Jeg kaster opp fordi jeg VIL det...

[AnonymBruker]

Jeg ble stilt overfor en vanskelig greie i dag, en jeg kjenner veldig god betrodde meg at hun var i stand til å holde vekten fordi hun kastet opp etter maten - fordi hun ville det, hun så ikke noe problem med dette da det var hennes valg og "hun kastet ikke opp all maten" ergo mente hun det ikke var spiseforstrrelser ut og gikk...

Jeg har ikke så veldig god erfaring med slikt i grunnen og forøkte argumentere litt for mitt syn på hvorfor dette ikke er bra for kroppen, tennene osv men møtte selvsagt døve ører..

Nettet fikk jeg vite florerer av informasjon om hva du kan spise og ikke, hun valgte spise det hun ville og så kaste opp igjen litt av det og på den måten beholde vekten.

Hun er fysisk aktiv og er en pen jente med mye som "går for henne" liksom både fysisk og mentalt - og jeg må si jeg ble litt "satt ut"

I ettertid ser jeg jo at det er mange argumenter jeg kunne brukt - men tanken sitter i meg; dette er noe hun bevisst har valgt, vil hun da være lydhør?

Neppe

Jeg spiser sunn mat, jeg er aktiv i fjellet, sykler og trener, for meg er det å skulle kaste opp helt utenkelig - men jeg ønsker forstå hvorfor noen (i voksen alder) velger dette som "easy fix" når de ser vekten øker med inntaket...

Kan noen belyse dette for meg? Hvordan argumenterer man for at dette ikke er bra når vedkommende har bestemt seg for at dette er løsningen?

[AnonymBruker]

Vil ikke tenenene hennes smuldre opp?

[Gjest *Maja*]

Dette kalles bulimi og er en spiseforrstyrrelse...de fleste med bulimi er normalvektige eller overvektige, i noen tilfeller er de undervektige når de enten faster ellers og spyr når de først spiser; En krysning av anoreksi og bulimi.

Hun kan gjerne si at hun "velger" dette akkurat som en med anoreksi "velger" å ikke spise; det er fremdeles en spiseforstyrrelse. Bulimi er ekstremt skadelig for hjertet(mange bulimikere har faktisk dødd mens de spyr av hjertestans) og det er skadelig for spiserør og tenner...

Edit skrivefeil...

Endret 21. juni 2011 av *Maja*

[Carrot]

Jeg og mange med meg vet jo dette er farlig, men jeg skjønner TS som sier at argumentene preller av dersom bekjenten sier dette er et valg... I min ungdom var det en jente som valgte dette - hun holder på ennå, og sier fortsatt det er et valg, selv om hun vet bedre fastholder hun at dette er noe hun velger gjøre, ikke noe hun må gjøre... Jeg tror ikke man kan snakke fornuft til en slik holdning desverre..

[AnonymBruker]

æsj..ekkelt..

Ett spørsmål bare.hvordan i alle dager kasteer man opp? jeg sliter med det når jeg er dårlig, er så vondt. Skjønner ikke hvordan folk gjør dette..

[Redbull]

æsj..ekkelt..

Ett spørsmål bare.hvordan i alle dager kasteer man opp? jeg sliter med det når jeg er dårlig, er så vondt. Skjønner ikke hvordan folk gjør dette..

Så lider ikke du av bulimi heller....

Tror hun "nevnte dette" til deg fordi hun inners inne vil ha hjelp. Har selv hatt spiseforstyrrelser og jeg hadde aldri sagt det til folkda jeg var på mitt verste, fordi jeg ville ikke at folk skulle "hjelpe" meg.

[AnonymBruker]

Vil ikke tenenene hennes smuldre opp?

Jo. Mine tenner er stygge og fæle, og jeg har allerede måttet trekke tre fordi de var helt ødelagte etter 10 år med bulimi. Jeg er bare 26, og det er veldig vondt. Folk tror sikkert jeg har elendig tannhygiene, men jeg har ikke det.. Har heldigvis sluttet å kaste opp for noen år siden nå, men tennene mine kan ikke blekes eller noe fordi de tåler så lite. Om de skal bli pene igjen, må de trekkes alle sammen og byttes ut. Noe jeg ikke har råd til..

