Vil det norske språket forsvinne i framtida?

[Rayanne]

Kva som forsvann? Vel - heile språket forsvann jo. Ev. endra seg. Dermed forsvann gamle ord og uttrykk. Ikkje at eg meiner det er noko tragedie, det er ikkje akkurat noko som held meg vakan om nettane, det var berre ei konstantering.

Men at det forsvinner noen ord og uttrykk er jo sånn språk er, det jeg reagerer på er når du skriver at "en del av vår identitet" og "kultur" forsvant sammen med disse tapte ordene. Og siden vi har noe skriftlige kilder fra den norrøne perioden burde det være mulig å peke på ett og annet eksempel, dersom man mener at dette er et problem.

Jeg synes også det er litt rart å overse at moderne norsk er en videreføring av det norrøne, spesielt for deg som er nynorskbruker. Sammenligner man norrøn og nynorsk grammatikk og ordforråd er det stort samsvar, og jeg synes ikke man kan peke på så mye konkret som har gått "tapt". Største forskjellen er at nynorsk har mange flere ord, fordi vi lever i en tid hvor vi har fått nye ord for nye fenomener.

[Gjest løv]

Altså. Du byttar jo ut noko - den kvite fargen. Viss ein mann skiftar kjønn til kvinne, er han framleis mann fordi han ein gong har vore det? :gjeiper: Eg tykkjer desse dømene blir litt latterlege og ikkje heilt relevante.

Eg skjønner fint kva kompleksar går ut på. Og er elles fullstendig klar over at me har mange lånord på norsk - akkurat som alle andre språk. Eg meiner ikkje at alle desse skal "renskast ut". Eg meiner heller ikkje at det er feil med lånord. Men eg meiner lånord i større grad bør fornorskast, slik dei innarbeida lånorda er. Det betyr ikkje at eg har noko kompleks, det er ei haldning til språkdebatten.

Svensk har mange ord som er identiske med nynorske ord, dette er vel allmennkunnskap. Men for all del, rett på meg viss du meiner eg har feil.

Å sammenligne noe organiske med mekaniske ting blir litt feil, så den der orker jeg ikke å prøve å motbevise fordi den er så banalt feil.

Og selvfølgelig har svensk og norsk like ord, er jo det jeg sier hele tiden, forskjellige språk har mye til felles, men du gir inntrykk av at absolutt alle ord må være rot-norske. Det er det jeg har et problem med.

Endret 19. juni 2011 av løv

[Gjest Elfrida]

Styrken til engelsk er nettopp at det er tilpasningsdyktig og tar inn maasse låneord, for eksempel kan man si slalom, ombudsman og smorgasbord på engelsk. Noe av det samme skjer i norsk, men i mindre grad.

Nesten alle nordmenn er jo sykelig opptatt av språk og diskuterer det gjerne heftig og begeistret, noe jeg mener tyder på at det norske språket står meget sterkt. Kanskje nettopp fordi det endrer seg med tiden og ikke er statisk.

[Gjest løv]

Styrken til engelsk er nettopp at det er tilpasningsdyktig og tar inn maasse låneord, for eksempel kan man si slalom, ombudsman og smorgasbord på engelsk. Noe av det samme skjer i norsk, men i mindre grad.

Nesten alle nordmenn er jo sykelig opptatt av språk og diskuterer det gjerne heftig og begeistret, noe jeg mener tyder på at det norske språket står meget sterkt. Kanskje nettopp fordi det endrer seg med tiden og ikke er statisk.

Nettopp, det endrer seg er, tar til seg låneord er ikke statisk, men under konstant forandring om så små og lever derfor i beste velgående.

[Gjest imli]

Men at det forsvinner noen ord og uttrykk er jo sånn språk er, det jeg reagerer på er når du skriver at "en del av vår identitet" og "kultur" forsvant sammen med disse tapte ordene. Og siden vi har noe skriftlige kilder fra den norrøne perioden burde det være mulig å peke på ett og annet eksempel, dersom man mener at dette er et problem.

Jeg synes også det er litt rart å overse at moderne norsk er en videreføring av det norrøne, spesielt for deg som er nynorskbruker. Sammenligner man norrøn og nynorsk grammatikk og ordforråd er det stort samsvar, og jeg synes ikke man kan peke på så mye konkret som har gått "tapt". Største forskjellen er at nynorsk har mange flere ord, fordi vi lever i en tid hvor vi har fått nye ord for nye fenomener.

Eg kan ikkje snakke norrønt Så konkrete dømer har eg ikkje, nei. Eg meinte rett og slett berre at det norrøne språket ikkje eksisterar i den formen det gjorde for +- 1000 år sida, og eg tykkjer det kvalifiserar til å kallast eit tap. Om det er eit problem - nei, det meiner eg ikkje nødvendigvis at det er.

