Søsteren min skal gifte seg for annen gang

[AnonymBruker]

Søsteren min har funnet mannen i sitt liv - igjen, og skal gifte seg neste sommer. Den første gangen hun giftet seg var hun bare 25 år, og foreldrene våre betalte mesteparten av det bryllupet kostet, sammen med brudgommens foreldre.

De ble skilt for noen år siden, og søsteren min har levd alene med ungene fram til hun møtte en ny mann for to år siden. De planlegger storslagent kirkebryllup, hvit kjole, middag for over 60 gjester, altså full pakke. Nå fortviler foreldrene våre over at hun tydeligvis forventer at de skal betale for nok en bryllupsfest for henne. Jeg har sagt at de må sette ned foten, men de kvier seg. Jeg synes ikke jeg kan si noe heller, for dette er jo strengt tatt en sak mellom dem.

Det er ikke sånn at de må ta opp lån for å greie utgiftene, men de er ikke velstående, så en stor utgift som dette betyr at de bare kan vinke farvel til ferieturer både denne og neste sommer, sammen med alt de eventuelt måtte ønske å unne seg av litt ekstra.

Søsteren min er 43 år, og den nye mannen er 4 år yngre. De har ikke god råd, men normale jobber med gjennomsnittslønn. Søsteren min jobber bare 50%, så hun har jo ikke så mye. Han har ikke vært gift før, og foreldrene hans er innstilt på å betale for drikkevarene i hvertfall.

Foreldrene våre betalte veldig mye for oss også da vi giftet oss for flere år siden, men jeg kunne aldri i verden ha forventet av dem at de skulle gjøre det samme om jeg ble skilt og giftet meg på nytt. Hva mener andre?

[AnonymBruker]

Jeg mener at når de er i den alderen, og hun har vært med på leken fra før, så bør hun ta ansvaret og lage den festen hun har råd til!

Eeeeeeller så burde hun faktisk ta med seg sin respektive forlovede og spare opp til den festen de ønsker seg.

[DBM]

Man velger jo et bryllup som passer lommeboka, eller utsetter det. Foreldrene deres må bare sette ned foten.

[AnonymBruker]

nei vet du hva..! hadde jeg vært 43 år gammel hadde jeg aldri forventet at foreldrene mine skal betale for det enten d var 1. eller 5. gang...! man er tross alt voksen! tenker at når man er over 30 så bør man regne med å betale d meste selv uansett...

foreldrene dine må bare si fra!

[Dragonfly84]

Jeg er mye yngre enn søstera di (27), og forventer ikke at foreldrene mine skal betale noe som helst når jeg gifter meg. Om de gjør det hadde jeg hvert fall ikke forventa at de skulle betale hvis jeg skulle gifte meg enda en gang! Foreldrene dine må vel bare være voksne og tørre å sette ned foten hvis de ikke vil betale noe mer

[AnonymBruker]

Jeg er enig med deg.

Foreldrene mine har alltid - men glimt i øye - sagt at de vil bidra til mitt første bryllup.

[Gjest Solstråla88]

Vi er 23 år nå, 24 når vi gifter oss, og vi betaler alt selv, kunne aldri forventet at mine foreldre skulle betale dette for oss, dette er da noe vi velger selv, og betaler selv. Vi sparer 2800 i mnden, og det utgir 54000 til neste sommer. Vil man ha et sånt bryllup synes jeg det er rett og rimelig at man betaler selv.

[AnonymBruker]

Jeg er 100% enig med dere. Og det er jo foreldrene våre også. Det er bare det at de er så alt for snille og føydelige og har så vanskelig for å si ifra. Ikke at jeg tror søsteren min blir sint eller noe slikt, men kjenner jeg henne rett kommer hun til å bli fryktelig lei seg, og det blir mye gråt og fortvilelse. Hun har lett for å bli litt deprimert, og det er jo noe foreldrene våre for enhver pris vil unngå å være årsak til. Det er jammen ikke lett å være den som skal si ifra til en sånn sart porselensdukke. Og det er ikke lett å være den som står og ser på hvordan denne situasjonen er for foreldrene våre heller. Jeg har sagt at de må si ifra til henne, men jeg forstår også godt at de synes det blir vanskelig.

Hilsen ts

[Sola^]

Forventer ikkje at foreldrene våre bidrar økonomisk. Blir sikkert glad viss dei ønsker å bidra, men planlegger ikkje bryllaup på bekostning av foreldrene våre si lommebok. Å bli gift kan ikkje koste særlig med penger. Er berre å dra på tinghuset og signere papirer. Ønsker dei å feste i tillegg så kan dei betale det sjølv...

Du får spørre pent om ikkje det blir dyrt med storvegs bryllaup og korleis dei planlegger å få råd til alt.

[AnonymBruker]

Jeg sitter her og tenker at jeg kanskje kan gjøre dem en tjeneste og snakke med min kommende svoger om dette, sånn at han blir den som foreslår for henne at de skal spare foreldrene våre for nok et dyrt bryllup og heller ta opp lån eller hva som helst for å betale det selv. Spørsmålet er hvordan han vil reagere, da. Jeg kjenner han ikke så godt.

