Jeg er sjalu på forholdet mellom kjæresten og hans bestevenn

[miaw]

Typen min og bestevennen hans har et svært nære forhold. Jeg hater å innrømme det, men jeg føler meg nesten litt truet av han, og føler at kompisen nesten har "overtatt" min plass. Det er jo jeg som skal være min kjæreste's beste venn, ikke han!

Noen andre som også har følt det slik?

[AnonymBruker]

Nei.

Du får snakke med kjæresten din da hvis han begynner å dumpe deg hele tiden for denne kompisen?

[miaw]

Typen kunne aldri ha dumpet meg for han. Han er ikke sånn. Jeg burde sikkert ha vært glad for at kjæresten min har funnet seg en så god venn, så jeg skjønner ikke hvorfor jeg kan glede meg over det. I stedet for å ha slike dumme sjalusi tanker..

[AnonymBruker]

Føler litt det samme.. Men kjæresten min ser det ikke, bestekompisen går inn for å gjøre det For en klyse! Men heldigvis så bor han langt langt vekk.

[Tears.of.the.Sun]

Jeg føler at du misforstår din plass. I hvert fall slik som din kjæreste sannsynligvis ser deg. Han ser garantert på deg som kjæresten hans, mens han ser på sin beste venn som kompisen hans. Dere har to helt forskjellige roller, og kjæresten din trenger begge to i livet sitt. Selv om at det går an å være kjærester og venner samtidig, vil man alltid trenger ekstra med venner mens man er i forhold. Å ha venner gir litt ekstra sosial omgang med andre enn bare kjæresten, som er godt innimellom. Man blir gal i hodet av å bare omgås èn person heletiden.

[Gjest Gjest]

At det går ann å være så frekke som det dere kvinner er. Jeg har ikke ord. Kjærester kommer og går, venner består. Skulle ønske jeg skjønte det da den første dama mi stilte utlimatumet og ødela mitt forhold til min bestevenn. Om fornuften rådet og ikke hormonene hadde de flest menn våknet opp og sett hvor dårlige og destruktive dere egentlig er for dem. Snakker spesielt nå om unge gutter med unge jenter.

Du kommer ikke til å bli hans beste venn bare fordi du har kjæresterollen. En bestevenn er en som er god og snill mot deg, støttende og viser mer forståelse og respekt for deg enn noen andre, og ut i fra det du skriver virker du bare egoistisk og sjalu, og du ønsker han ikke alt godt, men du ønsker å få alt godt av han. Bare det i seg selv er nok til at du ikke er bestevennen hans. La han gå.

[miaw]

Tears of the sun: Det er sant det du skriver, at kjæresten trenger begge to i livet sitt. Takk for at du hjalp meg å se det litt klarere

Gjest_Gjest: Om jeg er egoistisk og sjalu så prøver jeg ivertfall å endre på det! At jeg er sjalu på kompisen hans ligger nok mest i det at jeg er usikker på meg selv og redd for å miste han. Jeg har ikke sagt noe om dette til typen min og har heller ikke tenkt til det. Dette er noe jeg må jobbe med selv. Typen min har mange gode venner, men dette er annerledes. Han tilbringer veldig mye tid sammen med han. Jeg føler bare vi har glidd fra hverandre etter han har møtt denne nye kompisen. Kan nevne at vi har vært sammen i over 3 år og har alltid vært hverandres bestevenner. Nå er jeg ikke så sikker lenger..

Jeg kunne forresten aldri gitt han et ultimatium slik eksen din gjorde.

[Gjest Gjest]

Tears of the sun: Det er sant det du skriver, at kjæresten trenger begge to i livet sitt. Takk for at du hjalp meg å se det litt klarere

Gjest_Gjest: Om jeg er egoistisk og sjalu så prøver jeg ivertfall å endre på det! At jeg er sjalu på kompisen hans ligger nok mest i det at jeg er usikker på meg selv og redd for å miste han. Jeg har ikke sagt noe om dette til typen min og har heller ikke tenkt til det. Dette er noe jeg må jobbe med selv. Typen min har mange gode venner, men dette er annerledes. Han tilbringer veldig mye tid sammen med han. Jeg føler bare vi har glidd fra hverandre etter han har møtt denne nye kompisen. Kan nevne at vi har vært sammen i over 3 år og har alltid vært hverandres bestevenner. Nå er jeg ikke så sikker lenger..

