Når alle andre får barn

[AnonymBruker]

Vet ikke helt hvor jeg vil med dette, men føler for å få luftet hodet et sted hvor jeg kan være anonym.Jeg og mannen min har fosøkt å få barn en stund,uten hell. Det har alle andre vi vår omgangskrets, og vi er per dags dato de eneste uten barn. Dette føles fryktelig sårt og vanskelig, og jeg vet ikke lenger hvordan jeg skal takle dette. Jeg har hele tiden bitt tennene sammen og tenkt at snart er det vår tur, men etterhvert som tiden går, og den j***mensen kommer hver mnd kjenner jeg at hverdagen blir vanskeligere og vanskeligere å takle.

De vennene vi har viser heller ingen hensyn til at vi ikke har barn, og barna er stort sett det store samtale emnet når vi er samlet. Men det er jo kanskje s lett for de å ta hensyn når ikke det vet hvordan vi har det. Vi har ikke snakket med de om dette.

Hvordan takler dere som har prøvd lenge det sosiale livet? Jeg vil jo ikke mure meg inne og synes synd på meg selv, samtidig så har jeg store problemer med å klistre på et smil. Jeg sliter rett og slett med den følelsen av å være annerledes og jeg føler meg så utenfor. Det er vondt å høre om baby-lunsjen alle jentene i gjengen var samlet til, alle bortsett fra meg.

[AnonymBruker]

Hvor lenge er en stund? Er det ikke slik at hvis man har prøvd i over 1 år så kan man få hjelp ?

Dessuten, du sier at "vennene dine tar ikke hensyn". Hvordan skal de ta hensyn når de ikke har peiling på hva du tenker siden du ikke har snakket om det? Der ble du veldig egoistisk. De er da ikke tanke-lesere heller. Dessuten, skal man slutte å snakke om noe fordi 1 person ikke liker temaet? Vil du være den personen som folk sier "Hysj, nå kommer hun, vi kan ikke snakke sånn og sånn" når du skal møte dem ?

Men ja, har dere prøvd lenger enn 1 år?

[AnonymBruker]

Hvor lenge er en stund? Er det ikke slik at hvis man har prøvd i over 1 år så kan man få hjelp ?

Dessuten, du sier at "vennene dine tar ikke hensyn". Hvordan skal de ta hensyn når de ikke har peiling på hva du tenker siden du ikke har snakket om det? Der ble du veldig egoistisk. De er da ikke tanke-lesere heller. Dessuten, skal man slutte å snakke om noe fordi 1 person ikke liker temaet? Vil du være den personen som folk sier "Hysj, nå kommer hun, vi kan ikke snakke sånn og sånn" når du skal møte dem ?

Men ja, har dere prøvd lenger enn 1 år?

TS her.2 år og tre mislykka IVF.

[Drømmer om 2]

TS her.2 år og tre mislykka IVF.

3 år og ett mislykket ivf her

Er faktisk inne i en god periode nå, må være sommer/ferie/penger/ familie blandingen, og at det er DEILIG uten medisiner som gjør det!!

For dette er TUNGT; noen sier det blir lettere og lettere, hos meg er det motsatt...

Ønsket blir mer og mer desperat!!

JEG ER DESPERAT etter og få det til...

Men akkurat nå lever jeg bare, jeg bare er!!

Deilig.

Jeg har bevisst kuttet ut mennesker/venner i livet mitt som gjør dagene mine vanskeligere,MEN de jeg har beholdt er de som har vist stor forståelse og aktsomhet iht situasjonen vår.

Jeg er blitt forferdelig egoistisk, klarer ikke glede meg over andre som får barn, og tenker ensten utelukkende på hvor trist dette er for oss..

Jeg prøver hver dag og jobbe med det, for jeg vil ha tilbake den gamle jeg, og det gamle livet mitt som det var.... FØR vi bestemte oss i lykkerus og få et barn sammen

Ønker deg alt godt på veien vidre... Tenk på deg selv.. Ta vare på deg selv.

[Dragonfly84]

Tror ikke folk som ikke er i samme situasjon tenker så mye over det. Jeg har selv sagt ting som "blir det snart en liten en?" til broren min og kona hans, uten å tenke på at de ble såra av det. Jeg visste jo ikke at de desperat prøvde å få barn, jeg bare lurte på hvorfor de ikke "ville" ha når begge virker så glad i barn. De sa aldri noe om at de prøvde å få og at det var sårt for dem, og jeg fikk kjempedårlig samvittighet når kona endelig ble gravid og broren min sa at det hadde vært vanskelig for dem når familiemedlemmer spurte om ikke de skulle ha barn snart.

Så man må nesten si i fra til folk at det er et sårt samtaleemne for at de skal forstå det, og da tar nok folk hensyn. Spesielt de som omtrent ble gravide på første forsøk tenker kanskje ikke så mye over grunnene til at andre ikke er gravide, fordi de har vært så heldige at de ikke har trengt å tenke på det noen gang

Endret 19. juni 2011 av Dragonfly84

[AnonymBruker]

Helt ærlig mener jeg det er en smule ubetenksomt og egoistisk når folk kun snakker om ungene sine og maser om "når blir det din tur?". Man skal ikke behøve å legge ut om hvor vanskelig og leit det er for at andre skal legge babysnakket på hylla en stund.

Og nei, jeg er verken prøver eller småbarnsmor.

[AnonymBruker]

I vår vennegjeng er vi også de eneste uten barn. (har hatt 3 sa på rappen). Men vi har vært åpne med vennene våre om det siden de også har hatt noen sa. Godt å ha andre å snakke med om det. Kanskje hvis du snakker med venninnene dine om det så viser det seg at de kanskje har opplevd sa eller ma osv...

Jeg innrømmer dog at jeg blir misunnelig når venninner blir gravide, men heldigvis klarer jeg å glede meg med dem også. Babypratet oppfatter jeg som gode råd for fremtiden. (for JA jeg skal klare å bli gravid en gang)!

Jeg sender dere masse babystøv!!

[Cashpink]

Vi sier bare at vi ikke kan få barn når noen sier "er det ikke på tide at dere får barn?". Blir som regel ganske stille om barneprat og man slipper maset. Enkelt og greit.