Klart at moderne norsk er vidareføring av norrønt, ingen språk oppstår knips heilt av seg sjølv, men det er eit anna språk. Å lesa eller høyra norrøn tale (i den grad me høyrer/ser det), er vanskeleg, og eg må i alle fall konsentrera meg for å forstå kva som blir sagt/er skrivi, og eg forstår heller ikkje alt.

Nynorsk er jo fyrst og fremst byggi på dei ulike dialektane våre (som joda, er ei vidareføring av norrønt), og det er klart nynorsk ligg nærmare norrønt enn bokmål.

Å sammenligne organiske organismer med mekaniske ting blir litt feil, så den der orker jeg ikke å prøve å motbevise fordi den er så banalt feil.

Og selvfølgelig har svensk og norsk like ord, er jo det jeg sier hele tiden, forskjellige språk har mye til felles, men du gir inntrykk av at absolutt alle ord må være rot-norske. Det er det jeg har et problem med.

Men å samanlikne språk med mekaniske ting, det blir ikkje feil?

Eg meiner ikkje at alle ord må vera rotnorske. Eg nektar då ikkje for at ulike språk har mykje til felles? Og om eg ev. skulle meine at alle ord måtte vera rotnorske (noko eg ikkje meiner), kvifor er det eit problem for deg?

[Gjest imli]

Styrken til engelsk er nettopp at det er tilpasningsdyktig og tar inn maasse låneord, for eksempel kan man si slalom, ombudsman og smorgasbord på engelsk. Noe av det samme skjer i norsk, men i mindre grad.

Nesten alle nordmenn er jo sykelig opptatt av språk og diskuterer det gjerne heftig og begeistret, noe jeg mener tyder på at det norske språket står meget sterkt. Kanskje nettopp fordi det endrer seg med tiden og ikke er statisk.

Sjukeleg opptekne av språk? Hadde vore moro, men eg tykkjer mange er sørgeleg lite opptekne av språk. At språket endrar seg konstant, skjer jo med alle språk.

Nettopp, det endrer seg er, tar til seg låneord er ikke statisk, men under konstant forandring om så små og lever derfor i beste velgående.

Mm - og eg har heller aldri argumentert for at me ikkje skal ta til oss lånord - det er ei naturleg del av språkutveklinga. Eg meiner berre at fleire av lånorda bør fornorskast.

[Gjest løv]

Eg kan ikkje snakke norrønt Så konkrete dømer har eg ikkje, nei. Eg meinte rett og slett berre at det norrøne språket ikkje eksisterar i den formen det gjorde for +- 1000 år sida, og eg tykkjer det kvalifiserar til å kallast eit tap. Om det er eit problem - nei, det meiner eg ikkje nødvendigvis at det er.

Klart at moderne norsk er vidareføring av norrønt, ingen språk oppstår knips heilt av seg sjølv, men det er eit anna språk. Å lesa eller høyra norrøn tale (i den grad me høyrer/ser det), er vanskeleg, og eg må i alle fall konsentrera meg for å forstå kva som blir sagt/er skrivi, og eg forstår heller ikkje alt.

Nynorsk er jo fyrst og fremst byggi på dei ulike dialektane våre (som joda, er ei vidareføring av norrønt), og det er klart nynorsk ligg nærmare norrønt enn bokmål.

Men å samanlikne språk med mekaniske ting, det blir ikkje feil?

Eg meiner ikkje at alle ord må vera rotnorske. Eg nektar då ikkje for at ulike språk har mykje til felles? Og om eg ev. skulle meine at alle ord måtte vera rotnorske (noko eg ikkje meiner), kvifor er det eit problem for deg?

Å sammenligne språk og en bil som begge er fremstilt av mennesket og ikke er organiske er ikke i nærheten av å være så feil som din menneske og bil sammenlignign var da vi snakker om menneskelig konstruksjoner. I dette tilfelle er begge noe menneskeskapt som ikke har et eget liv. Og jo, jeg har all rett til å ha et problem hvis du skulle insisterte på at alle ord skulle vært rot-norske fordi det ikke i det hele tatt er mulig og ville drept språket vårt. Det er visse ord og uttrykk man ikke kan oversette, men det må jeg visst fortelle deg igjen og igjen og igjen. Å gjøre alt rot-norsk ville betydd en så radikal tilpassning at det ville tilsvar å måte lære seg et nytt språk. Du må være klar over at norsk slik vi kjenner det i dag ikke ville eksistert hvis det ikke hadde vært for påvirkning fra andre språk.

