Endelig gifte meg...

[AnonymBruker]

Jeg har hatt samboer i 11 år, sammen har vi fler barn.. jeg har alltid drømt om å gifte meg men la for 1 år siden fra meg forhåpningen om å noen sinne bli gift etter å ha hørt på min kjære som har hatt så mye motstand mot ekteskapet som mulig å finne hos ett menneske, og har med det sluttet å nevne det og sluttet å mase.

Det siste halvåret har han nevnt det mer og mer.. og i går kom han hjem fra jobb, og hadde med seg skjema for prøvelse av ekteskapet, samt forlover-erklæringer.. han hadde vært i samtale med presten, og han har nå bestemt seg for at han ønsker å gifte seg med meg.

Han fridde.. på sin måte

Han ønsker dog ett lite intimt bryllup, type overraskelsesbryllup.. og han ønsker at vi skal gifte oss her hjemme, og han har allerede snakket med presten.

Jeg kjenner at det ikke er helt det jeg vil.. jeg vil dele dagen med alle i familien, og med vennene våre.. jeg ønsker ikke at alt skal skje i hemmelighet.

Det kan GODT være ett overraskelsesbryllup, det får vi lett til siden alle har kjennskap til hans holdninger .. vi har en fin "unnskyldning" nemlig 45 årslag for meg og to av barna til sammen.

Men jeg kunne tenke meg litt mer bryllup jeg da.. hvit kjole, kirke, blomster..

Ikke hverdagsklær, rotete hus og.. nei, jeg vet ikke.

Samtidig som at jeg ikke vil skuffe ham når han først har snudd.

Han vil i tillegg at vi skal gifte oss innen utgangen av september, noe som er helt ok for meg... jeg har ventet i 11 år jeg, så NÅR det skjer er egentlig det samme.

Jeg vet at han gjerne vil gjøre det sånn fordi han ikke vil ha noe ståhei, og han vil ikke legge masse penger i det... jeg kan være enig i at kostnadene skal begrenses, og at det ikke er ønskelig med noe vi trenger å få gjeld av.

Jeg føler at jeg burde være overlykkelig over at han har snudd jeg, og ikke være "trist" for at dagen ikke blir noe av det jeg kunne tenke meg?

hva tenker dere?

[Gjest Leonidene]

Han kan ikkje få bestemme alt rundt bryllupet bare fordi han plutselig han ombestemt seg, du skal liksom være der du også, så dere må bli enige om ein mellomting.

[AnonymBruker]

Jeg vil virkelig gifte meg i kjole, og i kirken liksom... kjenner det betyr mye for meg.. Men jeg er med på tanken om overraskelses-bryllup, bare litt større enn hva han ser for seg kanskje.. jeg vil heller ikke ha det hjemme, fordi jeg vet jeg må vaske og rydde i ukesvis før ett sånt type opplegg kan skje inne i det huset her..

[Knitcat]

Jeg synes godt at du kan stille noen krav til bryllupsfeiring; det skal jo også være din dag og ikke bare hans.

Vil han bare gifte seg for å få noe papir på deg, kan dere jo like gjerne gå til sorenskriveren eller til en advokat og sette opp testament og samboeravtale.

Er han en av de menn som ikke vil gifte seg, fordi han da må holde tale?

Hvorfor må det forresten være innen september? Han han meldt seg på noe realitygreie?

[lulle]

Hva med å invitere hjem til dere til fest, uten at de vet det er bryllup. Der står en buss og venter og kjører gjestene som en overraskelse til kirken der dere gifter dere?

[AnonymBruker]

Hva med å invitere hjem til dere til fest, uten at de vet det er bryllup. Der står en buss og venter og kjører gjestene som en overraskelse til kirken der dere gifter dere?

Det er dette jeg kunne tenke meg.. og ha ett pyntet lokale ferdig som alle reiser til etterpå, og ikke hjem hit... Trenger ikke være alle jeg godt kunne tenkt meg å ha i bryllupet, men noen fler enn han har uttrykket.

Jeg må nok si noe om hva jeg ønsker ja.. han har alt underrettet forloverne sine, han skal ha sine to søstre.

Jeg vet ikke hvem jeg skal velge

[AnonymBruker]

Jeg synes godt at du kan stille noen krav til bryllupsfeiring; det skal jo også være din dag og ikke bare hans.

Vil han bare gifte seg for å få noe papir på deg, kan dere jo like gjerne gå til sorenskriveren eller til en advokat og sette opp testament og samboeravtale.

Er han en av de menn som ikke vil gifte seg, fordi han da må holde tale?

