Dere som har barn: hva skall jeg kalle dette?

[kokkosmamma]

Hei! mitt barn er snart 2,5 år og lurer på når trassaldern begynner?

Jeg ser kunn barnet 6 timer ca hver mnd, så det er vanskelig og si hvordan man bør gjøre, har dette med oppdragelsen? og kan jeg i det heletatt påvirke oppdragelsen når barnet er hos meg så lite? er det egentlig ungen som er vanskelig, eller er det bare jeg som ikke forstår barnet så godt når jeg ser det så lite? jeg mener di små utvikkler seg ganske fort og da er det ikke lett og se alle behovende til barnet når man har det så lite...

Saken er den: barnet kom på morningen, jeg ble fortalt att barnet hadde vert mye sykt i det sisste men var i barnehagen, så var ikke så sykt... jeg spør om og få kos, nei det fikk jeg ikke... (er det trass?) ungen kom bli, men var suttrete og egen hele tiden hos oss nesten, bortskjett fra att det kom noen gode øyeblikk i ny og ne... lurnsj skulle det ikke være noe av nei! nå var det og begynne og grine, satt barnet oppigjenn på stolen flere ganger, jeg hadde bestemt meg for og ikke tvinge i noen mat, men att alle skulle sitte ved boret. bassta! og det gikk til slutt greit, med en furte leppe på snei.. noen tipps der? går dette på barneoppdragelse? eller hva skall jeg gjøre her, eller er det fordi barnet ikke var i form... aldri vert sånn hos meg før... tilbudte bolle og banan etter vi hadde spisst, men da fikk vi det utrykket: er dere helt domme eller? har vi gjort noe feil her? det var ikke noe problem om skiffte bleie, kverulerte ikke på det. ble sur og strittet i mot da jeg satt ungen i vogna senere, tenkte kansje litt viling hjalp, så jeg satt ungen i vogna selv om det ble grining.. jeg sang mens vi trillet tur, og ungen suttret av og på helt til barnet sovna, og vi vekket da etter en time, og da var gullet bli igjenn og ville tilome spise med oss... det var da en time føre henting igjenn...

Noen tipps hva det trengs og øves med her, eller noe jeg bør tenke over?

[Ciara]

Bor barnet hos sin far resten av tiden? Kan du ikke i så fall høre med ham om hvilke erfaringer han har?

[Gjest Annaires]

I og med at dere bare sees 6 timer hver mnd så kanskje han ikke kjenner dere ordentlig, og er utrygg på situasjonen?

Tror uansett ikke 6 timer i mnd er nok til å påvirke barneoppdragelsen på noen som helst måte.

I og med at han ikke var helt i form kan jo også vært en grunn til at han var litt sur og grinete?

[Knitcat]

6 timer i måneden er ikke nok tid til å bli kjent med hverandre. Barnet skal altså forholde seg helt alene til "fremmede mennesker", så jeg tror ikke at det er trass - hellere utrygghet og savn etter vante omgivelser.

[kokkosmamma]

barnet bodde sammen med oss til nesten 10 mnd, etter det var vi sammen først en gang i uka en time, så endrett det seg til to ganger i uken 2 timer, sånn var det en god stund, så ble det gjort om til en gang i uke, for så gradvis trappe ned til hver 14 dag, så en gang i mnd i 3 timer ganske mange mnd, så det sisste som har blitt gjort om har vert hver 4 uke nå 6 timer av gangen for att beste foreldre kan bytte på og delta i noe av tiden, men det gjør vi ikke hver gang, og heller ikke alle timende vi har med barnet. så det kjenner oss godt igjenn fra gang til gang, sier mamma og pappa til oss (barnet bor hos andre uten om familie)

Har forstått att det må jobbes med grensesetting, men er usikker på om vi gjør det på riktig måte? vi har aldri opplevd det på denne måten før heller... kunne jo hindrett griningen, om jeg hadde gitt etter hver gang, men det er vel ikke noe smart akkurat, og på den måten kan jeg vell hjelpe til med en god oppdragelse hos oss den lille tiden som er i det minste?

