Når andre passer dine trassige barn

[kokkosmamma]

Hei! Dere som har egende trassige små umulige barn, er de like umulige hos andre en hjemme? om dem blir passet av noen det ellers ikke er så ofte hos?

Er det bra med litt trass, og barn som vet hva de vill? eller er det egentlig att barn ikke vet hva de vill som er grunnen til dem trasser?

Og hvis dem er en engel hos andre, blir ungee ekstra umulige når dem kommer hjem? som om de ikke har fått ut mauern i kroppen?

Erfaringer?

Jeg har skrevet et annet innlegg på barn og familie her hvor min unge jeg ikke har daglig omsorg for pluttselig kom til oss etter og ha "stått opp på feil ben hjemme" det er første gang vi opplever dette, og får vite av flere som har hatt barnet boende hos seg føre oss at barnet er mye sint og sta hjemme, men er aldri hvert det på besøk hos oss uten om sisst, (vi ser ikke barnet ofte)

flere skrev i det andre inlegget mitt att barn tar ut trass der det føler seg trygt... derfor skriver jeg dette inlegget også...

Og om dere har barnepass noen timer en gang i mnd eller noe? kan dere isåfall merke på barnet da det kommer hjem att ikke di faste rutinende er fulgt? mange barn får det mere som di vill hos besteforeldre eller tanter og onkler en hjemme for eksempel...

Jeg er spesielt interesert i og vite om barn under 3 år, men svar gjerne uansett =)

[AnonymBruker]

Tantebarnet mitt er en engel med besteforeldrene, men ikke med pappa og stemor. De misforstår barnet hele tida og "vil" krangle med henne virker det som, og stemora er sjalu på barnet. Da blir det lett krangling. Barnet er altså trassigst med egne foreldre.

[nickless]

Jeg opplever barna mine noe mer trassig hjemme , men kanskje får vi ikke helt ærlige tilbakemeldinger fra besteforeldre og andre når de sier " De er sååå flinke og blide jenter! "

[Gjest uAnonymBruker]

Jeg turte ikke være trassig hos andre mennesker da jeg var liten, så jeg var en engel borte og en furie hjemme. Lillesøsteren min derimot var mere taktisk, hun var engel hjemme og tok ut all drit når hun var borte:)

[kokkosmamma]

Tantebarnet mitt er en engel med besteforeldrene, men ikke med pappa og stemor. De misforstår barnet hele tida og "vil" krangle med henne virker det som, og stemora er sjalu på barnet. Da blir det lett krangling. Barnet er altså trassigst med egne foreldre.

Hvor gammelt er dette barnet? har du selv vert der når det er sånn hos faren og stemora, eller bare hørt folk si det? Du tror ikke dette barnet også blir like "irritert" for små ting hos besteforeldrende, men "sparer" det til barnet kommer hjem i vante omgivelser? bor barnet hos faren fast?

[kokkosmamma]

Jeg opplever barna mine noe mer trassig hjemme , men kanskje får vi ikke helt ærlige tilbakemeldinger fra besteforeldre og andre når de sier " De er sååå flinke og blide jenter! "

Ja, sånn er det vell gjerne att di ikke vill klage...

men husker som barn selv, jeg tokk utt all ondskapen i meg hos mamma, men tror det var fordi vi var så like... noen som har noen forklaring på dette? hos pappa og andre var jeg en engel, og faren min ble tilslutt ganske irritert for att min mor klaget sånn på utageringen min, han trodde ikke på det, han så det ikke selv, var aldri sånn hos han... i tilegg føler jeg også mamma fårstår meg bedere, og har altid følt meg mere hjemme hos mamma, selv om jeg har verdens beste pappa!

men hvorfor er det sånn, tar barn ut utageringen sin der det føler seg trygt? da er det ikke rart ikke andre forstår enkeltes foreldes fortvilelse over att kunn di opplever raseriutbrudd eller vanskelige ting, når barnet bare er sånn hos di?

Er det normalt og hvorfor?

[Gjest imli]

Ungane mine er alltid mykje greiare hjå andre enn heime Heilt normalt.

[AnonymBruker]

Mine har nok generelt vært mer trassige hjemme enn borte. Så må jeg bare fortelle en ting. Hadde barnevakt 2 ganger i uka på kvelden over en periode. Tilbakemeldingene var at mitt barn var tidvis veldig pyton mot barnevakten. Ble nesten litt pinlig.

[kokkosmamma]

Mine har nok generelt vært mer trassige hjemme enn borte. Så må jeg bare fortelle en ting. Hadde barnevakt 2 ganger i uka på kvelden over en periode. Tilbakemeldingene var at mitt barn var tidvis veldig pyton mot barnevakten. Ble nesten litt pinlig.

Ok, hva tror du grunnen var, og hvor gammelt var barnet da?

[AnonymBruker]

Hvor gammelt er dette barnet? har du selv vert der når det er sånn hos faren og stemora, eller bare hørt folk si det? Du tror ikke dette barnet også blir like "irritert" for små ting hos besteforeldrende, men "sparer" det til barnet kommer hjem i vante omgivelser? bor barnet hos faren fast?

Da var h*n ca 5. Ja, jeg har vært der både når besteforeldrene har stått for pass og når foreldrene har gjort det. Også en periode alle bodde under samme tak. Problemet er foreldrene som lager krangling. De bruker trusler, straffer for noe som skjedde for flere timer siden og sier ting som "ja, vi skal gå ut og leke, bare vent litt" og vent litt til og litt til i timesvis, i stedet for å bare si de ikke har tid eller at h*n kan gå ut alene. De halvveis lover ting ved å si sånt som "jeg skal leke med deg snart".

