Gå til innhold

Sex hvor ofte er vanlig? Hvem skal ta hensyn?


Gjest anonym

Anbefalte innlegg

Gjest Frustrert

Hei kjekk side dette her, og den gjorde meg nysgjerrig. Jeg er mann derfor har jeg gjerne ikke rett til å være her men..

Jeg har et problem, sikkert nokså vanlig . Jeg er gift, vært det ca 10 år 2 barn osv

Kona og jeg er relativt forskjellige. Hun er romantisk, jeg er ikke allverdens romantisk. Jeg liker sex men det ser det ut som hun missliker.

I løpet av de siste 5 årene ( siden siste barn ble født) har vi hatt sex i tilsammen 10 ganger. Jeg har forsøkt forsiktig, jeg har hintet, jeg har forsøkt å diskutere. Dette har resultert i at jeg har gitt opp. Jeg spør aldri etter sex mer. Jeg gidder ikke mase om å få sex, det er tross alt noe som en skal ha med en annen person fordi denne personen også setter pris på det. Jeg stiller ikke avanserte krav til sex. Jeg forsøker å være god, dvs slikke osv, men dette oppfatter hun som urenslig osv. Nå har jeg kommet til et ståsted der jeg har akseptert at sex er noe jeg ikke kan regne med i forholdet. Det skal inrømmes at jeg har vært utro ved et par anledninger. Dette er ikke noe jeg er stolt av, men på en måte kan jeg heller ikke se at jeg bedrar henne ettersom hun virker totalt uinteressert i sex. Jeg har fortalt henne at sex er limet som bl.a binder oss sammen. Hun synes vi har det greit. Jeg synes vi har det greit nok. Vi sulter ikke og har ikke økonomiske problem. Jeg har selvsagt vurdert skilsmisse, luftet det for henne, men det mener hun er helt forkastelig. Hva gjør jeg så? Hun er ikke interessert i familie rådgivning.

Så da blir livet på hennes premisser. Sex som tross alt er viktig. De gangene en har hatt sex er det vel mer eller mindre på hennes premisser. Jeg spør meg selv skal jeg kaste bort livet mitt på dette her? Høres kanskje kynisk ut. Hun er en fin person, men jeg innser at vi er på to vidt forskjellige planeter mht det meste

Jeg er klar over at sex ikke er en menneskerett, men de gangene jeg har hatt sex de siste årene har jeg vært utro. Det er jo ikke holdbart å basere et forhold på slikt. Men er jeg utro mot henne når hun ikke ønsker sex? Jeg tar hensyn til henne, men tar hun hensyn til meg? Jeg har ofte spurt meg selv hvordan vi har klart å fått 2 velskapte barn når jeg tenker på hvor lite sex vi har hatt.

Noen som har noen råd å komme med er faktisk lutter øre. PS hunvet ikke at jeg har vært utro, og har heller ingen misstanke om dette, så det er ikke dette som er forklaringen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Her inne er menn velkomne, vi har mange flotte gutter her inne vi (selv om vi har mistet noen i det siste) :D

Skjønner godt at du sliter når dere har sex så skjelden, det må være utrolig frustrerende når man er glad i en person og ikke får tilfredsstilt sine lyster.

Men, jeg syns ikke det rettferdiggjør din utroskap.

Og, jeg reagerer på at du sier:

Jeg spør meg selv skal jeg kaste bort livet mitt på dette her? Høres kanskje kynisk ut.
Ja, det syns jeg høres kynisk ut, for det høres ut som om barna og samlivet dere har forøvrig ikke er verd noe som helst fordi du ikke får "duppa'n".

Som sagt, forstår din frustrasjon over manglende sex, og hennes manglende vilje til å "komme deg i møte" eller ta tak i problemet ved hjelp av rådgivning osv.