Jeg kunne forresten aldri gitt han et ultimatium slik eksen din gjorde.

Ok, unnskyld for at jeg var så brå. Jeg blir bare så ufattelig revet med når jeg ser ting som dette som påminner meg om all ondskapen en kvinne kan finne på og i tillegg få rasjonalisert det og støtte på et forum. Nå dømte jeg deg litt fort og forstår ting bedre nå og trekker tilbake det jeg skrev om deg og kvinner generelt.

Du kommer ikke til å like det du hører, men klart gutter trives bedre med å henge med andre gutter enn jenter. De kan jo snakke om ting han neppe kan snakke med deg om. De har sikkert flere felles interesser enn det du og kjæresten din har og er mer likesinnede. Det betyr ikke at han ikke elsker deg og vil gå fra deg.

[Bringebærjenta]

Min kjæreste har også noen veldig nære guttekompiser og i tillegg er hans aller beste venn ei jente, som han drar hjem til og spiser middag ute med, går på kino med og hjelper å flytte. Jeg spurte han rett ut om han har hatt følelser for henne/hun for han og om det noen gang har skjedd noe mellom de. Det hadde det ikke. Så jeg ser slik på det: Hadde de likt hverandre hadde det skjedd noe alt, og jeg har verdens snilleste kjæreste som stiller opp 110% for vennene sine.

Guttevennene hans gjør han i bedre humør og han setter ekstra stor pris på å komme hjem til meg etter en tur med kameratene sine. Da har han også rast fra seg og kan se en romantisk film med meg. Prøv å se de positive sidene ved det og se de tingene som din kjære ikke deler med sin kamerat, som den gode nærheten dere helt sikkert har

Til gjest_gjest: Skjønner du har hatt en idiotisk eks, men det er godt du vet at man aldri velger vekk vennene sine. Jeg har en regel: den som stiller meg et ultimatum kan pakke sakene sine, enten det er vennen eller kjæresten. Håper du får bedre erfaringer og at du ser at de fleste jenter er ikke sånn.

[Gjest Katten.]

Det båndet kamerater har mellom seg, er en helt annen kjærlighet enn den som er mellom partnere.

Jeg kommer nok aldri til å elske Madammen like høyt - på den måten, akkurat som jeg ikke kommer til å elske min kamerat like høyt på den andre måten!

[AnonymBruker]

Hvorfor skal du være din kjærestes beste venn? Det er sunnere å ha en bestevenn som ikke samtidig er livspartner.

Det virker som du ikke har/har hatt en ordentlig god bestevenninne selv, for da hadde du forstått greia. Jeg ser på det fra den andre siden, jeg har ei superbestevenninne som jeg har vært kjempenærme med i 15 år, og hun har en samboer hun har vært sammen med i 7 år, og det kunne ikke falt noen av oss inn at kjæresten hennes skal klage over at vi er mer bestevenninner enn det de er.

[Gjest needs]

Jeg føler at du misforstår din plass. I hvert fall slik som din kjæreste sannsynligvis ser deg. Han ser garantert på deg som kjæresten hans, mens han ser på sin beste venn som kompisen hans. Dere har to helt forskjellige roller, og kjæresten din trenger begge to i livet sitt. Selv om at det går an å være kjærester og venner samtidig, vil man alltid trenger ekstra med venner mens man er i forhold. Å ha venner gir litt ekstra sosial omgang med andre enn bare kjæresten, som er godt innimellom. Man blir gal i hodet av å bare omgås èn person heletiden.

Ja, helt enig med deg. Venner er et krydder i tilværelsen, et tillegg til forholdet, vi trenger begge deler og jeg kommer aldri til å be en mann om å velge mellom meg og kompisene. Det forutsetter så klart at han ikke alltid velger bort meg, men i et vanlig godt forhold gjør man jo ikke det.

[AnonymBruker]

Når jeg leste et innlegg her om at når en gutt er hos kompiser, blir han i bedre humør og kommer hjem til dama med et smil om munnen og for eksempel er klar for en romantisk film... lengter jeg etter at dette skal skje!

