Veiledningsmøte med NAV for andre gang

[AnonymBruker]

Jeg skal på veiledningsmøte med NAV i morgen. Var på første møte for noen måneder siden, så dette blir mitt andre. Jeg er ganske usikker på meg selv når det gjelder jobbsøking. Jeg har ikke vært i jobb siden 1998. Jeg var ung og dum, tok et friår fra skolen, ble gravid..... 11 år sendere har jeg ingen utdanning og 3 unger. I tillegg sliter jeg med angst, depresjon, nakkesmerter og ryggsmerter.

Jeg har ikke fortalt NAV om angsten og depresjonen fordi jeg er redd for at jeg vil bli stemplet, sett ned på o.l. Jeg har mann og han sier at det er ingen grunn til å nevne dette verken for NAV eller en fremtidig arbeidsgiver. Hva skal jeg gjøre hvis jeg får et utbrudd av angst på en jobb? Hva skal jeg si?

Jeg sliter rett og slett. Hadde jeg kunne velget, så ville jeg heller fortsatt vært hjemmeværende, men nå er det ingeting som krever at jeg skal være hjemmeværende. Alle barna går på skolen og yngstemann går på SFO. De to eldste barna klarer seg selv en liten stund.

Jeg har ingen utdanning. Jeg har jobbet som barnehageassistent og butikkmedarbeider. Jeg er innom NAV.no et par ganger i uken og ser etter jobb, men det er ikke så mange jeg kan velge mellom.

Når jeg tror jeg har funnet en jobb som kan passe meg, så er det alltid en hake ( må ha sertifikat, snakke 4-5 forskjellige språk, ha interesse for det og det.... ).

Jeg er på nippet til å gi opp. Men jeg vil ikke ende opp på stønad resten av livet heller. Noen som har noen tips å gi meg?

[AnonymBruker]

Når du kommer deg inn i jobb og i rutinene, vil det føles lettere å jobbe etter så mange år som arbeidsledig. Det kommer nok å være tungt i starten, men det kommer seg.

Vil foreslå at du tar den jobben du får, søk bare på det meste du kommer over. I mens du jobber kan du ta opp fag fra VGS som privatist, også evt starte på desentralisert (?) studier etter du er ferdig med VGS. Men jeg tror du har krav på voksenopplæring, snakk med nav.

[AnonymBruker]

Ta utdanning.

[AnonymBruker]

Ta utdanning.

Er ikke så enkelt og ta utdanning nå, når man ikke har råd til det.

Har sjekket litt rundt det og det er rett og slett for dyrt for oss for øyeblikket. I tillegg har vi 3 unger som vi skal forsørge og de kommer faktisk først.

[Titti72]

Da får du bare ta den jobben du får. Enten det er i kassa på super'n eller som assistent i en barnehage.

[AnonymBruker]

Utdanning kan tas på deltid. Man får støtte fra lånekassen, og har mulighet for å jobbe ekstra ved siden av skolen. Det vil på sikt gjøre det mye lettere for deg å få en relevant jobb som du trives med, selv om det blir slit i noen år. Du har vært hjemmeværende uten inntekt, så da kan jeg ikke se hvordan du skal få dårligerer råd av det. Hvis du ikke gidder, så er faktisk det eneste alternativet å ta den jobben du får, uansett hva det måtte være.

[Dubbedingsen]

Er ikke så enkelt og ta utdanning nå, når man ikke har råd til det.

Har sjekket litt rundt det og det er rett og slett for dyrt for oss for øyeblikket. I tillegg har vi 3 unger som vi skal forsørge og de kommer faktisk først.

Du kan søke på AMO kurs gjennom NAV. De er gratis og tror faktisk du får dagpenger mens du går på disse også. Spør på veiledningsmøtet om disse.

[KaDust]

Tråden er ryddet for spam.

KaDust, mod.

[Rosalie]

Er ikke så enkelt og ta utdanning nå, når man ikke har råd til det.

Har sjekket litt rundt det og det er rett og slett for dyrt for oss for øyeblikket. I tillegg har vi 3 unger som vi skal forsørge og de kommer faktisk først.

Då får du jobbe som ufaglært, då. Du har sjølv vald å få ungar og etablere deg utan å ha utdanning i botn, og det må du ta konsekvensane av no.

[AnonymBruker]

Då får du jobbe som ufaglært, då. Du har sjølv vald å få ungar og etablere deg utan å ha utdanning i botn, og det må du ta konsekvensane av no.

Det var nå ikke dette jeg spurte om. Jeg har ikke klaget på at jeg har valgt å få barn. Jeg har ikke noe problem med å jobbe i kassen på rimi, for å si det sånn. Jeg er veldig usikker på meg selv og arbeidsliv, særlig når det gjelder min angst og depresjon. Jeg gikk på en smell for noen år siden og sliter enda. Og dette, naturligvis, preger en ganske så stor del av hverdagen min/livet mitt. Hvordan vil det fungere når det gjelder arbeidslivet? Er det noen som har erfaring med det?