[Gjest løv]

Sjukeleg opptekne av språk? Hadde vore moro, men eg tykkjer mange er sørgeleg lite opptekne av språk. At språket endrar seg konstant, skjer jo med alle språk.

Mm - og eg har heller aldri argumentert for at me ikkje skal ta til oss lånord - det er ei naturleg del av språkutveklinga. Eg meiner berre at fleire av lånorda bør fornorskast.

Hva godt gjør det oss å fornorske så mange ord som mulig? Jo vi "mister ikke kulturen vår fordi atte, atte språket forandrer seg ikke og norsk kultur vil dø uten norsk slik vi kjenner det i dag".

Jeg ønsker alle låneord velkommen(ikke slang) men låneord vi egentlig ikke har ord for på norsk, det fører språkene nærmere sammen og gjør kommunikasjon enklere etterhvert. Vi lever i en globalisert verden og har nytte av å kunne forstå hverandre mye mer. Hvis det at språket vårt tar til seg låneord skader kulturen vår kan jeg ikke si at vi har en levedyktig kultur. Et kjennetegn på en kultur som ikke vil dø ut og ikke er statisk er at den ikke forsvinner så fort noe skjer men tilpasser og forandrer seg.

Endret 19. juni 2011 av løv

[Grønt blad]

Men at det forsvinner noen ord og uttrykk er jo sånn språk er, det jeg reagerer på er når du skriver at "en del av vår identitet" og "kultur" forsvant sammen med disse tapte ordene. Og siden vi har noe skriftlige kilder fra den norrøne perioden burde det være mulig å peke på ett og annet eksempel, dersom man mener at dette er et problem.

Jeg synes også det er litt rart å overse at moderne norsk er en videreføring av det norrøne, spesielt for deg som er nynorskbruker. Sammenligner man norrøn og nynorsk grammatikk og ordforråd er det stort samsvar, og jeg synes ikke man kan peke på så mye konkret som har gått "tapt". Største forskjellen er at nynorsk har mange flere ord, fordi vi lever i en tid hvor vi har fått nye ord for nye fenomener.

*kremt* Annen uttale av en del bokstavsammensetninger. Vi har mistet thorn og "edd" (?) stemt thorn. Endring av trykk, endring av lengde på stavelser (norrønt hadde også overlange og korte stavelser). Mye endring i morfologien: Norrønt hadde kasusbøying i substantiv, adjektiver, pronomen, artikler. Vi har ikke kasus (har kun subj.form og obj. form igjen i enkelte ordklasser). Norrønt hadde personbøying i verb, noe vi ikke har i dag. Norrønt hadde dualis, som også har forsvunnet. Vi har mer brytning. Vi har foranstilte artikler, annen måte å uttrykke refleksiv +++ Det er MANGE forskjeller mellom det man kaller "norrønt" (eller "gammelnorsk") og moderne norsk.

Vil du vite mer om norrønt, les Innføring i norrønt språk av Terje Spurkland eller Grunnbok i norrønt språk av Odd Einar Haugen, gjerne også Hovuddrag i norsk språkhistorie av Torp og Vikør.

[Gjest imli]

Å sammenligne språk og en bil som begge er fremstilt av mennesket og ikke er organiske er ikke i nærheten av å være så feil som din menneske og bil sammenlignign var da vi snakker om menneskelig konstruksjoner. I dette tilfelle er begge noe menneskeskapt som ikke har et eget liv. Og jo, jeg har all rett til å ha et problem hvis du skulle insisterte på at alle ord skulle vært rot-norske fordi det ikke i det hele tatt er mulig og ville drept språket vårt. Det er visse ord og uttrykk man ikke kan oversette, men det må jeg visst fortelle deg igjen og igjen og igjen. Å gjøre alt rot-norsk ville betydd en så radikal tilpassning at det ville tilsvar å måte lære seg et nytt språk. Du må være klar over at norsk slik vi kjenner det i dag ikke ville eksistert hvis det ikke hadde vært for påvirkning fra andre språk.

Du oversåg heilt det smilefjeset eg satte, ja... Eg meiner at språket ikkje kan samanliknast med verken bilfargar eller mennesker, men når det er sagt, er vel strengt tatt kjønnskifte rimeleg menneskeskapt det og

Du kan godt ha eit problem med det, men all den tid eg ikkje har dei meiningane du tillegg meg, forstår eg ikkje kvifor du må poengtera det. Som eg til stadigheit påpeikar, er eg framleis fullt klar over at me har mange lånord og blir/har blitt påverka av andre språk. Det er ikkje det det er snakk om her - det er snakk om framtida til det norske språket, ikkje fortida. Korleis trur folk språket blir i framtida, er det eg vil veta kva folk tenkjer om, eg bad ikkje om opplysningar eg allereie er fullt klar over.

