Daglig leder i Familien AS

[Gjest Gjest]

Jeg leggr ofte merke til at det ofte er kvinnen som styrer det praktiske i Familien AS, og mange av de liker det ikke og skulle ønske mannen tok mer ansvar.

Men er det ikke greit at en tar ansvaret for at ting går rundt? Ville det ikke vært kaotisk om både mor og far hele tiden skulle dele på å ha ansvaret for å ha en oversikt over hva ungene skal til enhver tid?

[Gjest Tirkes]

Her i huset er det Herr Tirkes som har styring på regningsforfall, at vi holder på å gå tomt for vaskepulver, bør handle inn ekstra fordi det er helligdag på vei og skynder seg å klippe plen så vi slipper å ha lurveplen på 17.mai.

Han er Alfa'n i huset. Jeg er bare bråkete.

Tror det blir aller best om folk gjør som det faller naturlig og om noen føler det blir for mye, så er det vel best om de sier fra og forsøker å delegere litt.

(Det verste jeg vet er martyrer. Folk som gjør alt før andre får sjansen til å se at det må gjøres, takker nei til hjelp underveis, for å deretter klage på manglende hjelp og hvor slitne de er etterpå.)

[AnonymBruker]

Dersom kvinner hadde slutta å klage når mannen prøver å gjøre noe (men ikke gjør det "bra nok"), så tror jeg de hadde sluppet å ha noe å klage over...

De kvinnene som er PMS-beist får bare ha det så godt, og føle at ingen andre gjør noe i huset. Vær så god, man høster som man sår.

[Gjest Gorgonzola]

Jeg leggr ofte merke til at det ofte er kvinnen som styrer det praktiske i Familien AS...

Det er en korrekt observasjon

...og mange av de liker det ikke og skulle ønske mannen tok mer ansvar.

Her bommer du. Kvinner både liker det og føler seg forpliktet til det. At de ønsker at mannen skal ta mer ansvar stemmer nok men; problemet med det ønsket er forbundet med minst to aspekter:

1. Kvinnen har en lei tendens til å diktere/instruere på hvilken måte mannen skal påta seg det ansvaret

2. Svært ofte dreier det seg om trivielle praktiske ting hun gjerne vil ha hjelp til, slik at tidtabellen går opp i det daglige. Følelser, gleder, sorger, tanker og meninger har hun, tross alt, mer greie på.......

Men er det ikke greit at en tar ansvaret for at ting går rundt? Ville det ikke vært kaotisk om både mor og far hele tiden skulle dele på å ha ansvaret for å ha en oversikt over hva ungene skal til enhver tid?

Spiker'n på huet. Slik tenker kvinner (mødre) og derfor ender man opp som i ditt første avsnitt. Du ser loop'en?

Endret 21. juni 2011 av Gorgonzola

[Harlekin]

Du generaliserer noe voldsomt, Gorgonzola. Slik er det ikke her i huset, her er jeg ufrivillig familiens overhode. Jeg vil ikke at vi skal ha noe overhode, jeg vil samarbeide og ta avgjørelser sammen. Så alle kvinner tenker ikke slik.

[ViljaH]

Jeg er også ufrivillig overhode. Jeg må følge opp saker som jeg egentlig mener begge burde bidra på, han er ikke alltid så god på det. For å forsøke å delegere litt, så er det områder hvor jeg holder meg helt unna så han må trå til. Bilen f.eks. Jeg betaler ingen forsikring eller årsavgift, følger ikke med på oljen, fyller ikke bensin om det ikke blir tomt mens jeg bruker den, vasker den aldri, følger ikke med på når neste service er. Deilig å ha noen områder hvor man er helt "ute".

Vi ønsker å fordele flere oppgaver på den måten, ha mange hvor vi har helt separate ansvar, og noen få hvor vi gjør ting sammen. Han har f.eks. ansvar for trappevasken når det er vår tur, jeg har ansvar for gulvvasken inne. Så ofrer ikke jeg trappevask en tanke, og han bryr seg overhodet ikke om tilstanden til gulvene inne. Han klipper plena når han mener det bør gjøres, jeg ordner med blomstene i bedene når jeg mener det er behov. Deilig! Det kan bli litt mye å ha full jobb og ansvar for alt hjemme, det er godt å redusere litt.