[AnonymBruker]

Utdanning kan tas på deltid. Man får støtte fra lånekassen, og har mulighet for å jobbe ekstra ved siden av skolen. Det vil på sikt gjøre det mye lettere for deg å få en relevant jobb som du trives med, selv om det blir slit i noen år. Du har vært hjemmeværende uten inntekt, så da kan jeg ikke se hvordan du skal få dårligerer råd av det. Hvis du ikke gidder, så er faktisk det eneste alternativet å ta den jobben du får, uansett hva det måtte være.

Nå har jeg ikke sagt at jeg ikke gidder. Hvis jeg skulle ta utdanning, så vil det bli en ekstra utgift, men det vil jo lønne seg i lengden, det ser jeg jo. Jeg og min mann har diskutert litt fram og tilbake på det. Må først få meg jobb uansett, og så se om jeg eventuelt tar resten av utdanningen ved siden av...

[liv]

Jeg synes du skal fortelle NAV om angst og depresjonen din. Det er en mulighet for at du kan ha rett på AAP når en har begrensninger i arbeidslivet. Du vil da muligens få kunne ta litt ekstra utdanning med støtte fra NAV, f.eks barne og ungdomsarbeider-kurs så du kan få lettere jobb i barnehage, og andre lignende småkurs.

[AnonymBruker]

Jeg synes du skal fortelle NAV om angst og depresjonen din. Det er en mulighet for at du kan ha rett på AAP når en har begrensninger i arbeidslivet. Du vil da muligens få kunne ta litt ekstra utdanning med støtte fra NAV, f.eks barne og ungdomsarbeider-kurs så du kan få lettere jobb i barnehage, og andre lignende småkurs.

Det høres ikke så dumt ut. Jeg har bare praksis fra barne og ungdomsarbeider igjen. Jeg tok ikke det siste året og sluttet skolen. Et ekstremt dumt valg, men det er lett å være etterpåklok....

[AnonymBruker]

Jeg skal på veiledningsmøte med NAV i morgen. Var på første møte for noen måneder siden, så dette blir mitt andre. Jeg er ganske usikker på meg selv når det gjelder jobbsøking. Jeg har ikke vært i jobb siden 1998. Jeg var ung og dum, tok et friår fra skolen, ble gravid..... 11 år sendere har jeg ingen utdanning og 3 unger. I tillegg sliter jeg med angst, depresjon, nakkesmerter og ryggsmerter.

Jeg har ikke fortalt NAV om angsten og depresjonen fordi jeg er redd for at jeg vil bli stemplet, sett ned på o.l. Jeg har mann og han sier at det er ingen grunn til å nevne dette verken for NAV eller en fremtidig arbeidsgiver. Hva skal jeg gjøre hvis jeg får et utbrudd av angst på en jobb? Hva skal jeg si?

Jeg sliter rett og slett. Hadde jeg kunne velget, så ville jeg heller fortsatt vært hjemmeværende, men nå er det ingeting som krever at jeg skal være hjemmeværende. Alle barna går på skolen og yngstemann går på SFO. De to eldste barna klarer seg selv en liten stund.

Jeg har ingen utdanning. Jeg har jobbet som barnehageassistent og butikkmedarbeider. Jeg er innom NAV.no et par ganger i uken og ser etter jobb, men det er ikke så mange jeg kan velge mellom.

Når jeg tror jeg har funnet en jobb som kan passe meg, så er det alltid en hake ( må ha sertifikat, snakke 4-5 forskjellige språk, ha interesse for det og det.... ).

Jeg er på nippet til å gi opp. Men jeg vil ikke ende opp på stønad resten av livet heller. Noen som har noen tips å gi meg?

Hva med å få NAV til å sponse noen sertifikater for deg. Lastebill lappen eller busslappen vil helt sikkert kunne gi deg jobb da det er mangel på sjåfører.

[AnonymBruker]

Jeg forstår ikke helt at det skal bli for dyrt for deg å ta utdanning, du har jo ingen inntekt som hjemmeværende, og som student får du støtte fra lånekassen. Ergo ingen tap av kapital.

[Gjest Chevy]

Hva med å få NAV til å sponse noen sertifikater for deg. Lastebill lappen eller busslappen vil helt sikkert kunne gi deg jobb da det er mangel på sjåfører.

Jeg bare må spørre,da jeg lurer fælt på dette selv. Dersom man får økede jobbmuligheter v og feks ta billappen - støtter nav sånnt?

[AnonymBruker]

Nei NAV dekker som regel ALDRI utgifter i forbindelse med oppkjøring og sertifikat. Dette er ikke noe man MÅ ha, og det hadde vært altfor dyrt for nav å gå inn på dette.

[uten filter]

Angst og depresjon MÅ du fortelle NAV om, men hva du gjør med en eventuell arbeidsgiver er jo opp til deg. Kanskje du får AAP pga det du sliter med psykisk, og da åpner det seg et hav av muligheter om du først får det innvilget. Du kan få tett oppfølging, tilpasset ditt og datt, jeg anbefaler virkelig å spille med åpne kort overfor dem. NAV vil få deg ut i jobb igjen, og om angst og depresjon står i veien, er det viktig å ta hensyn til dette. Dumt å melde seg på et kurs, for å finne ut at angsten tar overhånd når du er halvveis. Da kaster du bort tiden din, pluss at du tar opp plassen til en annen.