[liv]

Jeg synes du skal videreføre reglene barnet har til hverdags. Når du har barnet så lite så har det lille du gjør lite å si. Det at barnet ikke vil gi kos kan ha noe med at h*n ikke er trygg nok på deg siden det er en stund siden sist. En bør aldri tvinge seg til en kos, det er overtramp av intimsonen til barnet.

[Gjest imli]

Eg trur også dette bunnar i utryggleik, ikkje trass (sjølv om dei fleste ungar i den alderen sjølvsagt trassar litt innimellom). Trur diverre ikkje du får oppdratt barnet noko særleg all den tid du ser han 6 timar i mnd. Sats heller på å følgje dei same rutinene og reglane som i fosterheimen (?) slik at guten kjenner seg trygg.

[Vera Vinge]

Som flere andre sier så høres det ikke ut som barnet trasser når han/hun ikke vil deg kos. Med såpass lite kontakt er det ikke rart at et barn vegrer seg mot sånt, antakeligvis fordi barnet ikke føler seg 100% trygg i en situasjon som er litt utenom hva det er vant til. Nå kan det jo også være en engangsgreie siden barnet ikke var helt i form i utgangspunktet, men ellers går det kanskje an å ta opp dette med de som har barnet til vanlig? Evt. få litt veiledning av noen i de aktuelle situasjonene når dere er sammen?

Og så forstår jeg at du som mor ønsker å påvirke og oppdra barnet, men da tror jeg det beste du kan gjøre er å videreføre de rutinene og reglene barnet er vant til til vanlig, slik at barnet ikke blir forvirret.

[kokkosmamma]

Jeg synes du skal videreføre reglene barnet har til hverdags. Når du har barnet så lite så har det lille du gjør lite å si. Det at barnet ikke vil gi kos kan ha noe med at h*n ikke er trygg nok på deg siden det er en stund siden sist. En bør aldri tvinge seg til en kos, det er overtramp av intimsonen til barnet.

Det er første gang det var kos "nekt", og jeg tvingte ikke.. det var også flere ganger barnet tokk insjenativ selv til og ta meg i hånden for og blandt annet vise meg noe på kjøkkendet osv, og da barnet ble hentet ville det ikke dra, sånn har det vert flere ganger før og, men vi hadde det ganske morro den sisste timen da

Syntes det er vanskelig og rådføre oss med di som har barnet til daglig, da det er bestemt att det ikke skall være noen kontakt utenom henting og levering.. jeg spør jo litt da og, men det er begrensett hva man både rekker og ta opp og husker på og ta opp når det er henting og levering da... Skall forhøre meg litt i barnehagen og helsestasjonen som kjenner barnet...

Jeg vet jeg kan ringe dit, men tankende går, og jeg lurer på dette her og nå, blir litt leimeg når jeg ikke kan ringe til di som har barnet mitt og spørre når jeg føler for det, må vente til det er hverdag, får og heller få ett svar av enten helsestasjonen eller barnehagen og ingen av di ser barnet daglig uansett.. man vill jo altids uansett gjøre det beste for barnet sitt, og vet det med rutiner og faste rammer er viktig, men hva gjør man for og sette ned foten og FÅRSTÅ barnet når man ikke vet hvordan man skall begynne?

[Gjest imli]

Kanskje du kan prate med andre som er i same situasjon som deg, og høyre korleis dei gjer det?

Er det moglegheit for at du nokon gong kjem til å få tilbake foreldreretta til barnet ditt?

[liv]

Hva med å spørre barneverntjenesten om det er mulig å få en rapport om hvordan barnet har det og barnets utvikling, grenser og sånt? Vil anta at det ser positivt ut for dere at dere ønsker å videreføre barnets grenser.

