Mannlig eller kvinnelig sjef?

[Gjest Aria.]

I løpet av de siste årene har jeg hatt ulike deltidsjobber, siden jeg er student, og selvsagt før det også, fra ungd. tiden.

Så for meg fra jeg var liten av at det måtte være best å ha en dame som sjef (ikke veldig reflektert tankegang, men så nå for meg det). Men merker heeelt soleklart at jeg foretrekker de mannlige.

Samtlige av de kvinnelige jeg har hatt har det blitt et eller annet surr og misforståelse med, og dette går igjen med alle; når de har en dårlig dag, skal alle ha en dårlig dag. De har selvfølgelig vært flinke og greie også, men merker godt at humøret svinger, og da er de plutserlig veldig nøye på ting, som ikke er så nøye når de er i godt humør. Enkelte ble også litt fort fornærmet, og tok ikke kritikk på en konstruktiv måte.

De mannlige merket jeg aldri noe humør på i det hele tatt, de var liksom helt jevne og nøytrale, uansett. De var mye greiere å forholde seg til. Om det var noe jeg gjorde feil, sa de det til meg med en gang i en helt nøytral tone, "ikke gjør sånn, men sånn" og ferdig med det, null problem.

Dette er mine erfaringer så langt, hva er deres?

Utdyp gjerne hvorfor du foretrekker det ene eller andre, og fortell hva du har nå (kvinne eller mann som sjef).

[Gjest gurimalla]

Jeg har ikke merket noen kjønnsforskjeller.

Jeg har hatt flinke menn og kvinner og elendige menn og kvinner.

[AnonymBruker]

Jeg har hatt to fantastiske sjefer. En mann og en kvinne.

To sjefer har vært ekstremt dårlige og begge to var menn.

Tipper det går mer på personlighet enn kjønn.

[sophiaM]

Er i min første deltidsjobb, og har en kvinnelig sjef. Har ingen å sammenligne med foreløpig men hun er hyggelig nok.

[Vera Vinge]

Jeg kan forsåvidt se for meg at menn og kvinner på generell basis kan ha noen ulikheter (men med store forskjeller innad i kjønnene også). Noen forskere mener vel at kvinner ofte er mer lyttende og menn ofte er mer handlekraftige eller noe sånt, uten at jeg husker detaljer i dette. Og noen av de samme forskerne mener vel også at kvinner kan ha et fortrinn i en ledelsesstil som er i ferd med å utvikle seg i dag i så måte, sammenlignet med en litt avleggs autoritær lederstil.

Men jeg har personlig ikke noen tro på at menn eller kvinner skal være bedre ledere. Jeg tror det ideelle er en blanding av egenskaper som ikke nødvendigvis er kjønnsbundet. Men det slår meg at det er utrolig mange dårlige ledere, ut fra mine erfaringer med arbeidslivet. Og det skuffer meg stort, når man vet hvor viktige ledere er både for å legge til rette for faglighet og trivsel (selv om medarbeidere også har et ansvar for dette).

Jeg hadde tidligere en leder som var så udugelig at vi måtte gå til ledelsen videre opp, og der ble vi møtt på en måte som var under en hver kritikk. Og det slo meg da hvor mye rart folk kan gjøre og fortsatt få sitte som ledere, og at man ikke nødvendigvis kan gjøre noe om lederen hakket over er like udugelig (om enn på en annen måte) som den nærmeste lederen. For å gjøre en lang historie kort, så ble vi som varslet om helt horrible forhold angrepet og beskyldt for mobbing (selv om vi hadde vært veldig diskrete og forsøkt å ta opp problemet med vedkommende det gjaldt på en veldig mild og ivaretakende måte før vi gikk videre med det) og vi som klaget endte opp med å få beskjed om at vi selv måtte gjøre de (leder)oppgavene vår nærmeste leder ikke mestret. Så vi var en liten gjeng med folk som fungerte som vår egen leder, mens vår faktiske leder surret rundt og hevet ledertillegg og klusset det til for oss andre. Og hele konflikten ble tydeligvis så ubehagelig for lederen over at løsningen var å ta de som satte pekefingeren på et problem alle visste om.

Det var ærlig talt en digresjon. Mine to ledere i saken over var for øvrig kvinner, og de to beste lederne jeg har hatt har vært menn. Men det tror jeg har fint lite med saken å gjøre.

Min nærmeste nåværende leder troner for øvrig helt øverst på min liste over gode ledere jeg har hatt, og jeg syns det er helt fantastisk å ha et godt lederforbilde. Han er for meg den perfekte kombinasjonen av å være lyttende og ydmyk samtidig som han kan være bestemt når det gjelder. Han er i tillegg lite konfliktsky (noe som er et must for en leder, etter mitt syn) og faglig sterk. Jeg ble så glad da han kom inn i bildet, både fordi det er en enorm lettelse å ha en leder som fungerer og inspirerer, og fordi det er godt å ha et forbilde og en av å lære av, siden jeg selv kunne tenke meg å ha lederansvar etter hvert.

[MissStiles]

Jeg har hatt flest kvinnelige sjefer. Og jeg må nok dessverre si at det jeg synes er best. Det har litt med kjemien og personligheten å gjøre. Og i bransjen jeg jobber i finnes det mange kvinnelige sjefer.

Nå har vi fått ny sjef, en mann. Foreløpig er jeg positivt overrasket men fortsatt tidlig. Han kommer utenfra (bransjen) så han trenger tid til å finne seg til rette.