Kjæresteforhold som har tatt slutt...

[Gjest KateW]

I flere tråder her inne har det blitt påpekt at forhold som tar slutt ikke er verdt noe, og at de er bortkastet tid.

Jeg tenkte at i denne tråden kan vi skryte litt av kjærester vi har hatt som har vært gode og betydningsfulle, men som det bare ikke ble "resten av livet" med av ulike grunner.

Jeg kan jo fortelle om Amerikaneren min, jeg har bodd mye i USA og under et av de lengre oppholdene mine der traff jeg "Drømmemannen". Vi hadde fantastisk kjemi, utrolig gode samtaler sammen, han var kreativ, morsom, kjekk (blanding av Bruce Willis og Robbie Williams husker jeg at jeg syns da nå er han blitt mer stuttkjukk)Vi hadde en fantastisk tid sammen, og da vi var fra hverandre besto hverdagen av lange brev, mailer og hjemmelagede kalendere med overraskelser og bilder og moro, hvor vi talte ned til neste besøk.

Men da den måten vi kunne være sammen over lengre tid på besto i ekteskap, så ble det for heftig for oss begge to, for tidlig og for vanskelig å gjennomføre.

Vi er fortsatt gode venner, og har god kontakt.

Det som står for meg som det fineste minnet er vår første date, hvor han tok meg med i en Leketøysbutikk, og vi var der og lekte i timesvis, og jeg fikk en snøkule hvor det sto "Once upon a time starts now", før vi spiste på en Tegneserie-restaurant. Jeg digget at han hadde barnet i seg, sammen med all voksenheten...

[HerrNelson2]

Jeg hadde et kjæresteforhold en gang der moren hennes var av den gamle skolen. Hun kunne lage de herligste retter ut av ingenting, og hver gang jeg var på besøk vanket det alltid lassevis med rømmevafler eller ting hun hadde bakt og som hun insisterte på at jeg måtte spise opp. Angrer den dag i dag på at jeg tok hatten min og gikk.

Endret 16. juni 2011 av HerrNelson2

[Obelix]

Jeg hadde en kjæreste som sullet og dullet rundt meg. Gjorde alt for at jeg skulle ha det bra både i dagliglivet og i sengen. Likte henne veldig godt men siden hun var et par år eldre enn meg og var kommet litt lenger i "modningsprosessen" mot seriøsitet så ble det tilslutt et brudd...et hyggelig et, men et brudd... Bare gode minner om henne

Lurer på hvor hun er i dag forresten

[AnonymBruker]

Jeg hadde en ekstrem god gutt som var min kjærste da jeg var ungdom. Dette er drøye 40 år siden. Han hadde alt en jente kan drømme om og har det fremdeles. Omsorgsfull, kjærlig og stabil allerede som 15-16 åring, men så ble det slutt fordi jeg gikk på en annen skole og var yngre enn han. Gutta i klassen mobbet han. Det endte med at han "tok" den peneste jenta i sin klasse. Det varte ikke lenge.

Så flyttet jeg til en annen by og det ble 2-3 timer med tog mellom oss. Livet mitt gikk videre og jeg fant en ny kjærste i min nye hjemby.

Plutselig en fredag kom han på besøk. Hadde haiket! Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre akkurat der og da. Ble helt satt ut, for han dominerte plassen i mitt hjerte, men avstandsforhold var for vanskelig der og da. Og jeg angrere den dag i dag. Jeg skulle hørt på moren min den gangen!!!!

Fremdeles er vi venner, men ser hverandre ikke så ofte. Søsteren hans er en av mine beste venninner og de bor i samme by. Godt er det, for vi vet begge to at vi "tilhører" hverandre enda. Han har gitt beskjed om at han vil stille opp for meg så lenge han lever. Dette vet kona hans om og må leve med.

Kjenner at jeg blir varm i hele kroppen mens jeg sitter her og skriver om han. Dette er min livs store tapte kjærlighet.

