Besøk av voksne barn

[Gjest Gjest]

Dere som har voksne barn, og disse barna har følge. Syns dere det er koselig at barnet og kjæresten alltid kommer sammen på besøk. Eller setter dere pris på at barnet kommer alene innimellom også?

[Litia]

Hjemme maser de til stadighet om at jeg må ta med samboeren min. Får av og til inntrykket av at det ikke er så viktig om jeg kommer, bare han kan ta seg en tur.

[Gjest chiki]

Jeg er 21år, samboer og vi har ei jente på 8mnd sammen.

Så viss foreldrene mine til stadighet hadde villet jeg skulle komme uten samboeren min hadde jeg synes det var veldig rart. Jeg ber jo aldri en av de komme uten den andre....

[AnonymBruker]

Jeg kommer hjem både med og uten samboer, men foreldrene mine inviterer alltid min samboer også, og sier at det ville vært koselig hvis hun også hadde tid til å komme

Min brors samboer vet jeg at de ikke liker, og da sier de heller ingenting. De sier selvfølgelig ikke at de ikke liker henne til min bror, men de nevner henne aldri eller spør om hun kan komme.

[Gjest Tirkes]

Jeg har alltid blitt invitert sammen med min samboer, fra jeg var tjue år og vi flyttet sammen. Jeg har reist hjem én gang siden da - de bor et godt stykke unna og det passet seg sånn - og jeg er utrolig glad for at han er naturlig for dem der, for han er tross alt min kjernefamilie.

Når vi bare var kjærester og før vi flyttet sammen så hendte det er par ganger at jeg reiste hjem uten ham på tur. Men svigerforeldre blir snurt om jeg er hjemme og han kommer på besøk og omvendt.

[AnonymBruker]

Jeg finner det helt naturlig å invitere de begge to og så får det være opp til de om det passer eller ikke. Selvfølgelig så setter jeg ekstra pris på alenetid med mitt barn, men det kunne ikke falle meg inn å kun invitere henne.

[Redbull]

Blir vi invitert blir vi invitert alle tre. Men er ofte jeg og dattera mi kommer uanmeldt, å det settast pris på også er av og til innom alene også, å de er ikke skuffa over det heller en god mellomting er fint

[liv]

Nå bor vi ikke så langt unna mine foreldre, og vi sees vel en gang i uka, sånn ca. Tipper samboeren er med ca halvparten av gangene, andre ganger bare jeg og guttungen.

[Gjest Gjest]

ts her.

Jeg ser noen tenkte på invitasjoner, men tenkte mest på spontan tur når foreldre bor ganske nære Min feil at jeg ikke skrev det i første innlegg.

Hadde også vært gøy å hørt fra noen som har voksne barn

Jeg tenker det at kanskje man føler man ikke få skikkelig kvalitetstid med barnet hvis kjæresten alltid er med?

[Gjest Gjest]

Det vil vel komme an på forholdet man har. Husker da broren min var gift med ungdomskjæresten, at de "alltid" kom sammen, jeg tror faktisk de knapt var fra hverandre en helg i løpet av de 10-12 årene de var sammen, selv om de på mange måter var forskjellige og forholdet ikke alltid var så bra. Om broren min kom alene var det bare på vei fra jobb, og maks en halvtime. Eksen var hyggelig og grei, men hadde lett for å dominere i sosiale settinger, noe som økte avstanden vi andre i familien hadde til broren min. Etter at det ble slutt har vi (og antagelig en del av vennene hans) "fått igjen" flere sider av broren min, og forholdet har blitt nærere og dypere. Skal selvsagt ikke skylde på eksen for at broren min ikke tok mer initiativ selv. Foreldrene mine eller jeg lot for øvrig ikke vær å invitere henne selv om det hadde vært hyggelig å være mer på tomannshånd med ham.

På svigers virker det som de gjerne vil ha besøk av meg. Men vi treffes hver for oss også, ikke alltid sammen. Og samboeren min er ikke så ofte med til foreldrene mine, selv om de har et ok forhold.

[Gjest Gjest]

På svigers virker det som de gjerne vil ha besøk av meg. Men vi treffes hver for oss også, ikke alltid sammen. Og samboeren min er ikke så ofte med til foreldrene mine, selv om de har et ok forhold.

Blir du litt lei deg for det?

[Gjest Tirkes]

Jeg hadde blitt lei meg om jeg hadde merket at sambo ikke var så velkommen i barndomshjemmet mitt som jeg hadde håpet. Jeg er ikke lei meg fordi min sambo og mamma ikke klikker helt, de har ikke helt kjemien. Det har forsåvidt ikke jeg med min svigermor heller, men det hindrer ikke oss å være trivelige sammen og forsøke å ha et godt fungerende forhold, for vi må forholde oss til hverandre resten av livet om samboerskapet mitt lykkes.

Hadde foreldrene mine bodd i samme by eller nabobyen med forholdsvis kort kjørevei, så hadde det nok vært veldig naturlig for meg å stikke innom der på egen hånd ganske ofte, kanskje bare for å hente noen eller ta en kaffe med mamma etter jobb. Men når de bor så langt unna at vi kun reiser dit 2-3 ganger årlig og som regel tar langhelg der - så hadde det føltes litt feil å ikke reise med hele familien min.

[Gjest Gjest]

Blir du litt lei deg for det?

Nja, nei, stort sett ikke. Nå treffer jeg ikke foreldrene mine så ofte uansett, og det er ofte praktiske grunner til at vi ikke møtes alle sammen (avstand og turnusjobbing). Og samboeren min er nok generelt ikke så flink til å prioritere å reise vekk på besøk, uansett om det er egen eller min familie, eller venner, så da er det jo ikke demonstrativt eller noe. Jeg har vært skuffet og irritert et par ganger når det har vært viktige hendelser, men det er noen år tilbake i tid.

[Gjest chiki]

Jeg stikker ofte innom foreldrene mine uten samboeren min, men har som oftest med meg dattra mi:) Er ofte hun og jeg stikker innom de mens sambo har fotballtrening.

Foreldrene mine etterlyser om ikke han også kan komme innom oftere:p

[Gjest Anonym]

min mann liker ikke å gå til mine foreldre, dette begrunner han med at jeg ikke besøker foreldrene hans like mye , som egentlig skyldes at de bor i et annet land...