Du må rett og slett ta et valg på om du kan klare deg uten sex, eller så må du søke skillsmisse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Frustrert

Kjappt svar *S*

Vil bare utdype noe. Jeg setter stor pris på unga og tildels kona. Som du ser så er det ikke sex som er det jeg stiller mest krav til..... men det finnes likevel en grense

Jeg synes det virker kynisk å skille meg bare for at jeg rett og slett er missfornøyd med sexlivet. Stortsett har vi det greit oss imellom mht samliv, men det er som sagt et stort vakum her som jeg har forsøkt å bringe frem på banen. Venter spent på flere råd

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Madam Felle

Harhørt en gang at manglende sexliv betyr 90% i et forhold, mens et godt forhold er kanskje 10%.

Jeg kan si med hånden på hjertet at jeg hadde ikke klart å leve i et forhold der min kjære IKKE ville ha sex med meg. Blir som å bo sammen med en venn. Er noe annet om han hadde vært ute for en ulykke, men her går det på manglende interesse, og ikke vil hun jobbe seg ut av det heller.

utroskap løser ikke problemene, og burde vært unngått. Da er det bedre å være ærlig å gå ut av forholdet.

Om hun mener det er forkastelig med skilsmisse har jo egentlig ikke noe å si. Her i Norge kan en ikke tvinge noen til å være gift mot deres vilje.

Hadde jeg vært deg hadde jeg stilt et ultimatum, enten blir hun med til rådgivning ellers blir det skilsmisse. Du skal ikke behøve å leve som en munk bare fordi hun ikke vil ha sex.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Frustrert

Problemet er at vi har barn. De har det bra når vi er gift. Jeg tror ikke de vil få det så bra aenere. En annen ting er økonomi. Hun er ikke fra den plassen vi bor på, så hun vil trolig flytte med barna. Dette medfører lite kontakt med ungene. Jeg jobber turnus, så jeg kan ikke ha ene ansvar for ungene.

Synes at følesen av for lite sex er for liten grunn til skilsmisse. Men klart det er endel tanker som kverner rundt i hodet

.

Synes ikke utroskap er noen god løsning, men kan kanskje funke som en form for sikkerhets ventil??

Synes heller ikke at jeg har vært spessiel krav stor. Sexlivet var somsagt nitrist, ikke annet enn misjonær. Så etter kort tid var det så sjeldent at det rett og slett ikke var vits å praktisere det. Tragisk at det skal være slik. Skal også være den første til å inrømme at jeg ikke er 100% feilfri. Hun har støv på hjernen. Jeg har et mer avslappet forhold til rengjøring. Har sagt til henne at hvis hun ikke aksepterer min måte å løse problem på så får hun løse dem selv. Men jeg ser jo helt kalrt at jeg er gift med feil menneske. Ikke hennes skyld men vi er tydeligvis alt for foskjellige

Lenke til kommentar
Del på andre sider

uten at jeg er noen ekspert så høres det ikke ut som om dere har det bra. det høres ut som dere holder sammen fordi dere alltid ha vært det. i begynnelsen av første innlegg hadde jeg tenkt og foreslå at du kunne finne på noe spennede. kanskje skaffe barnevakt uten at hun vet det. lage istand en middag for to hjemme eller ta henne med ut. tenne masse levende lys på soverommet osv. men det virker ikke som det er nok.

sex er ikke like viktig for alle, og i de fleste forhold er det vel normalt at det går opp og ned, men kan jo ikke akkurat si at det virker som ett problem.

det er vondt og alltid bli avvist og da slutter man og ta intinativ etter hvert det er vel også helt forståelig. hvis hun ikke vil prate om problemet er det ikke lett. sett krav at enten får dere få hjelp, ikke nødvendigvis med sexen men med det som må være feil i frholdet, det virker jo helt følelsesløst, ellers så ser du ikke noe annet valg enn at dere får flytte fra hverandre. du kan kanskje bo i en leielighet eller noe en stund. kanskje det vil vekke henne.

en sak har alltid to sider, men det er jo umulig og finne en løsning hvis hun ikke vil snakke om det i det hele tatt. du kan ikke snakke med en rådgiver alene da, spørre om de har noen råd. ikke for det vil hun ikke høre så hjelper det ikke at du får tips fra en profesjonell heller.

men bare sette seg ned og bare godta at dere aldri mer skal ha sex høres ikke ut som en bra løsning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Synes at følesen av for lite sex er for liten grunn til skilsmisse. Men klart det er endel tanker som kverner rundt i hodet.