[Suzy]

For en koselig tråd!

Jeg hadde et forhold til en mann som var veldig mye eldre enn meg da jeg var i slutten av tjueåra. Vi var sammen i noen år og hadde det utrolig bra i den perioden.

Han var en fantastisk samtalepartner, en gentleman og en som utfordret meg på alle plan, samtidig som han var raus med støtte og med kjærlighet. Han viste meg sider av forhold og kjærlighet, av samhold og partnerskap, som jeg til da aldri hadde opplevd - og det var utrolig godt for meg.

Forholdet tok slutt på grunn av aldersforskjellen. Den ble for stor og for vanskelig å komme rundt, men jeg tenker fremdeles på ham med glede.

[Gigi]

Så koselig tråd!

Jeg møtte en danske på ferie i Thailand i en alder av 17 og avstandsforhold virket ikke så ille til å begynne med, men over tid ble det vanskelig ettersom vi begge var unge og hadde utdanning å tenke på. Men det var fantastisk så lenge det varte!

[Gjest Ms. Raggsokk]

Ryddet for avsporinger. Eventuelle spørsmål rundt modereringen kan tas på PM.

Ms. Raggsokk, mod.

[Gjest Passing by]

Jeg husker min første kjærlighet med glede, vi var unge og de første famlende kyssene og alle samtalene, hyggelig å tenke tilbake på. Jeg går ikke og tenker på hva som har vært hele tiden men når jeg først ser tilbake så er det ikke med noen vonde følelser. Man lever ikke i fortiden fordi om man har gode minner man ser tilbake på. Jeg ser også på ekteskapet mitt med glede for det kom mye fint ut av det, mange hyggelige opplevelser, gode samtaler og ikke minst barna. Vi har fortsatt god kontakt og det setter jeg pris på både for min egen del og for barnas del.

[Titti72]

Min første kjæreste, og han som slapp unna, ble jeg sammen med i 8. klasse. Vi holdt sammen nesten hele det året. Han var nesten 3 år eldre en meg, og var utrolig god og snill. Passet på meg, tok masse hensyn og viste han var stolt over å være sammen mede meg. Han var rett og slett drømmekjæresten.

Jeg kapret han tilbake når jeg som voksen ble singel. Vi har alltid kjent hverandre, og har vokst opp på samme sted. Veien var ikke lang, når vi begge var single, og klare for et voksent forhold. Vi har nå vært sammen i ca. 15 år. Fortsatt kan jeg få sommerfugler i magen når jeg tenker på han.

[Stefan]

Jeg er faktisk venner med flere av mine ekser, og tenker tilbake på flere forhold som noe positivt. Allikevel er jeg ferdig med fortiden, og tenker så og si aldri sentimentalt på hun som slapp unna. Men her får jeg kanskje gjøre et unntak.

Hun som slapp unna var noen år eldre enn meg, og hadde de herligste øyne. Husker jeg skalv de første gangene øynene våre møttes. Alt var fantastisk. Kommunikasjon, sex, og vi var på bølgelengde når det gjaldt det meste. Hun var utrolig oppmerksom og likte å gjøre det lille ekstra for meg. Problemet ble alderen, og at det ble litt for komfortabelt. Høres idiotisk ut nå, men den gang ble jeg rastløs.

Det beste var allikevel alt hun lærte meg, og som jeg har tatt med meg videre.

Endret 16. juni 2011 av Stefan

[Jellybean78]

Hun jeg hadde et forhold med sist traff jeg da jeg var på ferie

i fjerne østen,(og nei dette var ikke Thailand,som de fleste

nordmenn reiser til)

Hadde ikke vært der borte på utallige år,hadde ingen form for

hukommelse av hvordan det var der...

For å si det slik,hvis hverdagen din de siste årene har vært å

traske rundt gatelangs i Norge og kanskje reist til 'syden' i

ny og ne så var det omtrentlig det samme som å komme til en ny

verden.