[Gjest ts]

Jeg er også ufrivillig overhode. Jeg må følge opp saker som jeg egentlig mener begge burde bidra på, han er ikke alltid så god på det. For å forsøke å delegere litt, så er det områder hvor jeg holder meg helt unna så han må trå til. Bilen f.eks. Jeg betaler ingen forsikring eller årsavgift, følger ikke med på oljen, fyller ikke bensin om det ikke blir tomt mens jeg bruker den, vasker den aldri, følger ikke med på når neste service er. Deilig å ha noen områder hvor man er helt "ute".

Vi ønsker å fordele flere oppgaver på den måten, ha mange hvor vi har helt separate ansvar, og noen få hvor vi gjør ting sammen. Han har f.eks. ansvar for trappevasken når det er vår tur, jeg har ansvar for gulvvasken inne. Så ofrer ikke jeg trappevask en tanke, og han bryr seg overhodet ikke om tilstanden til gulvene inne. Han klipper plena når han mener det bør gjøres, jeg ordner med blomstene i bedene når jeg mener det er behov. Deilig! Det kan bli litt mye å ha full jobb og ansvar for alt hjemme, det er godt å redusere litt.

Hva med fordeling ang barnet? Ting i barnehagen etc?

[Zoë Castillo]

Jeg er veldig dårlig på å la mannen min gjøre "mine ting" på sin måte. Jeg har ansvar for alt av logistikk (regninger, budsjett, klesinnkjøp til stadig voksende barn, vasking av diverse osv).

Mannen min er flink til å klippe plen, måke snø, gå ut med søpla og lage mat, så det er hans ansvar. Han er HELT sikkert veldig flink til å gjøre mye annet også, men jeg overkjører ham som sagt litt.

Dette er noe jeg jobber hardt med å bli flinkere på, både fordi han ønsker å være mer enn en håndtlanger i familien, og fordi det (som nevnt over her) blir litt for dumt at jeg gjør alt selv, takker nei til hjelp, og så syter og klager når alt er gjort.

Jeg er nok en veldig vanskelig kone, men jeg prøver som sagt å bli flinkere til dette!

[ViljaH]

Hva med fordeling ang barnet? Ting i barnehagen etc?

Vi gjør det slik at en leverer og den andre henter i bhg, og bytter på hvem gjør hva litt avhengig av dagsplaner eller tilfeldigheter. Den som leverer tar alt morgenstell, den som henter lager middag. Det er vel ganske så rettferdig. Vi bytter på bleieskift og legging og slikt også, så synes det er rettferdig.

Jeg handler inn det meste til barnet, fordi jeg synes det er morsomt. Det har jeg ikke behov for å fordele bedre. Han kjøper inn noen småting iblandt, som en body eller et par sokker, men det er vel en blanding av å glede meg ved å vise interesse, og å fikse noe for sitt barn.

Barnehagebaggen pakkes søndager, det varierer hvem som gjør det. Jeg synes det er viktig av vi begge kan gjøre det, og gjøre alt stell av barnet. Baggen er nok hakket mer komplett pakket når jeg gjør det.. Jeg vil ikke korrigere ham, så jeg prøver å ha generelle samtaler om hva som bør med i baggen, heller enn å gå gjennom baggen og ta ut og legge til. Dette er prisen jeg må betale for å nå mitt mål om at begge kan fikse all omsorg for barnet, jeg må drive diskret kompetanseheving, og tåle at ting blir glemt. Det er jo ingen krise om han glemmer mellomlagsdressen så lenge det ikke er svinekaldt ute. Han har glippet litt på sortimentet på luer og votter, men blir bedre.

Vi er ikke alltid enige om hva som er passende bekledning ift vær heller, så der driver jeg også diskret kompetanseheving. Han sier også hva han mener er passe til meg, det er ikke alltid jeg treffer heller.

