Mamma forstår ikke

[AnonymBruker]

Forrige helg ble det slutt mellom kjæresten min og meg. Jeg er helt knust, og jeg aner ikke hvor jeg skal gjøre av meg. Jeg klarer ikke å tenke klart, jeg sliter med å få i meg mat og jeg får ikke sove. Han var en stor del av livet mitt, vi hadde vært sammen i nesten fem år. Jeg søker ikke trøst, men jeg lurer på hva jeg skal gjøre med moren min.

Saken er at jeg har eksamen på mandag, og jeg aner ikke hva jeg skal gjøre. Jeg er ei skoleflink jente som går siste året på videregående, og jeg har planer om å søke medisinstudiet (som krever et veldig høyt snitt). Jeg har virkelig prøvd å lese til eksamen og gjort mitt beste, men uansett hvor lenge jeg sitter og leser, klarer jeg ikke å få noe inn. Mamma er så utrolig stresset siden jeg ikke klarer dette, og hun reagerer med å stå og kjefte og mase på meg. Jeg vet at jeg kommer til å få en dårlig karakter om jeg tar eksamen på mandag, og tenker at jeg faktisk kan stryke.

Jeg mener at jeg bør ta eksamen til høsten, siden jeg ikke klarer å gjøre annet enn å ligge i senga og gråte. Da har jeg mulighet til å gjøre det mye bedre og få vist hva jeg kan.

Hva bør jeg gjøre? Mamma går rundt og er superstressa for at jeg ikke skal gjøre det kjempebra, og hun forstår virkelig ikke at jeg er så lei meg. Det eneste hun sier er "du er ei flott jente, men nå må du lese". Jeg klarer ikke dette.

[Gjest Fable]

Om du kan ta eksamen til høsten, og ønsker å gjøre det. Så burde du vel det?

Siden du er så knust at du ikke klarer å fokusere...

Huff, hun mener nok godt, så du blir ferdig med det. Men bare du vet hva du klarer akkurat nå.

[Dragonfly84]

Hva har du eksamen i? Kan du en del fra før? Den siste eksamenslesinga trenger ikke ha så mye å si for karakteren, men det kommer jo an på hvilket fag det er og hvor mye du husker fra året. Og går det dårlig så kan du jo alltids forbedre karakteren til høsten!

Det kommer selvfølgelig an på om du orker å presse deg. Helsa kommer før alt annet! Jeg har vært utbrent ett år, så det vet jeg mye om

[AnonymBruker]

TS her Takk for svar

Jeg har eksamen i historie, et fag jeg fra før har toppkarakter i. Så det er veldig surt om jeg får 2 på eksamen, for da blir det jo en egen karakter på vitnemålet. Og enda verre, hvis jeg får 1, så får jeg vel ikke beholde sekseren i historie heller?

Jeg synes alt blir så surt her hjemme når det skal være sånn. Jeg er så sentimental for tiden at hvis mamma blir sur på meg, så er det verdens undergang, og alt blir bare myye verre. Jeg har virkelig prøvd å presse meg selv, men jeg får bare veldig veldig hodepine (noe jeg har nesten hele tiden også fordi jeg gråter så mye).

Jeg skjønner bare ikke hvordan jeg skal si det til mamma for at hun skal forstå at det er det beste. Hun tenker vel at jeg er ung og at det er vanlig at det blir slutt, og det er jo sant, men det gjør jo ikke at jeg er mindre lei meg. Det er i tillegg et nytt system i år, så jeg skal ha en fremføring på 10 minutter, og jeg får spørsmål i 20 minutter fra forskjellige temaer. Jeg aner ikke engang hvor jeg skal starte.

[Gjest Iah]

Bit tennene sammen og les! Jeg skjønner du er lei deg og har hatt massiv kjærlighetssorg selv, men prøv å ikke la det ødelegge fremtidsplanene dine.

Møt opp på eksamen og gjør ditt beste. Hvis det går rett i dass kan du alltids ta eksamen opp igjen. Å ikke møte i det hele tatt vil jeg virkelig ikke anbefale. Du sier du har toppkarakter fra før, da sitter du nok med mye kunnskap allerede, selv om det kanskje ikke føles slik akkurat nå.

Endret 19. juni 2011 av Iah

[Gjest Annaires]

Bit tennene sammen, å ikke la en gutt ødelegge for deg. Du kommer til å angre når du endelig er over han. Om du har toppkatakterfra før skal det mye til for at du stryker.

[Suzy]

Moren din mener antagelig at du ikke skal la en dust av en fyr ødelegge for fremtiden din. Det er derfor hun maser.

Hun forsøker, på en klossete måte, å oppmuntre og styrke deg så du tar all den kunnskapen du allerede har innabords og kommer deg på eksamen, gjør så godt du bare kan og kan ha en sjanse til å komme inn på studiet du ønsker.