[AnonymBruker]

Et argument jeg kommer på er at selv om hun velger det nå kan det hende kroppen hennes velger det for henne om 40 år. Jeg kjenner ei dame som har hatt spiseforstyrrelser i over 40 år, og hun kan ikke spise normalt lenger, fordi kroppen hennes ikke lenger klarer å håndtere en normal mengde mat. Hun har ødelagt kroppen for mange år...

Et annet argument må jo være at nå for tida ødelegger folk tennene nok som det er med brus, juice osv, og når man kaster opp i tillegg må man belage seg på store tannlegekostnader. Emalje er ikke noe man bare kan lime på mer av.

[AnonymBruker]

Jeg har bulemi og jeg kjenner meg igjen i det venninnen til TS sier.

Jeg har "slitt" med bulemi i ca 7-8 år, men det var først for bare et par år siden at jeg ble klar over det. Jeg har alltid overspist og hatt problemer med selvbildet/"kroppsbildet", men for 7-8 år siden begynte jeg å kaste opp. Det gikk noen år før jeg innså at jeg gjorde det, for det var en tvangsmessig reaksjon hver gang jeg hadde overspist. Men det føltes ut som et valg og det gjør det fortsatt. Jeg er klar over i mitt rasjonelle sinn at jeg burde spise mindre og sunnere, og i alle fall slutte å kaste opp. Men andre deler av sinnet og psyken spiller inn, og jeg får det ikke til.

Jeg betrodde meg en gang til en bekjent, men hun bare lo det bort. Så siden har jeg holdt det for meg selv. Men jeg vet at jeg MÅ si det til noen for å få hjelp og noen som kan hjelpe meg bryte ut av mine mønstre.

Du kan ikke se på meg at jeg har en spiseforstyrrelse, selv om jeg er et klassisk tilfelle av bulemi. Jeg er svært ressurssterk selv og kommer fra en ressurssterk familie, så jeg vet bedre og det er fullt mulig for meg å få hjelp og støtte. Men problemet er at jeg har en brist i min virkelighetsoppfatning som gjør at jeg føler at jeg VELGER å ha en spiseforstyrrelse og jeg TRIVES med den. Selv om jeg vet at det er feil og at jeg burde få hjelp til å takle både selve spiseforstyrrelsen og det den bunner ut i. Men som sagt

jeg liker den og jeg vil ikke fremstå som "svak og psyk".

Forøvrig er tennene mine i tipp-topp shape, hilsen tannlegen. Han kan ikke tro at en fra min jus og brus-generasjon har så fine tenner.. (Selv om det vel bare er et tidsspørsmål..)

Langt innlegg, men det jeg vil si er HJELP VENNINNEN DIN! Snakk med henne om det, evt. noen som står henne nærere, men pass på at det ikke virker som et svik. Og hun kommer til å stå fast på at hun ikke har et problem eller trenger hjelp. På samme måte som en alkoholiker. Du trenger ikke tappe deg helt for ressurser, men gjør det du kan og orker, for det er helt klart at hun trenger hjelp. Men altså, hun må jo faktisk ville det selv.

Med noe misbruk er det lettere å sette i gang tiltak fordi det er så åpenlyst og de ofte slutter/sliter med å fungere. Matmisbruk er vanskeligere å oppdage, pluss at det ikke er noe du kan kutte helt ut av livet ditt. Alle må jo spise..

[AnonymBruker]

Denne betroelsen kom helt åpent, og tydeligvis er ikke dette noe hun legger skjul på... Hun er godt voksen også, og har nok valgt dette i mange år alt.

[AnonymBruker]

Ikke akkurat svar på det du spurte om. Men kanskje du kan spørre om hun vil bli med en tur til legen for å sjekke at kroppen har det bra, og så kan han fortelle henne alt som kan gå galt. Eller se om det finnes møter for de som sliter med bulimi i nærområdet. Kan hende hun kjenner seg igjen i beskrivelsen til andre, og om de har innrømt at de har en sykdom så kanskje hun også ser hun har det. Eller inngå et veddemål hvor hun ikke får lov til å kaste opp på så og så mange uker/måneder, inviter henne hjem og lag masse mat. Det hadde nok vært enklere å påvirke henne om hun var en ungdom, men du burde jo ikke bare la det være av den grunn.

