Klassegjenforening...

[Gjest Badabing]

Jeg droppet den siste gjenforeningen. Jeg hadde det kjipt på ungdomsskolen og selv om jeg nå er "en helt annen", bryr jeg meg ingenting om de som gikk i klassen min da. Har ikke savnet dem, så det var ingen grunn til å gå.

Det er ikke noe du må, og som regel er det bare klein stemning på slike gjenforeninger uansett.

[Gjest Jay]

Ungdomsskolen min hadde akkurat gjenforeningsfest. Jeg gikk ikke pga "legale grunner" (eksamen/80årsfeiring med tante Olga), og er usikker på om jeg hadde gått om jeg hadde kunnet. Jeg var vel litt midt på treet populær, ikke ble jeg mobbet, men fikk ikke henge med de kule. Jeg har vært til dels fremgangsrik, og selv om det hadde vært kjekt å kunne "briefe" med dette, så er det jo som nevnt i tråden, en dårlig grunn til å gå. Det verste er nok at de som kunne gjøre hverdagen min utrivelig på ungdomsskolen er de samme som hadde kommet springende bort, ropt "Jaaaaay!", gitt en klem, latet som vi var bestevenner, sagt "fortell, fortell" slik at jeg hadde tatt en til dels personlig oppsummering av hva jeg hadde gjort siden sist, for så å forsvinne med en gang de hadde fått sitt. Det kan jeg klare meg uten.

Tror kanskje det hadde vært litt kulere med barneskolereunion, folk har nok virkelig forandret seg siden da, og vi kan være litt mindre høytidelige for egne og andres vegne. Tror jeg.

[FrøkenJosefine]

Jeg arrangerte gjenforeningsfest for barneskolen for ikke lenge siden og da var det flere som ikke ga beskjed engang om at de ikke kom. Ingen tenkte noe over at de ikke kunne og hvorfor, men jeg som arrangør satt iallefall pris på høflighetsfrasen om at man ikke kom.

Jeg var heller ikke særlig "in" på den tiden, men hadde en fantastisk dag allikevel!

Så kan faktisk bli hyggelig også, for folk har forandret seg enorm!

[Ethereal]

La være å gå, og om noen spør hvorofor du ikke kommer, så sier du bare at du ikke har anledning

[AnonymBruker]

Jeg arrangerte gjenforeningsfest for barneskolen for ikke lenge siden og da var det flere som ikke ga beskjed engang om at de ikke kom. Ingen tenkte noe over at de ikke kunne og hvorfor, men jeg som arrangør satt iallefall pris på høflighetsfrasen om at man ikke kom.

Jeg var heller ikke særlig "in" på den tiden, men hadde en fantastisk dag allikevel!

Så kan faktisk bli hyggelig også, for folk har forandret seg enorm!

Jeg var klassens utstøtte jente og deltok på jubileet med varierende følelser. Det ble en vellykket kveld, mot alle odds, og etter den kvelden har jeg ikke tenkt på undomsskolen og klassen som en negativ tid.

[FoxyFish]

Dersom jeg får noen invitasjoner til slikt kommer jeg til å takke pent nei, og la det bli med det. Ingen brydde seg da, og ingen trenger å bry seg nå. Heldigvis

[AnonymBruker]

Den kvelden klassgjenforeningen er så lag en kveld som du syns er gøy. Date med kjæresten, vinkveld med venninne, hyttetur, osv. Slik at du ikke blir sittende hele kvelden alene for tanke får fort fart på beina på en sånn kveld.

[AnonymBruker]

Jeg har blitt invitert til ungdomskole gjenforening. Jeg vet ikke om jeg har tenkt til å gå. Jeg likte aldri klassen min, og jeg hadde ikke mange venner der.

Hvis jeg går er det bare for å skryte at utdanningen jeg tar i utlandet mens de sitter igjen på gamle plassen og jobber på rimi.

[Gjest Purple Haze]

Så trist at så mange har hatt en dårlig barne-og ungdomsskoletid

Jeg tenker som så, at om det har gått X antall år, vil de fleste ha forandret seg såpass at en gjenforeningsfest kan bli en helt annen opplevelse enn man frykter på forhånd.

Da mitt kull hadde jubileumsfest for noen år tilbake, havnet nesten hele gjengen på nachspiel hjemme hos hun som var hoggestabben og ble utsatt for en del negative ting i skoletiden. Hun hadde et flott hus, var den perfekte vertinne, stemningen var topp, og jeg tror hun følte det veldig godt etterpå

Jeg vil også si at om man har jubileumsfest kun 10 år etter ungdomsskolen, kan det være i tidligste laget. Da vi hadde etter 10 år, synes jeg de fleste var temmelig lik som før, men etter 20 år var det noe helt annet. Da hadde vi den morsomste festen jeg har vært på!

Men om TS ikke føler behov for å delta, er jo det helt frivillig, og trenger ikke begrunnes. Mange møter ikke opp, og det er da helt legitimt.

[AnonymBruker]

Jeg drar ikke på gjenforeninger jeg heller, og uten at jeg var noe upopulær eller mobbeoffer

[AnonymBruker]

Har man ikke lyst å dra så takker man nei. Si at du skal reise bort. Hvis du ikke egentlig skal reise bort og noen etterpå oppdager at du var hjemme den kvelden så sier du bare at "ja, jeg måtte utsette reisen dessverre, og så hadde jeg glemt hele festen så derfor dukket jeg ikke opp."

Jeg var også et av utskuddene. Ble ikke mobbet, men hadde heller ingen venner i klassen. Jeg var skoleflink og reflektert, men dårlig på det sosiale spillet blant barn og unge. Vi bodde på et lite sted, så vi gikk i samme klasse fra 1. til 9. trinn. Så på den måten ble vi liksom sammensveiset som gjeng, selv om jeg befant meg på siden av de andre og ikke sammen med dem i sosiale sammenhenger osv.

Vi skal ha gjenforening til sommeren. Da er det 20 år siden vi gikk ut av ungdomsskolen. Og jeg gleder meg!

Vi hadde gjenforening etter ti år også, og det var forsåvidt hyggelig og greit, men når det etter hvert utviklet seg til å bli en rølpefest som tok mål av seg å kopiere festene fra ungdomstida så trakk jeg meg tilbake. I år håper jeg vi slipper unna fyll, men det er sannelig ikke godt å si.

Uansett blir det sikkert trivelig i starten, før folk rekker å bli så fulle at de oppfører seg som om de var 16 igjen.

Jeg har ikke noen strålende karriere å vise til, men gruer meg ikke av den grunn. Jeg er den jeg er, og jeg er stolt av meg selv. Jeg har fått en selvtillit som overgår mine mest fantastiske drømmer som 16-åring, og jeg vet at ingen kan ødelegge den uansett.

Kanskje har du lyst å gå på en gjenforening om 10 år, så ikke brenn alle broer ved å si noe frekt. Bare si at du ikke kan komme, og la mulighetene være åpne for framtida.

Lykke til!

[Gjest]

Flere fra klassen snakket om at de måtte arrangere dette, men jeg tviler.

Dog, hvis det skjer såskal jeg vel dra pga en vennine (om hun skal da), og om noen spør meg hva jeg har gjort de siste ti årene har jeg null problem å fortelle de dette for de har vært preget av angst, depresjoner og generelt dårlig selvtillit nemlig pga mobbingen dems!

[Mari Y]

Litt gammelt innlegg, dette her. Men jeg var mye mobbeoffer, samt at gjorde enkelte ting jeg ikke er stolt over at jeg er ganske ferdig med tenårene for lengst. Livet er ganske fint i dag. Så ferdig med alt.