Synes ikke utroskap er noen god løsning, men kan kanskje funke som en form for sikkerhets ventil??

Enig med deg her at skilsmisse kanskje blir for "lettvint" uten å ha prøvd alt (spesielt når det er barn med i bildet). Du sier hun ikke er interessert i familierådgivning....men det er kanskje forståelig at hun ikke vil snakke om (seksuelle) problemer med vilt fremmede når det virker som om hun ikke klarer å snakke med deg om det... Eller har dere pratet sammen om HVORFOR hun tilsynelatende ikke er interessert i sex? Og hva hun ønsker? På meg virker det litt som om hun har et litt anstrengt forhold til sex (skam? dårlige erfaringer fra tidligere? ubevisste ting?), men det blir bare spekulering fra min side. Men jeg tror helt sikkert det ligger noe mer bak dette enn at hun ikke "vil ha" deg. Vet ikke hvordan det var fra begynnelsen i forholdet deres?

Men uansett vil utroskap bare virke ødeleggende, selv om jeg godt kan forstå at du er frustrert!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er fornuftig av deg å ikke tenke på skilsmisse som en løsning.Så lenge barna bor hjemme og dere har et greit samliv så vil jeg råde deg til å bli. Gjør som sexysadie sier hun ville gjort: finn deg noen på si (og sørg for at det ikke kommer opp i dagen::)!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei Frustrert

Trur kjerna til problemet ligg i at ho er meir romantisk enn deg. Hugs at for kvinners del byrjar ein god sexkveld om morgonen. Vi har vore gift i 36 år, men det hender eg sender nokre snaskige kjærleiksmeldingar (SMS) til henne på jobben. Så stikk eg innom ein forretning og handlar inn noko godt som ho aldri hadde trudd at eg ville finne på. Og då får ho eit varsel på mobilen der eg spør om eg kan få lov å invitere henne på noko godt i kveld? Seinare ei melding om at eg også inviterer på nærheit.

Når ho så kjem litt sliten heim, blir ho møtt med eit godt glas vin og fyr på peisen. Ho blir jaga ut av kjøkenet, eg stellere maten. Så kan det hende vi tar badstove eller sit i badekaret. Etterpå får ho massasje med godluktande oljer.

Til og med på badet skal det vera levande lys, god vin, eg ser henne ofte i augo og snakkar om dei flotte ungane vi har. Så stryk eg henne lett over heile kroppen, bruker god tid.

Og så kan det hende at vi sovnar utan sex. For sex var jo ikkje det viktigaste, poenget er å invitere på nærheit og ikkje krevje sex som løn for innsatsen. Likevel blir det ofte god sex, for vi har bygt opp det heile frå morgonen. Blir det det, så her det for di eg har fått nokre fine signal om at det er det ho ynskjer.

Dette er for meg veldig romantisk, prøv du også Frustrert, men for all del ikkje forvent sex fyrste gongen, dette er ein langsiktig strategi.

Helsing ein som har ei kone som er lite interessert i sex, men du verda så flott ho er når vi båe er romantiske.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Til alle som trur eg er så fantastisk.

Det er nok ikkje så vel, eg er jo ikkje slik når eg er sur, og det hender også. Dessutan har vi ikkje ungane heime, så det er lett for oss no. Vi sleit vel meire som slitne småbarnsforeldre. Men så har eg også ei kone som gjer kvardagen fantastisk for meg. Vi er hardt arbeidande, mykje på reise båe to, men når vi møtest til eit kvardagsmåltid, har ho som regel gjort litt ekstra utav det (litt vin, ekstra pynta fat, fyr på kjøkenpeisen).

Bak det heile ligg den gode samtalen som er basisen for samlivet vårt. Vi kan sitje utover natta å oppsummere det vi lykkast med, gleda vi har av gode vener, fryden over barnebarna, snakke om bøker, filosofi og kultur.

