Skuffet

[Sannasol]

Her om dagen ble jeg og min mann spurt om å være faddere til et vennepar sin lille jente.

Vi ble kjempeglad, og sa at vi gjerne ville.

Ja, sier de, men aberet er at dåpen skal være 1. juledag.

Ååå.. sier jeg, vi skal jo reise bort i julen, og drar allerede 3 dager før julaften. (Jeg mener faktisk bestemt at de visste det, for jeg har snakket om det mange ganger i høst at jeg ikke ønsket å feire jul hjemme da min mamma døde i vår, og det er så mange minner som vi trenger å flykte litt fra i julen).

Åja, skal dere det ja, sa de, da får vi vel finne noen andre.

Jeg ble mildt sagt veldig overrasket, er dette virkelig vanlig? Jeg spurte om datoen var helt fastlagt, og fikk til svar at de måtte ha det da fordi barnets mors bror skulle komme hjem til jul.

Åja, sa jeg, skal han også være fadder sa jeg. Men nei, det skulle han ikke.

Men uansett, jeg trodde at det viktigste var valget av faddere for videre framtid, og ikke akkurat den dagen, som disse tydeligvis har lagt vekt på.

Jeg er rett og slett skuffet.

[Gjest care]

Hadde jeg vært deg, ville jeg ha testen dem ut. Ringt å sagt at du kanskje får ordent deg fri og kan møte , bare for å se om det kommer noen reaksjoner...skjønner at du er skuffet. :blunke:

[Gjest Marina]

Du kan være fadder selv om du ikke er med i dåpen. Faddergjerningen varer livet ut og innebærer mer enn å stå i ring rundt døpefonten.

[Væren]

Det stemmer, du kan være fadder uten å være tilstede! En venninne av meg står som fadder til sin nevø som ble døpt i Portugal, uten at hun hadde anledning til å være tilstede i dåpen. Det er ikke selve dåpsdagen som er det viktigste; som fadder skal man følge opp barnet hele oppveksten, i alle fall til konfirmasjonsalder.

[Gjest Poirot]

Du kan være fadder selv om du ikke er med i dåpen. Faddergjerningen varer livet ut og innebærer mer enn å stå i ring rundt døpefonten.

Ja, jeg kjenner en som ikke har møtt barnet hverken før eller etter dåpen. Fikk papirene i posten.

[diddi]

Nei vet du, det skjønner ikke jeg.

De har ønsket dere som faddere, selv om de kanskje har vært klar over at tidspunktet ikke passer. De har spurt, i tilfelle det hadde latt seg ordne på annen måte. Selvfølgelig legger man en dåp til det tidrom som passer familien. Spesielt om barnets onkel kommer langveis fra (om han er fadder eller ikke er irrelevant!).

Jeg hadde takket og vært glad. Men er det egentlig nødvendig å være tilstede i dåpen for å være fadder??? Dersom du stiller opp masse likevel??? Det er kanskje foreldrene som skulle vært skuffet over at dette blir fremstilt som et digert problem.

Og kanskje har du fortalt om reisen til alle andre (flere ganger.. :blunke: ), men ikke til akkurat disse (selv om du tror det.) Men det betyr ingenting om de har visst det eller ikke. De har vist at de ønsker deg, og hvorfor tenke "stygt" om det?

Jeg hadde vært dritskuffa om min venninne hadde svart med at hun skulle reise bort. Håper inderlig du først sa at du var glad for å bli spurt og ønsket virkelig å være fadder. Hvis ikke så hadde jeg nok sagt det samme som henne (og vært rimelig betutta.)

[Gjest Marina]

Er du sikker på at veninna di skjønner at du har lyst til å være fadder?Kanskje hun sa sånn for å gjøre det lettere for deg å slippe unna?

[Sannasol]

JA, jeg vet at de vet at vi ble glad for å stille som faddere. Fallhøyden ble stor da jeg oppdaget at de ikke tenkte i de baner sånn at vi kunne være faddere uansett om vi kunne være tilstede i dåpen eller ikke.

Jeg vet jo at det er mulig. Men jeg sier at det virker som det viktigste for dem var at fadderne måtte stille den dagen, og det synes jeg blir for dumt. Derfor skuffet.