[AnonymBruker]

Så lider ikke du av bulimi heller....

Det er fremdeles et relevant spørsmål! Jeg klarer heller ikke å kaste opp, og jeg har prøvd å gjøre det på kommando noen ganger jeg har vært så fysisk kvalm av fyllesyke eller andre ting at jeg tror det kunne vært greit å fått noen ting opp. Men samme hvor hardt jeg prøver så går det ikke. Tror ikke dette hadde endret seg bare fordi jeg plutselig følte meg tykk, jeg får det fysisk ikke til. Og det er jo det som ble kommentert av det du svarte på.

[Gjest Raindrops]

Det er fremdeles et relevant spørsmål! Jeg klarer heller ikke å kaste opp, og jeg har prøvd å gjøre det på kommando noen ganger jeg har vært så fysisk kvalm av fyllesyke eller andre ting at jeg tror det kunne vært greit å fått noen ting opp. Men samme hvor hardt jeg prøver så går det ikke. Tror ikke dette hadde endret seg bare fordi jeg plutselig følte meg tykk, jeg får det fysisk ikke til. Og det er jo det som ble kommentert av det du svarte på.

Det har jeg også tenkt litt på, det er ganske vanskelig å kaste opp med vilje synes jeg, sånn rent fysisk. Riktignok har jeg bare prøvd én gang, og da var jeg overstadig beruset og ville bare sove uten at rommet snurret, men det tok MYE tid og sta innsats før jeg faktisk fikk til å kaste opp den forbaska tequilaen.

Men jeg vet ikke, kanskje det er lettere for andre, uten at jeg med det mener at de har lettere for å bli rammet av bulimi, men det er vel også noe man blir vant til å gjøre,slik at det kanskje blir lettere etterhvert?

[AnonymBruker]

det er vel også noe man blir vant til å gjøre,slik at det kanskje blir lettere etterhvert?

Absolutt!! Det blir en vane, og etter altfor lang tid med å holde på å kaste opp, så kunne i alle fall jeg, bare tenke på å kaste opp og bøde meg over toalettet så kom det av seg selv...

[juliane]

Hvordan det går greit å kaste opp mat med vilje:

- Magen er stappfull, i motsetning til når dere er fulle/fyllesyke. Selv når man har omgangssyke er det jo mer behagelig å spy første gangen mens man fremdeles har innhold i magen, enn når man kun har magesyre igjen.

- Maten er ufordøyd, så det "smaker" knapt annerledes enn på vei ned.

- Man slipper kvalmebølgene som leder opp til spyingen.

- Man styrer helt selv, det er ikke sånn at man stikker fingrene i halsen og spyr opp alt. Man får bare en brekning av gangen.

Kan ikke sammenlignes med ufrivillig oppkast i det hele tatt. Jeg har hatt bulimi i årevis og syns ikke omgangssjuka er noe bedre enn dere andre.

Blir vel sikkert moderert bort, men jeg forsøker ikke å oppfordre andre til å kaste opp maten sin. (For guds skyld, det er det dummeste dere gjør!) Jeg bare forklarer at det faktisk ikke er så "vanskelig" som man kan tro uten å ha gjort det selv, og at det dermed ikke er noe som er relevant i det hele tatt når man har en psyke som forteller at oppkast er en kjempemåte å få både i pose og sekk på.

[Carrot]

Jeg syns Innlegget over her er veldig beskrivende og ser ingen grunn for å redigere det bort - det ER forskjell på å kaste opp med vilje for en som VIL det og det å ha omgangssyke, såpass burde da alle forstå??

[Gjest Raindrops]

Er det noen som har sammenlignet det med omgangssyke? Jeg snakker ikke om ufrivillig oppkast, eller hvor vanskelig det er på grunn av ubehaget ved å kaste opp, men det å faktisk få det til frivillig. Selv om jeg satt med fingeren langt bak i halsen, full på tequila med magen full av kebab og pizza så tok det lang tid før noe faktisk kom opp, selv om jeg hadde brekninger og gjorde mitt beste for å få det opp. Jeg var altså bare nysgjerrig på selve mekanismen bak frivillig oppkast, var ikke meningen å tråkke noen på tærne.

