Livet er urettferdig!

[Gjest Lille_my]

Lørdag ettermiddag,fikkmin samboer en tlf fra sin far.Fikk beskjed om at han var på vei til oss,ville ikke si noe om hva det var.Eneste han sa at noe var skjedd.Å der sitter vi,grubler og tenker hva det kan være.15 min senere står faren på døra.Så kommer sjokket,han forteller at min samboers mor er død! 48 år gammel.Hjerte svikt.

Alldri hadde vi tenkt oss at det var noe slikt som var hendt. Hun hadde jo nylig vært på besøk hos oss.Helt i fin form.Ingen tegn til at noe var galt..Alt raser sammen.1o min senere pakker vi tingene våre og reiser hjem til søsteren til min samboer,og hans ste far.Det hele var så uvirkelig.

Mandagen fikk vi sett henne i åpen kiste,fikk lov å ta farvel med henne..Hvorfor skjer dette,å hvorfor akkurat nå....Livet er urettferdig...

I går var det begravelse,det var en fin,men trist avskjed...

Likevel,så vet vi at hun hadde et fint liv inntil det siste,ett godt ekteskap,hun hadde rukket og blitt med på sin barnebarns fødsel,og hun døde på den plassen som hun selv ønsket.

Du lovte meg at du skulle være her for meg.

Hver eneste dag.

Jeg trodde på deg.

Jeg trodde ikke noe slikt kunne skje.

Med det gjorde det.

Og det er urettferdig.

Øynene dine er lukket, nå og for alltid.

Ingen flere tårer vil noen gang komme fra deg.

Det gjør vondt, jeg vet det er sant.

Du er ikke lenger her med meg.

Jeg savner deg.

Du er den snilleste personen jeg har møtt.

Du fortalte meg en gang, at alt skulle bli bra.

Nå vet jeg hva du mente.

Ingenting vil bli som det var i går.

Ingenting.

For du er ikke lenger her for meg.

Jeg gjemmer deg på et hemmelig sted,

I hjertet mitt

Kjempe glad i deg.

Det vil jeg alltid være.

Sviger mor,du er dypt savnet..Du lever videre i oss alle.

[Labella]

:trøste: Så utrolig trist! Det er vondt å miste noen man er glad i, og når det skjer så brått og uventet blir det så ufattelig. Høres ut som en fin og støttende familie - det er viktig i en slik situasjon. :trøste:

[Gjest Tex]

Klem til deg fra meg....

Det er tøft å miste nære familiemedlemmer og det blir ikke noe bedre av at det kommer brått og uventet.

Jeg vil dele et dikt med deg

som hjalp meg da lillesøsteren min døde i fjor...

Jeg står ved stranden. Et skip sprer sine hvite seil i morgenbrisen og seiler ut over havet.

Hun stråler ut styrke og skjønnhet, og jeg står og ser til det til sist kun er en liten hvit flekk der hvor himmel og hav møtes. Da sier en mann ved min side ”der er hun borte” Borte hvor? Borte for mine øyne, det er alt. Hun er like stor i mast og seil som da hun seilte herfra, og hun er like i stand til å bære sin last til sitt mål. Hennes minkende størrelse er i meg, ikke i skipet. Og akkurat samtidig som en ved min side sier ”det er hun borte” er det andre øyne som venter henne komme og andre stemmer som er klare til å juble: ”der kommer hun”

Og dette er å dø.

[Gjest care]

:trøste:

[Gjest Chriselia]

:trøste:

[Gjest Tabby]

Uff livet er urettferdig innimellom ja. Jeg føler med dere. Heldigvis, som du sier, så hadde hun et godt liv og fikk sett et barnebarn bli født. Dere må bare sørge og så siden prøve å la livet gå videre selv om dere mistet svigermoren din så altfor tidlig.

[Mystic]

Huff så leit...

Kondolerer.

:trøste:

Klem fra Mystic

[Fru Fomle]

Så fryktelig trist.

Kondolerer.

:trøste:

[Redhead]

Det var trist å lese.

Varme tanker til dere :trøste: .

[Gjest pooh]

så trist å høre.

kondolerer

fra meg

[Maxine Grey]

Kondolerer.

:trøste:

[Cawarra]

Kondolerer.

[Ruby]

Kondolerer! Jeg vet hva du går igjennom, min svigermor døde i fjor, knapt en måned etter bryllupet vårt. Hun var et herlig menneske, og det var helt uvirkelig. I slike stunder er det viktig å huske de gode stundene, og leve videre på minnene. Hun hadde nok ønsket det.

[LilleBille]

Kondolerer.

[ehu]

Fryktelig trist at dere skulle miste henne så tidlig.

En god klem til dere i sorgen. :trøste:

[Cajsa]

Kondolerer!

Fryktelig trist når disse tingene skjer.. Hold motet oppe! :trøste: