.