De ulykkelige årene

[Gjest Frøy]

Hei jeg skriver fordi jeg er ganske fortvilet og vet ikke hva jeg skal gjøre.

Jeg håper den perioden vi er inne i nå kun er en fase som vi kan se tilbake på som de ulykkelige årene, men jeg er noen ganger i tvil om det er tilfellet. Min mann og jeg har tre barn sammen og de siste årene har det blitt mer og mer krangling som har gått mer over i personangrep. Noe som tærer på oss begge og som ødelegger for følelsene som en gang var sterke. Siden i høst har jeg også vært mye preget av sykdom, som selvsagt ikke gjør situasjonen lettere.

Han blir noen ganger også så sint at barna blir redde han. Dette forstår han ikke, og skylder på meg som presser han dithen. Når dette skjer er jeg ikke lenger redd, han har aldri gått til fysisk angrep på noen, men blir utrolig sliten og maktesløs og ønsker han vekk.

Når han er borte synes jeg vi her hjemme har det finere enn uten. Samtidig er jo barna veldig glade i han og trives godt med han når han ikke er sint og sliten.

Vi har gått til familieterapi for å forsøke å komme oss ut av floken, og det har fungert bra en periode. Likevel finner jeg meg av og til å tenke hva livet ville vært uten han. Han suger energi ut av meg mer enn han tilføyer det...

Vil vi klare å komme oss ut av dette?? Hander det bare om å holde ut!?!? Og vil det bli bedre?? Jeg er så lei nå og vil bare ha fred.

Kanskje jeg kan sende han bort på 1 mnd ferie??? Eller få jobben til å sende han vekk Ulempen da er jo at jeg ikke er helt i stand til å være alenemor heller pga sykdom....

[Leanne]

Høres ut som dere trenger å komme dere litt, påfyll med ny energi og nye tanker.

Et samlivskurs er også kanskje en ide? Finnes en del slike kurs om er i løpet av en helg med hotell overnatting.

Når vi er slitne låner vi bort barna fra lørdag morgen - søndag kveld. Da reiser vi på et spa i nærheten, bruker bassengene, får en massasje time hver, reiser så hjem igjen. Bestiller indisk mat som blir levert på døren, koser oss med god mat, god vin og slapper av sammen. Ser gjerne en god film sammen og bare koser oss. Søndagen har vi mulighet til å sove lenge, spiser frokost, går en lang tur i nærområdet. Stopper gjerne på et bakeri i nærheten, koser oss med kaffe og kake før vi går hjem igjen. Bruker tid på å lage en god middag sammen som er klar når barna kommer hjem

Dette er måten vi lader opp igjen batteriene. Kanskje den passer for dere også?

Vi har prøvd å reise bort noen helger og, men har funnet ut at reisen, pakking, selve reisen osv tar gjerne så mye energi at vi er like slitne når vi kommer hjem..

[Gjest Gjest]

anbefaler ikke å bli i ett forhold som gjer deg ulykkelig og barna redde.man kan bo sammen for barnas skyld heiter d,men barn har bedre av ett brudd her uten tvil.ja dere er 2 om å krangle og dere må sammarbeide om barna i ettertid.men livet er for kort til å kaste bort på ett liv man faktisk ikke ønsker seg!