Jeg synes det er viktig at mannen kan ordne alt av stell av ungen delvis fordi fedre har like stort ansvar som mødre, og delvis som sikkerhet hvis jeg skulle bli syk eller falle fra. Må jo passe på at gullet mitt fortsatt får godt stell fordet

[AnonymBruker]

Jeg er ufrivillig overhodet. Jeg handler, lager mat, vasker, passer på at alle har rent tøy, leverer og henter barn i barnehage, passer på at de har med seg alt som skal til barnehagen, om det er noe spesielt med barna eller resten av familien så er det jeg som passer på at det blir gjort. Jeg kan godt si at neste uke så skjer det eller det, men det er garantert glemt av mannen min neste dag.

Han må gjerne hjelpe til, uansett hvordan han gjør det. De få gangene han har brettet sammen håndklær og det ser ut som om en førsteklassing har gjort det så har jeg ikke sagt noe, for det må jo være demotiverende. Jeg har heller skrytet av han. (egentlig tåpelig å skryte av at en voksen mann bretter klær eller lager mat )

Han er flink til å passe på bilene og hagen, det skal han ha.

[Ciara]

Jeg er nok daglig leder i Familien AS Og det er noe ufrivillig. Jeg skulle ønske mannen kunne ta like mye initiativ til å planlegge og fikse ting, men det gjør han ikke. Derimot er han veldig flink når vi kommer til gjennomføringsfasen. Ferieturer er et typisk eksempel. Jeg sjekker priser på fly og hoteller, undersøker hvor hotellene ligger og hva vi bør se. Mannen er ekstremt likegyldig i denne fasen, og svarer stort sett "bestem du" og "samme for meg". Jeg irriterer meg, men bruker tid og booker alt. Så reiser vi avgårde. Da setter mannen seg plutselig inn i alt, og fikser det meste underveis. Og da er jeg jo veldig fornøyd. Så vi har vel i grunnen akseptert at vi har forskjellige styrker.

[ViljaH]

Ferieturer er et typisk eksempel. Jeg sjekker priser på fly og hoteller, undersøker hvor hotellene ligger og hva vi bør se. Mannen er ekstremt likegyldig i denne fasen, og svarer stort sett "bestem du" og "samme for meg". Jeg irriterer meg, men bruker tid og booker alt. Så reiser vi avgårde. Da setter mannen seg plutselig inn i alt, og fikser det meste underveis. Og da er jeg jo veldig fornøyd. Så vi har vel i grunnen akseptert at vi har forskjellige styrker.

Sånn er det hos oss også, jeg sitter med initiativ og ansvar, mens han er uinteressert på forhånd. Det irriterer meg og tar fra meg reiselysten. Jeg orker ikke "presse" andre på tur om de ikke vil, tur er en positiv ting. Jeg har tatt det opp med ham, og han prøver nå å ta samtaler med meg iblandt om hvor vi kunne tenke oss å dra en gang, og mer spesifikt, hvor skal vi dra neste gang. I år fikk vi faktisk planlagt sommerferien allerede i februar, for aller første gang! Vanligvis må jeg skrive meg opp på ferielista på jobb 2 uker etter fristen, og vi bestemmer hva vi skal ganske nært innpå.

Jeg gjorde mesteparten av researchen også i år, og bestemte hvor vi skal, men han var iallefall en samtalepartner omkring hva vi ca ville, og at vi skulle bestemme og booke tidlig. Jeg researchet steder og hoteller, foreslo uker, og booket tur, og har forestått all betaling (krever inn halvparten fra han etterpå), og laget lister for hva vi må skaffe/pakke og planlegge på forhånd. Det virker som han faktisk synes det er litt morsomt å lese seg litt opp på stedet på forhånd, og glede seg på forhånd, ny opplevelse for ham

[Zoë Castillo]

Jeg er nok daglig leder i Familien AS Og det er noe ufrivillig. Jeg skulle ønske mannen kunne ta like mye initiativ til å planlegge og fikse ting, men det gjør han ikke. Derimot er han veldig flink når vi kommer til gjennomføringsfasen. Ferieturer er et typisk eksempel. Jeg sjekker priser på fly og hoteller, undersøker hvor hotellene ligger og hva vi bør se. Mannen er ekstremt likegyldig i denne fasen, og svarer stort sett "bestem du" og "samme for meg". Jeg irriterer meg, men bruker tid og booker alt. Så reiser vi avgårde. Da setter mannen seg plutselig inn i alt, og fikser det meste underveis. Og da er jeg jo veldig fornøyd. Så vi har vel i grunnen akseptert at vi har forskjellige styrker.