[kokkosmamma]

Hva med å spørre barneverntjenesten om det er mulig å få en rapport om hvordan barnet har det og barnets utvikling, grenser og sånt? Vil anta at det ser positivt ut for dere at dere ønsker å videreføre barnets grenser.

Ja, det var veldig lurt! =) skall jeg gjøre... til deg over her: selve foreldreretten har vi, men ikke den daglige omsorgen, den vet vi ikke om vi får tilbake... fylkesnemda var uenig på det, så det får tiden vise...

Vi har kontaktet helsestasjonen der vi bor, men vikk som svar att vi ikke kunne få foreldreveiledning så lenge vi ikke hadde den daglige omsorgen. så skall spørre om råd fra den helsestasjonen barnet går i, som kjenner barnet, men det blir da kun igjennom tlf, siden det er langt og vanskelig og komme seg dit...

Det var barnevernet som anbefalte oss og spørre om foreldreveiledning på helsestasjonen, men kunne tenkt meg veiledning av noen som kjenner DET barnet det er snakk om da...

Jeg kjenner ingen som er i samme sitvasjon som meg, derfor jeg spørr her... vet om en til som har barnet sitt bortplassert, men kjenner henne nesten ikke...

Endret 19. juni 2011 av kokkosmamma

[AnonymBruker]

Hvorfor er du i det heletatt interessert i å bry deg om å ordne dette når du omtrent ikke ser ungen?

CM

Endret 19. juni 2011 av Kråkesaks

[kokkosmamma]

Hvorfor er du i det heletatt interessert i å bry deg om å ordne dette når du omtrent ikke ser ungen?

Grunnen til att jeg vill gjøre det best mulig barnet den lilletiden vi har sammen, er for og lære behovende barnet har med tanke på senere tilbakeføring, hva vi kan øve oss på, for da ser vi det på nert hold, er ikke det naturlig?

CM

Endret 19. juni 2011 av Kråkesaks

[Kråkesaks]

Tråden er ryddet for spekulasjoner.

Kråkesaks, moderator.

[kokkosmamma]

Jeg håper denne tråden kan unngå å bli en eneste stor barnevern-avsporing, da ts spør etter konkrete tips. Jeg regner med at hun ikke er så interessert i spekulasjoner rundt hvorfor hun ikke har barnet sitt hver dag. Det kan det være mange grunner til, og det trenger overhodet ikke ha noe med å ikke bry seg å gjøre. Hvis ts ikke brydde seg om sitt barns velferd, ville hun vel heller ikke spurt om råd her inne.

Nemlig =)sett i andre tråder jeg både har laget selv og sett, når det kommer til om barnevernet gjør feil eller i ikke i omsorgovertakelsesaker, man kommer aldri til enighet. det er nesten ikke vits og diskutere en gang.

Jeg spør her kun om råd hva jeg kan gjøre for og hjelpe barne mitt på den lille tiden,og forstå barnet.. og det var en grunn til jeg ikke nevnte fosterbarn med det første, da kan folk tenke hva de vill..

Er veldig takknemlig til alle som gir meg råd.

For voksende kan en mnd virke kort, eller kansje lang om man gleder seg til noe, men den er alikevell kort i samenligning med livetsløp til en voksen, om man kan si det på den måten... for ett barn som kun er en mnd, er det hele livet, og for ett barn på 2 år kan en mnd virke som en evighet... og noen barn reagerer med uro og frustrasjon om det skjer mye i løpet av kort tid. di trenger ro til og utvikkle seg i sitt eget tempo uten for mye mas og det må respekteres. men det er også forsket på hvor mye det biologiske betyr for ett barn og ett menneske. kansje er reaksjonen jeg her beskriver en blanding av det og ikke være frisk og att jeg ikke ser barnet offte, så det vill ha vante persjoner rundt seg da det ikke er i form... og hvordan kan jeg da hjelpe barnet til og være trygg? som jeg sier er det aldr sånn ellersj, bortsjett fra akkurat i døråpningen da det kommer til oss, akkurat som det tenker: hva gjør jeg egentlig her? hvem er disse? hvorfor er disse altid så glad for og se meg.. det er mye og tenke på og jeg vill gjerne hjelpe barnet der det er nå. om ikke hadde jeg neppe bedt om råd heller...