[Rayanne]

Nynorsk er jo fyrst og fremst byggi på dei ulike dialektane våre (som joda, er ei vidareføring av norrønt), og det er klart nynorsk ligg nærmare norrønt enn bokmål.

Ivar Aasen baserte seg på dialekter og norrønt. Hver gang han kom over ord og bøyninger som var ulike i de dialektene han tok for seg valgte han konsekvent den varianten som lå nærmest norrønt. Og dette ser man fortsatt tydelig i moderne nynorsk.

Det man også ser når man sammenligner norrønt-dialekter-nynorsk er nettopp hvor solid språket vårt er. Selv 500 år uten et norsk skriftspråk, hvor man bare brukte dansk var ikke nok til å utrydde det norske språket, og da blir det litt hysterisk å tro at engelsk skal gjøre jobben i løpet av noen få hundreår.

Endret 19. juni 2011 av Rayanne

[Rayanne]

*kremt* Annen uttale av en del bokstavsammensetninger. Vi har mistet thorn og "edd" (?) stemt thorn. Endring av trykk, endring av lengde på stavelser (norrønt hadde også overlange og korte stavelser). Mye endring i morfologien: Norrønt hadde kasusbøying i substantiv, adjektiver, pronomen, artikler. Vi har ikke kasus (har kun subj.form og obj. form igjen i enkelte ordklasser). Norrønt hadde personbøying i verb, noe vi ikke har i dag. Norrønt hadde dualis, som også har forsvunnet. Vi har mer brytning. Vi har foranstilte artikler, annen måte å uttrykke refleksiv +++ Det er MANGE forskjeller mellom det man kaller "norrønt" (eller "gammelnorsk") og moderne norsk.

Og dette relateres til "identitet" og "kultur" på hvilken måte? Selvsagt har vi hatt mange språklige endringer, mitt poeng er at det er fullt mulig å bevare de avgjørende delene av en kultur, selv om språket utvikler seg.

Endret 19. juni 2011 av Rayanne

[Gjest imli]

Ivar Aasen baserte seg på dialekter og norrønt. Hver gang han kom over ord og bøyninger som var ulike i de dialektene han tok for seg valgte han konsekvent den varianten som lå nærmest norrønt. Og dette ser man fortsatt tydelig i moderne nynorsk.

Det man også ser når man sammenligner norrønt-dialekter-nynorsk er nettopp hvor solid språket vårt er. Selv 500 år uten et norsk skriftspråk, hvor man bare brukte dansk var ikke nok til å utrydde det norske språket, og da blir det litt hysterisk å tro at engelsk skal gjøre jobben i løpet av noen få hundreår.

Men kor har eg skrivi at eg trur engelsk kjem til å "gjera jobben" i løpet av nokre få hundre år? I det heile tatt har eg vel ikkje skrivi at eg trur engelsk kjem til å ta over for norsk i det heile tatt. Eg har eigentleg ikkje noko spesiell meining om akkurat det (anna enn at eg håpar at det ikkje skjer ), difor er eg nysgjerrig på kva andre meiner.

[Gjest imli]

Og dette relateres til "identitet" og "kultur" på hvilken måte? Selvsagt har vi hatt mange språklige endringer, mitt poeng er at det er fullt mulig å bevare de avgjørende delene av en kultur, selv om språket utvikler seg.

Måten ein snakkar på er jo i høg grad kultur og identitet.

[Grønt blad]

Og dette relateres til "identitet" og "kultur" på hvilken måte? Selvsagt har vi hatt mange språklige endringer, mitt poeng er at det er fullt mulig å bevare de avgjørende delene av en kultur, selv om språket utvikler seg.

Beklager at jeg misforstod, jeg trodde du mente rent språklig.

Norsk kultur, identitet og språk har utviklet seg, og selv om vi har mistet kasusene og mye annet i språket, så mener jeg at vi ikke har mistet vår kultur og identitet - dagens kultur og identitet er anderledes enn den norrøne, men det betyr ikke at den er dårligere eller "mindre norsk".

Er vel det du skriver Rayanne, og jeg er helt enig

[Gjest imli]

Eg har heller ikkje skrivi at det er dårlegare eller mindre norsk, berre så det er sagt.

[Grønt blad]

Eg har heller ikkje skrivi at det er dårlegare eller mindre norsk, berre så det er sagt.