Besteforeldrene sier ja eller nei med en gang, kommer ikke med trusler og sier fra med en gang h*n gjør noe galt, og forklarer hva som er galt.

[Gjest ms_kwang]

hihi veit det er litt off topic, men jeg ble i nesten 2 år satt som ufrivillig barnepass for en liten gutt på 4-6 år , var bare snakk om 2-3 dager i uka, siden moren var alene mamma å trengte litt avbelastning, å tid for å studere xP

Men uansett jeg fikk høre fra andre at dette barnet var helt forferdelig, trass og sta, og skreik og hylte. Og det var ingen som egentlig ville passe på han ( min mor er hennes venninne, og foreslo at jeg kunne være "Barnepike"

Greia med meg er jo at jeg er kjempe glad i barn, så når hun slapp av ungen hos meg, så var det bare å pakke ut alt av tegnesaker, gamle playstation 1 spill, ps2 spill, buzz og singstar xP

Plastelina, perler ( som er stoooore) Jeg hadde aldri problemer med han egentlig, ble litt grinete på slutten av dagen når mammaen skulle hente han, husker 1 gang hvor mammaen hannes fortalte at en lørdag, ville han dra til meg for å leke xD fordi han ikke ville være hjemme xP

Men ikke slik at jeg lot han få lov til å gjøre alt han ville heller, om det var fint vær ute, så var det mer " Idag skal vi ikke sitte inne, vi SKAL gå ut i skogen, å kanskje vi ser en rev, eller en harepus? "

+ holdt meg laaangt unna ting å si som direkte spørsmål, endte ofte med "Nei" eller grining " vil du, har du,skal vi" å heller bruke, " nå skal vi, nå skal du, vi har ikke"

sorry litt off-topic, men siden jeg ikke har barn selv, og bare vært barnepasser, + de fleste venninner av meg nå har barn, så MÅTTE bar skrive ett bitte lite innlegg her, sett fra min side ^.^

[AnonymBruker]

Nevøen min er alltid mye greiere hos meg enn hos mamma'n sin. Nå er det 15 år alder forskjell mellom meg og storesøstra mi så det blir sånn 'kul tante' forhold mellom meg og nevøen. Han skjønner at hvis han oppfører seg som drittunge så gidder ikke jeg være sammen med han.

[AnonymBruker]

Barn "skal" være vanskeligere hjemme enn borte. Det betyr at h*n har skjønt sosiale koder og kan oppføre seg borte.

Hjemme er hjemme, der prøver de ut alt og skal se om de også kan bestemme.

[AnonymBruker]

Nå har ikke jeg egne barn enda da men jobber som dagmamma.

Når jeg passet barnet er han så snill,godt humør og flink til å hjelpe å rydde.

Men med en gang foreldrene kommer inn døren så trasser han med å kaste ting,være sutrete og nekte å hjelpe til å rydde opp leker.

Har selv vært veldig nygjerrig på hva det kommer av at barnet har så forskjellige væremåter.

[AnonymBruker]

Ok, hva tror du grunnen var, og hvor gammelt var barnet da?

Barnet var 4-5 år. Var utagerende en lang periode pga tøffe omveltninger i livet. Tok det ut på oss foreldre, men barnevakten fikk sitt også. Ikke morsomt å høre at f.eks. at barnet ditt har spyttet på barnevakten.

[AnonymBruker]

Kokosmamma:

Barnet ditt er TO år, du ser han/hun 6 ganger i året, grunnen til at barnet oppførte seg som det gjorde er garantert en blanding av utrygghet og at barnet ikke kjenner deg pga lite samvær.

[kokkosmamma]

Kokosmamma:

Barnet ditt er TO år, du ser han/hun 6 ganger i året, grunnen til at barnet oppførte seg som det gjorde er garantert en blanding av utrygghet og at barnet ikke kjenner deg pga lite samvær.

Barnet har også bodd sammen med oss, men det er laaangt over ett år siden, vi har vert offte sammen etter det, men da kunn i korte perioder, det ble litt mye mas og farting for så liten tid, så vi tokk det heller skjeldnere men da heller lengere varighet.

Hvorfor skall det brått være utrygt nå? Da det aldri har vert SÅNN før?

Kan legge til att det også er skjeldent barnet vill dra da det blir hentet...

Hva tror dere kan hjelpe da, for og få en mere naturlig kontakt hos barnet? Har fått mye posetive tilbakemeldinger om godt samspill og kontakt med barnet, under samverd, selv om vi ikke har noen som er sammen med oss på samverd hadde vi en sakkyndig som var der ett par ganger og så på i fjord...

Utrygt er vell litt og ta i? da er det vell rart barnet aldri har vist den siden av seg føre nå, som barnet i tilegg var halveis sykt? nei ikke vet jeg, hva tror dere?

men att det er mere segselv hos dem som har den daglige kontakten med ungen, er vell naturlig vill jeg tro...

Ringte til barnehagen og helsestasjonen til barnet i dag, og spurte om litt veiledning, og litt om utviklingen og om barnet hadde spesielle behov, eller om det var rutiner banet hadde som ikke vi var klar over. men barnet var bare en typisk 2 åring, og ingen av di trodde vi hadde gjort noe feil, vanskelig og vite hva det kan være.. snakket bare med de i under en halvtime og første gang jeg har tatt kontakt med barnehagen og helsestasjonen som barnet nå går i...

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke dere har gjort noen "feil", men jeg tror ikke dere har noen særlig mulighet til å skape den tryggheten og forhold til barnet som det trenger før barnet er eldre, nettopp fordi dere sees 6 ganger i året. Det å skulle bli kjent med en på 2 år som opplever masse annet hver dag er ganske umulig.