ALT var annerledes -folket,skikkene,kulturen,maten,naturen og

klimaet ikke minst.

Jeg ble helt overrumplet av hvor totalt forskjellig ting var,og

så traff jeg henne....

Ironisk nok måtte jeg reise nesten kloden rundt for å møte

'henne'....Jeg var til å begynne med veldig skeptisk til å ha

et forhold eller en 'ferieflørt' som enkelte kaller det,etter

noen uker måtte jeg jo dra tilbake hit.

Vel vi pratet om dette og bestemte oss for å prøve å gjøre det

beste ut av det,og tro det eller ei de ukene er for meg et av

høydepunktene av livet mitt...

[bukett]

Det er ikke gøy når de tar slutt...da er det trist lenge.

Men i etterpåklokskapens lys, mange år senere, kan jeg se hva det har lært meg å være i forhold med akkurat den personen, selv om det var feil person.

Man får jo gjerne tilbakemeldinger på seg selv og sin atferd, og oppdager sine egne grenser og behov i forhold til den ene personen, og hva man føler er feil7riktig/liker/ikke-liker.

Det er viktig for senere å gjøre et mer riktig valg av mann..

[Steinar40]

Det er ikke gøy når de tar slutt...da er det trist lenge.

Men i etterpåklokskapens lys, mange år senere, kan jeg se hva det har lært meg å være i forhold med akkurat den personen, selv om det var feil person.

Man får jo gjerne tilbakemeldinger på seg selv og sin atferd, og oppdager sine egne grenser og behov i forhold til den ene personen, og hva man føler er feil7riktig/liker/ikke-liker.

Det er viktig for senere å gjøre et mer riktig valg av mann..

Ja, som jeg også skrev her tidligere før det forsvant igjen hehe - de personlige erfaringene man får er ikke nødvendigvis bare verdiløse eller bortkastet.

[Sulosi]

Jeg hadde et kjæresteforhold en gang der moren hennes var av den gamle skolen. Hun kunne lage de herligste retter ut av ingenting, og hver gang jeg var på besøk vanket det alltid lassevis med rømmevafler eller ting hun hadde bakt og som hun insisterte på at jeg måtte spise opp. Angrer den dag i dag på at jeg tok hatten min og gikk.

Sukk ja

Og den mora smugrøykte for mannen hver gang han var i fjøset

[AnonymBruker]

Første kjærligheten min var fantastisk:) Vi var sammen nesten hele tiden, kunne prate om alt med han og han var veldig romantisk til tider. En gang så skrev hn en sang til meg og spilte gitar til mens han sang. Han eide ikke sang stemme i det hele tatt men var så romantisk og søtt at det spilte ingen rolle savner han ofte, har aldri følt sånn for noen andre. Prater sammen til tider, men dessverre er den versjonen av han jeg var sammen med borte.

Men mange fine stunder jeg liker å tenke tilbake på til tider^^

[HerrNelson2]

Sukk ja

Og den mora smugrøykte for mannen hver gang han var i fjøset

:omg:

Er det deg, Gunnlaug?!

[Gjest Heloise]

De beste minnene jeg har fra en eks, er han jeg var sammen med i tenårene. Han var 3 år yngre enn meg, men ikke bare min beste venn men alt annet også. Alderen hans var virkelig bare et tall, for fremdeles den dag i dag kan jeg bare huske at han var en flott kjæreste.

Jeg kommer aldri til tilgi meg selv for at jeg forlot ham til fordel for en annen, jeg skulle snakket med ham først for å finne ut om mine sorger og bekymringer hadde noen grunn...

Men for snart 2 år siden fant jeg min nåværende, og han må jo være en tvillingsjel med min eks, de er altså så like. Jeg er helt satt ut over å ha vært så heldig å ha fått lov til å få en sjanse til, å ha funnet enda en bra mann og en ny start.