Sånn er det hos oss også. Mannen vet knapt nok hvilket land vi skal reise til når vi pakker kofferten, men fra og med vi setter oss i bilen mot flyplassen er det han som tar seg av alle problemer. Jeg tar vare på alle verdisaker, mens han finner fram, ordner opp, orienterer seg i byen vi er i, og løser ethvert mikroskopisk problem som jeg får panikk over.

Endret 21. juni 2011 av anti jante-June

[ViljaH]

Så jeg sitter med initiativ og planlegging, og prøver å overlate en del gjennomføring til ham. Rent praktisk har han ikke så mye erfaring og kunnskap, så det blir ikke voldsomt god kvalitet. Jeg kan mer om snekkering og slik enn ham, merkelig nok.

[Redbull]

Meg og Mr. Redbull styrer skuta like mye, jeg liker det sånn. Men så er ikke jeg sånn som må ha kontroll på alt, og det gjør ikke noe om alt ikke følger skjema

[AnonymBruker]

Her tar vi initiativ til litt forskjellige ting. Jeg planlegger innkjøp av mat og diverse, og vi handler inn sammen og lager ofte maten sammen. Jeg har ansvaret for alt av klesvask (som ligger i skittentøyskurven!) Jeg har ansvaret for den hverdagslige rengjøringen og setter han i gang med støvsugeren da det er på tide. Han tar alltid initiativ til storrengjøring, vasking av vinduer, og han fikser og ordner alt det praktiske i huset. Han har ansvaret for plenklipping og snømåking. Han er flinkere enn meg til å holde det ryddig så oftest rydder han. Å ta ut søppel og ta ut av oppvaskmaskinen går i bølgedaler hvem som tar. Han passer på at felles regninger blir betalt, og er den som passer på at pengene strekker til.

Vi venter barn i høst, og jeg vet ikke helt hvordan ansvaret blir der. Stell o.l regner jeg med vi deler på, men det er nok mulig det er jeg som kommer til å ha oversikten hva barnehagen o.l gjelder for barnet når den tid kommer.

[Gjest Gjest]

Nå skal jeg være litt flåsete, men når det gjelder planlegging (for eksempel ferieturer, hva som skal handles på ikea osv.) føler jeg selv at jeg ofte "soner ut". Hovedgrunnen er at samboeren min bruker så utrolig lang tid på å planlegge. Alt skal veies opp og ned. Det skal hentes inn informasjon om alt fra sandkvalitet på den lokale stranden til hvilken nyanse av hvitt ikea-hyllen har. På et tidspunkt klarer jeg bare ikke å engasjere meg mer. Sånn føler jeg mange menn har det.

Når alle de tusen overveielsene er gjort, og man endelig går til handling, så klarer jeg å engasjere meg igjen. For da blir det hele mer praktisk og håndtgripelig.

[Gjest Gjest]

Det er bare en daglig leder i firmaer også!

[Gjest Tirkes]

Det er bare en daglig leder i firmaer også!

Lies and slander. :-)

Med mindre firmaet er stort nok til å ha fler avdelinger med likestilte ledere i de forskjellige ansvarsområdene.

[ViljaH]

Nå skal jeg være litt flåsete, men når det gjelder planlegging (for eksempel ferieturer, hva som skal handles på ikea osv.) føler jeg selv at jeg ofte "soner ut". Hovedgrunnen er at samboeren min bruker så utrolig lang tid på å planlegge. Alt skal veies opp og ned. Det skal hentes inn informasjon om alt fra sandkvalitet på den lokale stranden til hvilken nyanse av hvitt ikea-hyllen har. På et tidspunkt klarer jeg bare ikke å engasjere meg mer. Sånn føler jeg mange menn har det.

Når alle de tusen overveielsene er gjort, og man endelig går til handling, så klarer jeg å engasjere meg igjen. For da blir det hele mer praktisk og håndtgripelig.

Dette hørtes veldig kjent ut ja. Jeg er nok litt mer detaljorientert enn ham...