Hvorfor må det forresten være innen september? Han han meldt seg på noe realitygreie?

Han vil ha en spesiell prest... tror ikke det er noen annen grunn.

og jeg tror ikke det MÅ være innen da, men at han godt kan gifte seg før vinteren liksom..

[Millia]

Forslag til kompromiss: overraskelsesbryllup i kirka, med den nærmaste familie og venner. Tradisjonell seremoni, der du får bruke brudekjole. Uformell fest etterpå, uten talar,sangar, brudevals, kakeskjæring o.l.

[AnonymBruker]

Forslaget mitt ble godkjent!

Da blir det overraskelses-bryllup, med 45 årslag som invitasjonsgrunnlag, gjestene inviteres hjem hit, vi har 2 forlovere hver, ett sett oppholder seg her hjemme for å ta imot gjestene, ett sett er i kirken med oss og venter til de andre kommer Da blir det hvit kjole, og kirke..

Vi har ikke snakket om detaljene, vi skal diskutere det frem mer i kveld når barna er i seng.

Jeg er så lettet... nå kan jeg glede meg!!

[Krinkelkrok]

Forslaget mitt ble godkjent!

Da blir det overraskelses-bryllup, med 45 årslag som invitasjonsgrunnlag, gjestene inviteres hjem hit, vi har 2 forlovere hver, ett sett oppholder seg her hjemme for å ta imot gjestene, ett sett er i kirken med oss og venter til de andre kommer Da blir det hvit kjole, og kirke..

Vi har ikke snakket om detaljene, vi skal diskutere det frem mer i kveld når barna er i seng.

Jeg er så lettet... nå kan jeg glede meg!!

Godt å høre. Dere er jo to som skal gifte dere, og det blir jo helt feil at han skal bestemme alt bare fordi han endelig vil gifte seg. For min del hadde jeg blitt provosert av hele greia og skjønner at du ikke var superhappy. Det at han plutselig snur og finner ut hvordan han vil ha det og bestiller prest uten å høre med deg synes jeg igrunnen er rimelig egoistisk, men sikkert som du sier hans måte å fri på.

Jeg var i samme situasjon med samboeren min, litt kortere enn 11 år, men plutselig fridde han, helt uromantisk, men uventet. Jeg sa jo selvfølgelig ja, men ville ha litt tid til å finne formen på vielsen og tørrelsen på feiringen. Det er jo noe man må føle litt på iallefall når man i utganspunktet har slått fra seg at det blir bryllup. Hvis han hadde lagt opp hele løpet uten å konferere med meg så hadde jeg ikke trivdes med det, når vi endelig skal gifte oss så skal de være slik vi begge vil ha det. At vi begge sammen finner ut av hvordan ting skal være tar jeg som en selvfølge og at ikke den ene får førsteretten til å si hvordan han vil ha det bare fordi han har snudd i sitt syn på saken.

Men lykke til, dere finner nok en fin mellomting som passer dere begge ser det ut til.

[AnonymBruker]

Godt å høre. Dere er jo to som skal gifte dere, og det blir jo helt feil at han skal bestemme alt bare fordi han endelig vil gifte seg. For min del hadde jeg blitt provosert av hele greia og skjønner at du ikke var superhappy. Det at han plutselig snur og finner ut hvordan han vil ha det og bestiller prest uten å høre med deg synes jeg igrunnen er rimelig egoistisk, men sikkert som du sier hans måte å fri på.

Jeg var i samme situasjon med samboeren min, litt kortere enn 11 år, men plutselig fridde han, helt uromantisk, men uventet. Jeg sa jo selvfølgelig ja, men ville ha litt tid til å finne formen på vielsen og tørrelsen på feiringen. Det er jo noe man må føle litt på iallefall når man i utganspunktet har slått fra seg at det blir bryllup. Hvis han hadde lagt opp hele løpet uten å konferere med meg så hadde jeg ikke trivdes med det, når vi endelig skal gifte oss så skal de være slik vi begge vil ha det. At vi begge sammen finner ut av hvordan ting skal være tar jeg som en selvfølge og at ikke den ene får førsteretten til å si hvordan han vil ha det bare fordi han har snudd i sitt syn på saken.

Men lykke til, dere finner nok en fin mellomting som passer dere begge ser det ut til.

Ser at det kan virke egoistisk, men det er hans måte å vise kjærlighet på At han tar saken i egne hender etter å ha holdt meg på pinebenken i mange mange år.. for meg så er det ett signal om at han virkelig har bestemt seg...

Datoen er satt, og det er bare å sette i gang planleggingen.