Kan barn få senvirkninger av slike episoder?

[AnonymBruker]

En kveld ble mannen min veldig sint på meg. Han klikket fullstendig og smalt pc i gulvet så den ble totalskadet. Han kastet så ei lampe rett i veggen og den ble knust.

Det ene barnet vårt våknet og fikk med seg opptrinnet og han så meg som ble redd. Jeg ble livredd, for var så sikker på han skulle denge meg også. Det gjorde han ikke, og har heller

aldri vært borti meg. Men 2 ganger før på 15 år har han blitt så sint at han kaster ting i veggene. Hvordan takler barn slikt? Vi forklarte og vi snakket mye dagen etter. Han var sur på meg, for jeg hadde mast så mye om en ting jeg ba han gjøre. Han orket ikke det samme maset om og om igjen. Uansett grunn så trenger en ikke kaste ting vegg i mellom, svarte jeg.

Nå har han ødelagt pc og lampa, og barnet som ble vekket var urolig hele neste dag, enda vi forklarte og trøstet. Tror dere slik setter varige spor?

[AnonymBruker]

Nei. Sinne er en naturlig del av livet, man kan ikke få senskader av at noen blir sint...

[Gjest Imsdal]

En kveld ble mannen min veldig sint på meg. Han klikket fullstendig og smalt pc i gulvet så den ble totalskadet. Han kastet så ei lampe rett i veggen og den ble knust.

Det ene barnet vårt våknet og fikk med seg opptrinnet og han så meg som ble redd. Jeg ble livredd, for var så sikker på han skulle denge meg også. Det gjorde han ikke, og har heller

aldri vært borti meg. Men 2 ganger før på 15 år har han blitt så sint at han kaster ting i veggene. Hvordan takler barn slikt? Vi forklarte og vi snakket mye dagen etter. Han var sur på meg, for jeg hadde mast så mye om en ting jeg ba han gjøre. Han orket ikke det samme maset om og om igjen. Uansett grunn så trenger en ikke kaste ting vegg i mellom, svarte jeg.

Nå har han ødelagt pc og lampa, og barnet som ble vekket var urolig hele neste dag, enda vi forklarte og trøstet. Tror dere slik setter varige spor?

Det kommer selvsagt ann på barnet og dets personlighet, men hovedregelen er at det er det gjengse samspillet som påvirker, ikke enkeltepisoder.

[AnonymBruker]

Nei. Sinne er en naturlig del av livet, man kan ikke få senskader av at noen blir sint...

Selvfølgelig kan det påvirke og gi "skader". Men i dette tilfelle skjedde det en gang og ikke hver dag. + at foreldrene er flinke til å prate om det til barnet. Jeg tror i dette tilfelle vil det gå bra for barnet.

[AnonymBruker]

Hvor gammel er barnet?

[AnonymBruker]

Jeg tipper at en person som er fredelig ellers ikke blir så sinna. Jeg tipper at far faktisk generellt er litt aggressiv og 'kald' i oppførselen. Og at dette igjen påvirker forholdet mellom far og mor. Og tro meg, unger merker når forholdet mellom mor og far er dårlig.

[Gjest BabyBlue]

Jeg tror det skal gå bra =) Men for sikkerhets skyld setter du deg ned med ungen og forteller han at det ikke var noe farlig. Hvis han er av den engstelige sorten kan det godt hende han går rundt å bekymrer seg over det en periode om dere ikke beroliger han.

[Gjesten]

Jeg tror faren burde prate med barnet. Få barnet til å fortelle hva h*n føler/tenker om det som skjedde, og få pappa til å forklare at han mistet besinnelsen, at det var en dum ting å gjøre og at han har lært av feilen sin og aldri vil gjøre det igjen.

[AnonymBruker]

Hmm... Jeg husker MANGE lignende episoder mellom mamma og pappa da jeg var liten, men har egentlig ikke tatt så stor skade av det.

Men noen er sterkere psykisk enn andre, jeg vet ikke hvordan ditt barn er. Er kanskje litt hvordan en blir oppdratt. Jeg hadde en forelder som var alkoholiker, og har vel opplevd det meste av tøffe ting i oppveksten. Men det er aldri noen som har fortalt meg "stakkars deg" osv, så jeg har heller aldri syntes synd i meg selv. Ergo, jeg har ikke tatt noen større skade av det. Har heller litt "forståelse" for mange av episodene, men ønsker selvfølgelig ikke at mine barn skal oppleve det samme.

[Gjest Ms. Raggsokk]

Tråden er ryddet for avsporinger.

Ms.Raggsokk, mod.

[MonkeyMum]

Jeg vet at barn kopierer foreldre..... så det er ikke særlig smart å holde på sånn nei! da bør han ikke være blant barn. Det KAN også skape angst, men pga 1 tilfelle tror jeg ikke.

Du må få skikk på han gubben din, han oppfører seg som en tulling. Han bør vel få det inn i hodet sitt at for å slippe mas, så gjør man det man blir bedt om og ferdig med den saken. Så lett a gitt...

Øra henger ikke til pynt...

[AnonymBruker]

Kommunikasjon er ikke den beste siden nei, så vi må bli flinkere der. Men det er

slitsomt å måtte be om ting som skulle bli gjort for lenge siden. Huset skal bli

malt, jeg vasket huset og stillaset står klart. Han gidder ikke begynne. Jeg maste.

Han sprakk, så det skvatt. Jeg har aldri sett han så sinna. Hvis han ikke vil male,

så kunne han sagt det og vi kunne fått leid inn folk. Man knuser ikke en pc for en

ikke gidder å male huset. Har pratet med barnet mye og lenge, h*n lurte jo på

hvorfor pc ikke virket mer. Jeg ser han foran meg enda jeg også, jeg var jo der,

barnet var heldigvis i sengen og våknet av lyden. Ikke kjekt å se noen miste

fullstendig besinnelsen, og som regel er det de nærmeste som opplever det.

[Ciara]

Generelt tror jeg ikke et raserianfall er skadelig.

Det jeg tror er det verste med denne episoden er at du ble livredd fordi du trodde mannen din skulle slå deg. Jeg tror det å se sin mor livredd er verre enn å se en pc bli kastet i gulvet. Og at du virkelig var sikker på at han skulle slå er veldig bekymringsverdig. Hvordan har du det generelt med denne mannen?

[missLynch]

Far bør forklare ungen hva som skjedde. Det var han som mistet besinnelsen; og fant det nødvendig å ødelegge ting.

Tror nå ikke barnet har tatt skade av denne episoden, men vil ikke si det er optimalt heller.

Har selv en far som hadde det med å eksplodere, og jeg ble litt nervøs av det som unge. Alt ble så uforutsigbart.