Alkoholisert far

[AnonymBruker]

Hei.

Jeg har, som altfor mange andre, en alkoholisert far. Jeg har ikke veldig mye kontakt med han, mista den litt da han og mamma skilte seg og han prøvde å fortelle meg masse løgner om henne. Jeg har lenge visst at han har et alkoholproblem, men denne helga har jeg virkelig skjønt hvor ille det er. Han passet katten min i helga da jeg skal bort på ferie om et par uker og han gjerne ville ha den en gang på forhånd for at den skulle ha vært der en gang på forhånd. Jeg skulle også bort denne helga, så det passet jo bra. Da jeg skulle hente katten i går fikk jeg ikke tak i pappa. Jeg har ikke nøkkel og kunne derfor ikke komme meg inn i leiligheten og hente den selv. Fikk ikke tak i pappa før klokka åtte på kvelden, da var han full(dama hans også).

I mellomtiden var jeg hos mamma siden jeg ikke ville dra uten katten og tenkte at jeg skulle vente og se om jeg fikk tak i han. Fikk da vite at han hadde stinket alkohol FØR barnetoget på 17 mai(altså klokka ti), han har fått advarsel på jobben og stefaren min ser han full flere ganger i mnd når han er innom en pub i byen og tar en øl etter trening med kamerater(stefaren min altså, ikke pappa). Svigerinnen min vil ikke la pappa passe barnet til henne og broren min, og jeg har sagt til de og mamma at når jeg får barn skal de aldri aldri aldri være alene hos pappa. Vet ikke om jeg vil at de skal være der i det hele tatt egentlig. Blir røyket inne, og etter en time eller to stinker man røyk(jeg orka ikke klemme på katten i går siden den stinka noe helt forferdelig).

Nå gruer jeg meg til bryllupet mitt. Søstra mi gifta seg for noen uker siden og da var han ganske full utpå kvelden(han kjørte heldigvis til kirken og sånn ellers hadde han nok ikke vært edru der heller). Jeg orker virkelig ikke ha det sånn når jeg får småbarn om noen år, og vil ikke at de skal oppleve en morfar som er sånn. Så skal ta en prat med broren min en dag og så kan vi snakke med søstra mi når vi er hjemme fra ferie. Må ta en prat med pappa, han skjønner nok ikke at han har problemer.

Vet ikke helt hva jeg vil med dette innlegget, måtte bare få det ut. Er en utrolig kjedelig og vanskelig situasjon og jeg tror ikke en prat med pappa kommer til å bli tatt godt imot. Eventuelt blir det gråting og anger og så blir det ikke noe bedre. Dette veit jeg pga tidligere, og det er jo tydeligvis bare blitt verre. Noen andre som har måtte ta en slik prat? Hvordan gikk det? Og hvordan gikk det i ettertid?

Beklager usammenhengende og forvirrende innlegg, orker ikke lese gjennom en gang til nå.

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg skjønner problemet ditt godt. Har en mor som har vært i samme situasjon. I mitt tilfelle har jeg slippet billig unna fordi søstera mi har tatt "støyten".

Jeg bor 5 mil unna mamma, men min søster bor bare 5 min unna. Min mor og søster har alltid hatt et bedre forhold enn hva jeg har til mamma (jeg har nok tatt mer avstand blant annet fordi det er mange ting mamma har gjort oppgjennom som jeg ikke respekterer).

Det begynte med at vi merket snøvling på tlf, hun tok ikke tlf, dukka ikke opp til avtaler (blant annet i sin egen bursdag og dåpen til barnebarnet). Søstera mi tok en prat med henne der mamma innrømte et alkoholproblem. Så vi (meg og søster) skulle innom mamma hver dag for å sjekke at hun tok antabussen. Jeg hadde mest lyst til å drite i hele kjæringa, men stilte opp for at søstra mi skulle slippe å ta dette aleine, og ikke minst for lillebror som er mange år yngre enn meg og søster og derfor fremdeles bor hjemme hos mamma.

Hun fant måter å drikke selv om vi passet på at hun fikk i seg pillene. Ikke aner jeg hvordan, kanskje hun spydde det opp etter vi hadde dratt, eller kanskje hun hade byttet ut pillene i boksen med noe annet..

Situasjonen forverret seg, men i perioder var hun fin. I periodene hun drakk mye bodde lillebror hos meg eller søster. Jeg hadde mest lyst til å ringe barnevernet, men vi drøyde for lillebror sitt beste. Meg og søster tok oss jo av han.

Det ble værre og værre og mamma ble sengeliggende (med øl i nærheten så klart!) og faren til lillebror ringte lege, politi og flere for å få noen til å hente henne (siden hun på dette tidspunktet var farlig for seg selv). Sykebilen hentet henne og fikk lagt henne på avrusning.

Det er nå et år siden behandlingen, og hun holder seg unna alkohol foreløpig.

Ser nå at dette kanksje ikke hjelper deg voldsomt, men få snakket med faren din, så han kan få behandling. Det er vi, barna som må slite med bekymringene rundt dems alkoholmisbruk!

Hadde det ikke vært for lillebror, hadde jeg kuttet kontakt med mamma. Hun har noen holdnigner og verdier jeg ikke respekterer! Men jeg vil jo ha kontakt med lillebror, så jeg holder ut med dumhetene hennes

Gå sammen dere søsken, og skaff hjelp til faren deres. Masse lykke til