Typen min har ingen kamerater for øyeblikket. Han har egentlig ikke hatt det på et helt år. I 2009-2010 var han i millitæret og der fikk han seg mange kamerater, så var millitæråret over og han holdt fortsatt litt kontakt, men det gikk fort bort. Plutselig har de ikke kontakt lenger og man kan si jeg er hans eneste venn. Jeg selv har venner, men ingen bestevenner. Jeg har ingen venner som jeg kan snakke med om private ting evt, bare sånne venner som jeg treffer på byen i ny og ne eller fester med. Så for det meste tilbringer kjæresten min og jeg med hverandre og jeg merker vi har litt godt av å komme oss litt vekk fra hverandre noen ganger... selv om jeg elsker han massemasse, og vi faktisk takler det ganske bra å være sammen 24/7 flere dager i strekk (vi har blitt så vant til det) så ønsker jeg at han snart får seg en-to kompiser og jeg får noen nye venninner. (vi skal flytte til et annet fylke nå)

Men ja... flere som har det sånn eller?

[smalls]

Jeg føler at du misforstår din plass. I hvert fall slik som din kjæreste sannsynligvis ser deg. Han ser garantert på deg som kjæresten hans, mens han ser på sin beste venn som kompisen hans. Dere har to helt forskjellige roller, og kjæresten din trenger begge to i livet sitt. Selv om at det går an å være kjærester og venner samtidig, vil man alltid trenger ekstra med venner mens man er i forhold. Å ha venner gir litt ekstra sosial omgang med andre enn bare kjæresten, som er godt innimellom. Man blir gal i hodet av å bare omgås èn person heletiden.

Helt enig med deg.

[Gjest Gjest]

Jeg er enig med de som sier du misforstår din rolle. Selv om du og kjæresten er gode venner, er det likevel plass til andre nære vennskap. At han har venner han trives godt med er et sunnhetstegn i mine øyne. Samtidig føler jeg at jeg forstår deg - jeg har erfaring med at samboeren min prioriterer å treffe venner framfor å gjøre noe sammen med meg, også hvis vi har avtalt noe (spesielt sånne småting som vi gjør hjemme og forsåvidt er lette å utsette), mens han tilsynelatende reagerer på et knips fra venner... Nå er vi også ofte sammen hjemme, men det er ikke så ofte vi gjør noe SAMMEN. Han blir irritert på meg om jeg klager, mens jeg blir lei meg når han drar når jeg trodde vi hadde tenkt å finne på noe. På den annen side har nok jeg et unormalt lite behov for å treffe venner utenom studier/jobb, så jeg forventer kanskje mer enn jeg burde av ham. Uansett, følelsene kan sammenliknes med sjalusi, dessverre.

Kanskje det kan hjelpe om dere gjør noen klare avtaler om ting dere skal finne på sammen, og at den tiden er litt "hellig", slik at ikke all tid går med til å treffe venner. Det er rart noen ganger i forhold, man er jo helst sammen med det mennesket man har sterkest følelser for og mest behov for å ha rundt seg, samtidig kan det være lett å ta den andre for gitt. Mens det kan føles lettere og morsommere å henge med venner med samme interesser etc. Utover det bør du nok bare jobbe med følelsene dine.

[Gjest Kjetil]

Typen min og bestevennen hans har et svært nære forhold. Jeg hater å innrømme det, men jeg føler meg nesten litt truet av han, og føler at kompisen nesten har "overtatt" min plass. Det er jo jeg som skal være min kjæreste's beste venn, ikke han!

Noen andre som også har følt det slik?

Jeg er selv en godt gift mann med to flotte barn. Min beste venn er ei flott kvinne. Vi snakker om ALT! Vi startet en liten flørt, men jeg var bestemt på at det vennskapet vi har, ALDRI skal bli borte. Og det fungerer utmerket. Eneste minus er at kona mi knapt vet hvem hun er.. Så jeg har altså ei "hemmelig" bestevenninne. Ja, hun er singel, men ei flott dame som vet hvor jeg står. Dersom kona hadde gitt meg valget mellom henne og venninna....... Hvem vet. Sannsynlig har jeg blitt singel jeg også. "Det er bedre med en venns sinne enn en fiendes kyss".

[miaw]

Herregud, har jeg lagd denne tråden her? Snakk om å være sjalu...... Dette har jeg heldigvis lagt bak meg for lengst.