[Gjest villa]

Jeg synes det virket som ungen var mer trett enn utrygg for å være ærlig.

[kokkosmamma]

Jeg synes det virket som ungen var mer trett enn utrygg for å være ærlig.

Du tror det?

ja, vanskelig og si for di som ikke er der... vet ikke når barnet står opp til vanlig. men di har en times kjøring til oss, og var her kl 10, så var det sikkert stell og frokost hjemme først... men tror dere det var riktig av meg og tvinga barnet til og sitte ved boret selv om det ikke var sultent, jeg skrek ikke og brukte ikke makt, men satt det flere ganger på stolen igjenn. har fått beskjed om og være bestemt og ha klar grensesetting... var det riktig att jeg satt barnet i vogna når det helst ville gå? har også fått beskjed om att det er vanligvis viletid på dagen rundt den tiden jeg satt barnet i vognen... prøver og gjøre så godt jeg kan.. hva gjør dere med deres barn?

pleier deres barn og teste ut om grensende er like hos andre enn hos dere foreksempel?

[AnonymBruker]

Et barn på to år opplever veldig mye hver dag, det å skulle skape et forhold med en som han/hun treffer 6 timer per måned er så og si umulig, og jeg tror ikke at du kommer til å kunne oppdra barnet ift. trass på den korte tiden dere sees hver måned.

Jeg tror både dere sees for lite hver måned til at du kan prøve å oppdra barnet og drive med grensesettning ift trass når barnet er der, og jeg tror også at dere sees for lite til at den utryggheten som barnet har kan bli borte.

Man blir ikke godt kjent med et barn man ser så lite, og når det er nedtrapping ift. tiden dere ser barnet per måned, istedet for opptrapping, så er det vel ikke vanskelig for noen å forstå at eventuelt tilbakeføring av barnet ikke vil skje på svært, svært lenge.

Nyt heller den lille tiden dere får sammen hver måned og skap opplevelser for barnet som han/hun kan huske, istedet for å fokusere på ting du ikke kan påvirke.

[Gjest vila]

Vet du hva jeg synes du gjorde en god jobb. Tror ikke du trenger bekymre deg. Kansje det hadde hjulpet å få sett barnet litt oftere slik at det ikke blir utrygg hos deg. De andre som har omsorg burde jo uansett hatt en klarere kommunikasjon med deg om hvordan sovetidenen er. Barnet var sikkert litt trassete/trett/utrygg men ingen skade skjedd. Du gjorde så godt du kunne, men det hadde sikkert hjulpet deg å finne ut mer om hva barnet er vandt med. At du satt barnet til bords og i vogna er helt ok.

Du tror det?

ja, vanskelig og si for di som ikke er der... vet ikke når barnet står opp til vanlig. men di har en times kjøring til oss, og var her kl 10, så var det sikkert stell og frokost hjemme først... men tror dere det var riktig av meg og tvinga barnet til og sitte ved boret selv om det ikke var sultent, jeg skrek ikke og brukte ikke makt, men satt det flere ganger på stolen igjenn. har fått beskjed om og være bestemt og ha klar grensesetting... var det riktig att jeg satt barnet i vogna når det helst ville gå? har også fått beskjed om att det er vanligvis viletid på dagen rundt den tiden jeg satt barnet i vognen... prøver og gjøre så godt jeg kan.. hva gjør dere med deres barn?

pleier deres barn og teste ut om grensende er like hos andre enn hos dere foreksempel?