På slike kveldar har vi ei erotisk glede for di vi er eit par, men det er altså på grunn av samtalen. Faktisk kan det konkurrere skikkeleg med ein knullekveld. Hugs det Frustrert!!!.

Dette blei mykje, men det er viktig for meg å hjelpe andre til å prioritere slik at dei kan få det like godt i minst 36 år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med å fortelle henne om utroskapen, og rett og slett spørre henne om hun kan akseptere at du til tider har sporadisk sex med andre? Kan dette være en mulig løsning? Litt utradisjonelt, kanskje, men det kan jo være det funker?

:kreativ:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Frustrert

Må vel bare berømme Phoenix, men det er vel ikke noe fasitt svar her

Slik ståa er nå har ejg vel et platonisk forhold til ekteskapet. Bare være der osv. har resignert. Vet ikke om jeg har troa på noen under.

Å snakke emd henne om hennes forhold til se x har vært forsøkt. Hun forsvarer seg på følgende måte. "...... ja det er jo synd på deg som har det så ille,,,,,bare gå osv" ikke spessielt konstruktivt

Jeg har sagt til henne at det må da være bedre emd ekstern hjelp mens det er håp enn å kjøre ting til helvete fordi en er for stolt til å be om hjelp.

Ser også at vi har vidt forskjeliige ssyn på ting. Hun legger seg oppi hva jeg gjør på fritiden, i arbeidstiden, hvordan jeg oppdrar unfer osv. Jeg har bestandig vært av den formening at vi skal være enige i baren oppdragelsen, og ikke diskutere denne mens unga hører på. Dette har hun store problem med å respektere. Dette resulterer selvsagt i at jeg ber henne om å passe sine egne saker osv.

Jeg er vel rett og slett lei, har insett at det sikkert ikke er noe håp? Men mener at ungene ikke lider noe last her, de har det faktisk bra. Vi krangler ikke masse heller.

Det er lenge siden vi ahr lagt oss sammen, jeg venter som regle til hun har sovna, ser på tv så jeg slipper å snakke med henne osv

Er klar over at det er sykdomstegn her, men jeg ser ingen vits i å legge meg sammen med henne. Jeg har også vurdert alvorlig å legge emg på eget soverom slik at hun kan komme å spørre hva som skjer så er det kanskje mulig å få i gang en diskusjon som før eller siden må komme

Benytter anledningen til å takke for mange gode råd. Kan være bra å sette seg ned å se på rådene og plukke ut det som ser mest fornuftig ut

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Hvis hun ikke vil gå til rådgivning tror jeg nok jeg seriøst ville vurdert å gå. Hvis foreldrene er venner trenger det ikke være så grusomt for barna. Sex er ikke alt, men litt sex bør man jo kunne regne med å få.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ville gjerne høyre frå kvinnene her om eg har rett i distinksjonen min:

Kvinners gode kveldssex begynner om morgonen og blir bygd opp i løpet av dagen, medan menn kan slå til spontant???

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Hilde K S

Dersom du ikke tor på noe under vil det heller ikke skje....

Har du spurt henne HVORFOR hun ikke vil ha sex med deg ? Dersom hun synes ssex er uviktig - har du bedt henne forklare hva uviktig betyr ?

( Ikke godt, kjedelig eller noe annet ?)

Og sexlyst kan selfølgelig slå spontant til hos kvinner også. Særlig på julaften etter at diamantringesken er åpnet. ( Bensin til bålet ...)

Eller kanskje hun ikke vil ha sex med deg fordi hun ønsker at du skal gå, men klarer ikke å si det ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ville gjerne høyre frå kvinnene her om eg har rett i distinksjonen min:

Kvinners gode kveldssex begynner om morgonen og blir bygd opp i løpet av dagen, medan menn kan slå til spontant???

Jeg tror det kommer an på, men for mange kvinner tror jeg nok sex kan være mer "stemnings-/humørbetont" enn hos menn. Og selvfølgelig, har man kjørt seg litt fast i en rutinehverdag med lite sex, så må det litt jobbing til for å snu.

Synes fremgangsmåten din hørtes kjempefin ut, Phoenix!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...