Ta deg selv i nakken - forsøk å fokusere utenom forholdet som har gått på grunn - og tenk på fremtiden din. Gå på eksamen, ta den og gjør ditt beste - går det for ille så kan du ta den opp igjen.

[Mettalie]

Gjør det som føles best for deg. Hvis du ikke makter å ta eksamen nå, så tar du den opp igjen til høsten. Det beste ville jo vært å ta den nå, så hvis du klarer å bite tennene sammen de siste dagene før eksamen - så gjør du det. Hvis du har toppkarkater fra før, så går det nok supert!

[AnonymBruker]

Gjør så godt du kan og skulle det vise seg at karakteren ikke er god nok til å komme inn på medisin så tar du den opp igjen. Om du utsetter eksamen forskyver du alt ett helt år. Om du bare får bestått kan du studere enkeltfag neste år, ta opp igjen historie og så komme inn på medisin. Skjønner det er tungt å lese nå men siden du har toppkarakter fra før skal det veldig mye til at du får stryk. Les innholdslister og overskrifter, så er du litt forberedt på hva du kan bli spurt i.

Har opplevd det samme selv når jeg gikk på videregående. Det ble slutt over natten pga han ble hentet av bv og sendt bort. Jeg måtte bare stenge ute hele greia, lese, ta eksamen og så slapp jeg sorgen løs.

[Carrot]

Jeg tror de som sier at det bare er å ta seg sammen helt har glemt hvordan hjertesorg virker, det er nemlig ikke bare å ta seg sammen å gjøre sitt beste når man sørger....

Klart man kan prøve, og evt ta opp igjen eksamen - men derfra til å forvente at man skal bite tenna sammen og gjøre det bra er en lang vei å gå, omtrent umulig vil jeg tro...

Ts - du får kjenne etter, skikkelig kjenne etter hva du vil, ikke hvordan du føler deg - men hva du vil videre!

Det kan godt være du ikke klarer ta eksamen, men er det det du VIL skal bli resultatet?

Jeg skjønner det er vondt, har overhode ikke problemer med det i det hele tatt, men kan du klare snu fokuset for en liten stund?

[Leanne]

om du har gode karakterer i faget fra før er det ikke sikkert du trenger å lese så mye...

Jeg ville prøvd å lese litt om jeg orket hadde jeg vært deg. Og jeg ville prøvd meg på eksamen. Det er store muligheter at du får en oppgave du kan svare godt på, i og med du har gode karakterer i faget fra før. Om det går dårlig, så prøver du igjen til høsten.. Den som intet våger, intet vinner...

Lykke til

[SmallTalk]

Jeg mener ikke å være ufølsom, men dette er dessverre en del av det å bli voksen. Å måtte ta seg sammen på tidspunkter man ikke vil og å måtte presse seg gjennom situasjoner man ikke vil er dessverre noe man tidvis må gjøre, kjærligshetssorg eller ei.

Jeg er ganske sikker på at du kommer til å angre dersom du ikke tar eksamen på mandag, og jeg er ganske sikker på at du kommer til å forbanne den fyren enda hardere dersom du ikke klarer å ta deg sammen sånn at du får en 6'er på eksamen på mandag.

God bedring, og lykke til!

[AnonymBruker]

Jeg ble også dumpa, dagen før jeg skulle ha matteeksamen siste året på vgs.

Jeg visste ikke hvordan jeg skulle klare å lese den siste kvelden, men jeg tvang meg selv til å gjøre det og forsøkte som best å skyve bort absolutt alle vonde og triste tanker. Det gikk ikke 100%, men jeg fikk lest endel.

Eksamen kom, jeg troppet opp og gjorde mitt beste, selv om jeg slet med konsentrasjon og humør.

Du klarer dette, uansett hvor vondt og stort det virker. Tving deg selv til å lese, det er bedre å få 3 eller 4 enn å utsette eksamen til høsten, tro meg du kommer til å være ekstremt glad for at du tok eksamen når høsten kommer, rett og slett fordi det suger å måtte ta opp noe man kunne vært ferdig med.

Bit tenna sammen, heier på deg!!!!

[Pastill]

Hva har du å tape på å gå på eksamen - intet!

Jeg har selv vært sikker på å stryke til eksamen flere ganger, og fått strålende karakterer likevel. Jeg har vært igjennom både kjærlighetssorg, forelskelse (det er like vanskelig å konsentrere seg faktisk..), flytting, dødsfall og familieforøkelse under flere av mine eksamensperioder. Alt går I dag er jeg ferdigutdannet dyrlege og har en MBA i tillegg.

Gi det er forsøk, sier jeg Det vil nok ikke være siste gang du støter på problemer og utfordringer i en eksamensperiode.