Var det ymtet til meg? Jeg omtalte kultur og identitet, ikke språket. Og jeg påstår heller ikke at du har mener det.

Synes forøvirg det er synd at denne tråden har sklidd ut, for temaet "norsk språks framtid" er interessant

[Gjest imli]

Var det ymtet til meg? Jeg omtalte kultur og identitet, ikke språket. Og jeg påstår heller ikke at du har mener det.

Synes forøvirg det er synd at denne tråden har sklidd ut, for temaet "norsk språks framtid" er interessant

Neida, til alle

Ja, eg ynskja som sagt å diskutera framtida, korleis språket vil vere i framtida, ev. om engelsk vil overta. Ikkje fortida og det faktum at norsk (og alle andre språk) har mange lånord og påverkast av andre språk - det er jo noko alle veit.

[Mynona]

Neida, til alle

Ja, eg ynskja som sagt å diskutera framtida, korleis språket vil vere i framtida, ev. om engelsk vil overta. Ikkje fortida og det faktum at norsk (og alle andre språk) har mange lånord og påverkast av andre språk - det er jo noko alle veit.

OK, da svarer jeg: Nei, jeg tror ikke vi kommer til å snakke engelsk i fremtiden, og nei det norske språket kommer ikke til å fremstå slik som det er i dag i all fremtid.

[Gjest Ludovie]

Jeg tror ikke det norsk språket vil forsvinne, men vi vil nok oppleve domenetap, der man på enkelte områder ikke bruker norsk, men f.eks. engelsk. Dette har man delvis på en del områder f.eks. innen forskning, der det ikke finnes norske termer, og man har bare engelske termer. Dette er et område som Språkrådet arbeider med.

At språk påvirker hverandre og endres er ikke noe nytt, spørsmål er om man tilpasser de ordene og uttrykkene til norsk, eller lar dem stå som de er og bruker dem uten å forandre eller tilpasse. Vi trenger ikke gå lenger tilbake enn til Hansatiden for å se en massiv påvirkning fra nedertysk. Veldig mange av de ordene vi har i dag stammer fra nedertysk, langt flere enn de som kommer fra engelsk. Likevel ser vi på dem som "norske", de har fått norsk bøyningsmønster og "norsk" skrivemåte.

Norsk er et av verdens største språk (ca. nr. 100 av 6000 språk i verden), norsk er også offisielt språk i en stat (Norge), noe som er med på å sikre språket. Man skriver også mye mer enn tidligere. Alle kan uttrykke seg i blogger, nettfora, Facebook m.m. og de aller fleste skriver norsk (bokmål, nynorsk eller "dialekt"), og det at man ser og skriver norsk så mange ulike steder vil være med på å opprettholde norskens status. Mitt inntrykk er også at norsk igjen har blitt "kulere", ungdommen snakker og skriver norsk, og de leker med språket. At de putter inn enkelte engelske ord tror jeg ikke vi skal bekymre oss over.

Oppsummert: Norsk språk kommer til å leve godt, men vil oppleve enkelte domenetap.

Jeg stiller meg helt bak dette innlegget, bortsett fra når det gjelder én ting: For jeg mener at selv om alle språk til alle tider har fått inn ord fra andre språk, og at de enkelte språks vokabular således består av en forholdsvis stor andel lånord, synes jeg ikke at man nødvendigvis uten videre trenger å akseptere det voldsomme innsiget som kommer/har kommet fra engelsk de siste årene. Jeg synes det er en god idé å ha en aktiv språkpolitikk, noe vi jo for øvrig heldigvis har, gjennom Språkrådet.

En fordel ved å lage norske oversettelser av engelske ord, er at språket derigjennom holdes mer transparent, noe som er bra for språkfølelsen hos norsktalende. Men så er det jo selvfølgelig slik, som en over her også har bemerket, at noen av disse ordene slår an hos befolkningen, mens andre ikke gjør det. Det er for eksempel ikke det minste merkelig at "skateboard" er det dominerende, ettersom de som driver med det gjerne i stor grad er opptatt av, og forholder seg til, angloamerikansk kultur. Men heldigvis finnes det også ord som har slått an, som f.eks. "minnepinne", "kringkasting" (som for øvrig ble voldsomt latterliggjort da det ble introdusert i sin tid), "programvare", "idémyldring", "såpeopera". Språkrådets politikk på dette området har altså bidratt til at vi har fått litt færre engelske ord i norsk, noe jeg synes er utelukkende bra.

Hvorfor blir TS beskyldt for å være "redd" for engelsk, forresten? Er jeg også det da, ettersom jeg heller ikke synes at man ukritisk skal akseptere at det norske språket blir oversvømmet av engelske ord?