[Jitney]

Å kaste opp er ikke en normal ting. Om man velger det eller ikke, man har ett problem!

Ikke bare ødelegger hun tennene, men hun ødelegger helsa.

Tatt fra nettdoktor.no ;

De hyppige oppkastene fører til at man mister livsviktige salter.

Det kan medføre forstyrrelser i hjerterytmen og i alvorlige tilfeller bevirke hjertestans.

Det kan også komme irritasjoner, blødninger og etsninger i slimhinnen, magen og spiserøret. Dette gir kraftige smerter.

Der kan oppstå etsninger i tannemaljen med varig beskadigelse av tennene.

Spyttkjertlene forstørres.

Det kan oppstå sår på hendene i forbindelse med de fremkalte brekningene.

Det kan godt være hun har såkalt "kontroll", men den kan hun miste fort. Det blir faktisk en vane, og man blir avhengig. Jeg er ganske sikker på at skulle hun slutte å kaste opp nå ville hun slitt, både med å komme ut av (u)vanen, og fordi hun antagelig vil føle seg mett, "skitten" eller urolig med å skulle beholde alt når hun er vant med å kvitte seg med noe. Det er en UTROLIG vond og vanskelig sirkel å komme ut av.

Jeg snakker av egen erfaring. Jeg trodde jeg hadde kontroll og kunne slutte når som helst, men der tok jeg feil. "Plutselig" skjønte jeg fella da jeg ble undervektig hvor jeg til slutt ble innlagt da jeg klarte å slutte med å spy, men sluttet samtidig å spise helt omtrent fordi jeg ikke kunne kvitte meg med noe. I bare 2 år ca slet jeg med oppkast, og bare det gjorde at hjertet mitt hadde begynt å samle væske og kroppen min var temmelig ødelagt. Heldigvis var tennene mine fortsatt bra, men håret var tynt og jeg så helt jævlig ut. Nå mange år etterpå har jeg først kommeg meg opp i vekt igjen, men overspiser istedet. Og oppkast har blitt en uvane, enda en gang... Føler meg faktisk bedre etterpå og suget etter å spy kan sammenlignes med suget etter en røyk. Jeg bare mååå.

Herregud som jeg hater det, men det er vanskelig å slutte. For som overskriften sier, jeg VIL det med tanke på vekta.

[AnonymBruker]

Jeg ville bare si at jeg har prøvd meg på bulimi, men klarte aldri å kaste opp. Det ligger liksom ikke for meg, på samme måte som at alle kan ikke bli alkohoikere.

Det å få anoreksia, der man ikke spiser i det hele tatt hadde ikke funket for meg heller, da jeg trenger å spise noen ganger om dagen for å fungere.

For meg funker det å trøstespise og overspise...

Så, nei, alle kan ikke få bulimi. Det ligger for noen, men det er derfor vi få forskjellige spiseforstyrrelser fordi for noen funker det å spise lite, mens for andre funker det å spise mye, mens noen, igjen, kan kaste opp maten de spiser.

[AnonymBruker]

Hvis du er god i engelsk, kan kanskje disse rådene hjelpe:)

Offer compassion and support. Keep in mind that the person may get defensive or angry. But if he or she does open up, listen without judgment and make sure the person knows you care.

Avoid insults, scare tactics, guilt trips, and patronizing comments. Since bulimia is often a caused and exacerbated by stress, low self-esteem, and shame, negativity will only make it worse.

Set a good example for healthy eating, exercising, and body image. Don’t make negative comments about your own body or anyone else’s.

Accept your limits. As a parent or friend, there isn’t a lot you can do to “fix” your loved one’s bulimia. The person with builmia must make the decision to move forward.

Take care of yourself. Know when to seek advice for yourself from a counselor or health professional. Dealing with an eating disorder is stressful, and it will help if you have your own support system in place.

Tatt herifra: http://www.helpguide.org/mental/bulimia_signs_symptoms_causes_treatment.htm

Hilsen innlegg #9 - som skrev bulEmi konsekvent. So much for ressurssterk:P