[Suzy]

Jeg tror de som sier at det bare er å ta seg sammen helt har glemt hvordan hjertesorg virker, det er nemlig ikke bare å ta seg sammen å gjøre sitt beste når man sørger....

Alle som oppfordrer henne til å "ta seg sammen" gjør det for de en eller annen gang har vært i en jævlig krevende situasjon og vet at av og til må man bare bite tenna sammen og gå på.

Som Small Talk så fint sier det - dette er dessverre en del av det å bli voksen.

[AnonymBruker]

Det er nok tøft å høre "ta deg sammen, dette klarer du". Men det er faktisk mye sant i det.

Jeg hadde eksamen to uker etter at pappa døde. Jeg måtte lese mens resten av familien planla begravelsen, og jeg måtte lese rett etter begravelsen, samtidig som jeg måtte prøve å være sterk for moren min som brøt helt sammen. Jeg var riktignok noen år eldre enn deg, men det å miste pappaen sin er tøft selv om man har passert 20.

Det jeg gjorde var at jeg tillot meg selv å sørge skikkelig i perioder. Jeg gråt til det ikke var flere tårer igjen, og så leste jeg og skrev notater. Så gråt jeg en stund til, og leste en stund til. Det var tøft, men det gikk bra. Jeg fokuserte mye på at pappa ville ønsket at jeg klarte eksamen, at jeg ikke risikerte framtida mi pga hans dødsfall.

Din situasjon er jo annerledes. Men du kan også velge deg et fokus som hjelper deg. F.eks. at du er heldig som slapp å kaste bort mer tid på en fyr som han. Nå har du muligheten til å forme framtida di selv uten å ta hensyn til hans ønsker. Vanskelig, ja, men ikke umulig. Fokuser på hvor godt livet ditt blir fra høsten av, når sjokket og sorgen er kraftig redusert, du er fri og ung, kanskje treffer du en som du da vil skjønne passer mye bedre for deg. Eller kanskje du har lyst å være fri i en periode og bare flørte litt med kjekke gutter.

Det er utrolig hva vi mennesker får til når vi bare må. Lykke til!

[AnonymBruker]

Har du hatt eksamen, ts?

[Gjest Gjest]

Jeg skjønner at du synes dette er vanskelig og at du føler moren din er urimelig. Jeg må innrømme at jeg er delt i hva jeg mener. På den ene siden er "flink-pike-syndromet" noe moren din er med på å forsterke her, og jeg har lidd under det selv. Man skal liksom alltid ha dårlig samvittighet og noe som pisker en videre uansett hvor bra en har prestert.

På den andre siden har jeg selv erfaring med at det ikke hjelper å grave seg ned og utsette alle krevende oppgaver selv om en opplever noe vanskelig i livet. For noen år siden opplevde vi flere tilfeller av alvorlig sykdom i nærmeste familie (ene foreldren til samboer, svigerinnen min, besteforeldre) samtidig som jeg i lang tid hadde hatt dårlig økonomi, lite jobb osv. Mine første reaksjoner var å "forsterke" de vonde følelsene og bekymringene jeg hadde fra før, uten å ha så mye annet i livet mitt. Det førte til at jeg ble veldig deprimert, ikke sov på ukesvis etc. Så tok jeg tak i ting og fikk hjelp, og begynte blant annet å studere noe jeg ønsket. Det første semesteret tok jeg eksamen i 5-6 fag samtidig som svigerinnen min døde, og det gikk faktisk bra. Men jeg orket ikke være sosial - det tror jeg imidlertid ikke jeg hadde gjort om jeg "bare" hadde sorgen heller.

Det som er viktig, er det en bruker over her skriver om å la både sorgen og jobbingen/lesingen få plass. Enten er ikke moren din bevisst på dette, eller du tolker henne feil. Det skal være lov å sørge, og en trenger ikke bruke arbeid og skole for å "fortrenge" det som er vanskelig. Samtidig er det en god erfaring å kjenne at man har styrke til å både takle kjærlighetssorg eller dødsfall OG et krevende hverdagsliv. Jeg synes i hvert fall det er lett å tenke negativt i forkant, at dette klarer jeg ikke, men så klarer man det likevel. At det er vondt og vanskelig - det er det, men en kommer seg gjennom det. Om det ikke går bra på eksamenen din nå, så er ikke det verdens undergang heller. Du har en god grunn til at ikke konsentrasjonen er på topp, så om du ikke får den karakteren du ønsket deg vet du jo at det ikke er pga manglende evner.

[Gjest småhjerte]

Litt sent svar...

Men jeg ville lest til eksamen og tatt eksamen, og så om jeg fikk dårlig karakter ville jeg tatt opp igjen eksamen til høsten:)