Godt forhold mellom søsken

[MrsC]

Jeg lurer litt på hva dere som har søsken tror er årsaken til at dere har et godt forhold i mellom dere? Hva gjorde f.eks deres foreldre eller dere selv?

Selv er jeg enebarn og lurer litt på hvordan jeg som forelder kan bidra til at mine barn får et godt forhold seg i mellom. Noe er jo selvsagt, men det kunne vært fint å høre om det er noen av dere som har noen tanker rundt dette. Jeg innbiller meg at et godt søskenforhold ikke er en selvfølge som bare kommer helt av seg selv.

[Gjest Solstråla88]

Jeg er 23 år og lillebroren min blir 18 om 6 uker og vi er verdens beste venner, har altid vært det, og tror vi altid kommer til og være det. mamma og pappa gjorde ikke så mye for at det skulle bli sånn, jeg tror alt har med kjemi og gjøre, noen passer bare ikke sammen, men andre klikker helt sammen. Jeg er veldig glad for forholdet til min lille bror. Mitt beste råd kan kansje være og ikke være redd for baby nummer 2 og -eller 3, og la søsken få være med, ammer du, så kan du jo pumpe et par ganger om dagen slik at søsken kan mate en gang hver, så sant de er store nok, alt fra 3 år synes jeg er greit. Synes det er veldig mange som nedprioriterer de eldste når nye blir født, for de nyfødte trenger mer omsorg og hjelp, involver de store barna og:) Lykke til.

[Caramba]

Jeg gjør ingenting for at søskenene skal ha et godt forhold, annet en å predike fred og fordragelighet når de krangler om leker, eller fiker til hverandre....

Jeg er selv vokst opp i en søskenflokk på tre, så jeg vet at søskener finner sin engen kemi, uavhengig av foreldrene. Man kan jo selvsagt passe på at søsknene er involvert i hverandre ved å ikke ta med en og en på alt mulig, men la dem oppleve ting sammen.

Krangling og slosing er også en del av det å knhytte sterke søskenbånd. Vi kranglet og sloss veldig i oppveksten, men var ellers verdens beste venner. Tror litt kranglig gjør at man lærer å kjenne søsknene ut og inn, og vet hva de står for.

[AnonymBruker]

Broren min er ni år eldre enn meg og med så stor aldersforskjell er det nok vanskeligere å skape et godt søskenforhold enn ellers. Men foreldrene våre har klart det veldig bra, og broren min er et menneske jeg ikke ser for meg å leve uten. Foreldrene våre har alltid vært klar på at de IKKE skal gjøre forskjell på oss, verken til min eller min brors fordel. Vi har fått alt likt, og følt oss like prioritert og elsket. Det tror jeg nok er viktig for ikke å skape sjalusi mellom søsken.

Sånn ellers er de/vi flinke til å finne på ting sammen, f.eks. middager, ferie- og hytteturer og da vi var yngre - utflukter som både et barn og en tenåring hadde glede av.

[AnonymBruker]

Det er definitivt en kjemiting, som med de fleste andre. Jeg er nær i alder med begge søsknene mine, har hatt en kjærlig oppvekst og synes ikke noen av dem er noe særlig, selv om jeg tolererer dem av høflighetshensyn.

[felgen]

Det er fem år mellom min søster og meg, og det tror jeg har vært veldig bra. Vi slapp å leke sammen da vi var små, men ble interessert i å være sammen da vi ble eldre. Nå er vi sammen flere ganger i uken, og har generelt en god tone. Er glad for at det ikke bare er et par år mellom oss, da hadde vi garantert hatet hverandre. Vi er veldig ulike, men foreldrene våre har aldri lagt noe press på oss for å få oss til å være sammen.