[annelise]

Vi forventer ikke at foreldrene våre bidrar, men vi vet de gjør det.. Men planlegger at vi skal klare oss uten de ekstra pengene, tar de bare som pluss...

MEN hadde jeg gifta meg for andre gang hadde jeg aldri i verden verken forventa eller tatt imot annet en bryllupsgave fra foreldrene mine..

Foreldre skal da ikke sørge for at voksne folk har råd til å gifte seg.. Har de ikke råd selv BØR de vente til de har råd eller planlegge noe etter lommeboken.., trenger ikke være dyrt å gifte seg...

[miss summer]

høres veldig lurt ut å ta det opp med din nye svoger. gå veien rundt, kanskje han finner en grei måte å ta det opp med søsteren din på. lykke til!

[Havbris]

43 år, gifte seg for andre gang med full pakke som koster tusenvis av kroner - og attpåtil forvente at foreldrene skal betale. Det burde jo holde at de sponset henne første gangen, det får da være grenser. Det må være noen antenner som ikke har strømtilkobling hos søsteren din. Hva hvis du selv snakker med henne?

[Alvina]

Hehe, kanskje vanskelig for foreldrene, men det er faktisk deres eget valg hva de velger å gjøre.

Jeg har aldri vært av typen som skal gifte meg, så første eller andregangsbryllup har aldri vært i mine tanker før. Men hvis jeg skulle giftet meg, ville det vært en enkel sermoni og en fest etterpå, med mat, velkomstdrinker, bar til innkjøpspris, nattmat og dans og moro. Altså ikke så veldig stivt.

Brullypsplanlegging har aldri vært min greie og jeg husker at jeg i barndommen avviste alle forsøk på å få meg til å svare når temaet nærmet seg: tenk når du skal gifte deg en dag, så fin du vil bli, se hvor pen du er...

Bestemte meg som veldig liten at jeg ikke ville gifte meg hvis jeg ikke fikk en prins som kom ridende på en hvit hest.

Har alltid syntes det har vært barnslig å gifte seg, det vil si å la det koste en liten formue. Ellers er det ikke sånn at jeg har noe i mot de som er gift, har giftet seg eller skal gifte seg. Men jeg er ikke typen. Kanskje også fordi jeg ikke savner et annet etternavn, jeg heter liksom ikke Marit Hansen eller Mette Johansen.

Er selv i ts søster sin alder og ville ikke forventet noe av foreldrene, kanskje et lite bidrag siden det bare er andre gangen, men det måtte være til en ikke så altfor stor utgift. Seksti gjester vil koste mye hvis det skal være etter brudzilla-ønsker.

Hvis jeg var ts, ville jeg tatt opp det jeg tenkte på med søstra mi og bare lagt frem mine tanker.

Men ellers ville ikke jeg blandet meg inn. Tror bare at jeg hadde sagt under fire øyne hva jeg mente om videreverdigheter og hadde bedt henne tenke over at man aldri kan debutere på samme scene.

Endret 14. juni 2011 av Alvina

[AnonymBruker]

Som sagt i startinnlegget synes jeg ikke at jeg kan bry meg, siden jeg strengt tatt ikke har noe med det. Det er jo en sak mellom søsteren min og foreldrene våre. Det siste jeg vil er å lage konflikter mellom meg og henne, og det vet jeg det fort kan bli, fordi hun er så sart og nærtagende.

[AnonymBruker]

For fredens skyld ville jeg bare holdt meg unna hele situasjonen. Du har helt sikker, ts nok med andre saker enn å blande deg inn i en sånn konflikt. Av egen erfaring vet jeg hvor vanskelig det å holde kjeft når noen oppfører seg som en komplett idiot som søsteren din gjør, allikevel, bare hold deg unna denne betente situasjonen, for blander du deg inn kommer det ikke noe godt ut av det. Igjen av egen erfaring vet jeg at folk som oppfører som idioter ekstremt sjeldent klarer å se den teite oppførselen selv.

[AnonymBruker]

Her er det faktisk foreldrene som må sette foten ned. Greit nok at hun forventer, men hun kan ikke tvinge noen til å betale.

Bare for å ha det sagt. Dersom mitt barn, uansett alder, forventet at jeg skulle betale noe så hadde jeg steilet.

[AnonymBruker]

Jeg har overtalt foreldrene våre til å snakke med brudgommen. Så da håper jeg bare at de virkelig gjør det, isteden for bare å gå å tenke på dette i lange tider. Skal de betale selv må de jo ha tid på seg til å sette av penger også. Krysser fingrene for at det ordner seg.

Takk for synspunkter!

[AnonymBruker]

Jeg trodde ikke det var vanlig at foreldre betalte lenger uansett om det er første eller andre gang. Det er jo ikke 1800-tallet lenger liksom......

[Anglofil]

Jeg synes det er ubegripelig, uansett hvor gammel man er, at man kan forvente at noen skal betale for en fest man selv setter i stand. For all del, jeg er evig takknemlig for bidraget fra våre foreldre, MEN, det er overhodet ikke forventet.

Her synes jeg din søste er ute og kjører, virkelig, i mine øyne er hun rett og slett ekstremt frekk. Uansett, du bør nok holde deg borte, her må dine foreldre sette ned foten.

Mvh Yvonne

Endret 16. juni 2011 av Yvonne