Helsa mi ble ødelagt.

[Gjest tiril]

Hvordan søker man om erstatning fra helsevesenet?

Kommunen der jeg bor har gitt meg mere psykiske skader enn jeg hadde sånn at jeg måtte flytte i en ny kommune.

De har gjort masse slemt mot meg i de fem årene jeg har bodd her.

Brev og trusler og sånn.

Jeg bor i en omsorgsbolig for psykisk syke folk og jeg har blitt mere psykisk syk etter jeg flytta hit for fem år siden.

Derfor må jeg nå flytte for meg selv fordi orka ikke kommunen lengre.

Nå vil jeg saksøke den kommunen jeg bodde i.

Orker ikke å skrive alt det kommunen har gjort fordi det er mye.

Flere av personalet her jeg har god kontakt med sier også at de skjønner jeg vil flytte ut av kommunen sånn de har behandla meg. Men er bare to ansatte her jeg har god kontakt med og hun skjønte meg godt at jeg flytter ut av kommunen.

Kommunen har ikke vært profisjonelle nok og vært direkte slemme mot meg. Også flere av personalet i boligen. Bla. tatt meg hardt i skuldrene og snudd meg rundt og kjefta på meg.

De har også trua meg med at mattilsynet skal komme å ta dyra mine siden jeg hadde liten leilighet og tre marsvin. Men jeg klarte å ta vare på dyra mine og det sa flere personalet her også. Og behandlerene mine også sagt at jeg tar godt vare på dyra mine. Så kommunen trua meg kun for å være slemme.

Jeg fikk godkjennelse på brev at jeg fikk dyr men det stod lite dyr og ikke hund og katt. Da kjøpte jeg tre marsvin samtidig. Så fikk jeg ett brev at jeg kun får ha ett marsvin og gi bort det ene, også to marsvin og gi bort det ene. Heldigvis fikk jeg ha alle de tre marsvina mine hos meg.

Men i ett og ett halvt år etter det første brevet om dyra så fikk jeg magetrøbbel og diare hver eneste dag i ett og ett halvt år, søvnen min er helt elendig. Før kunne jeg sove ti timer, nå kan jeg maks sove fem timer hver natt. Jeg har blitt mere stressa og urolig av kommunen.

Det har også ført til at hver gang jeg ser brev og konfulutt så får jeg flashbacks hver gang. Jeg tenker på dette om og om igjen. Tror jeg har fått posttraumatisk stress av kommunen. Jeg tør ennå ikke hente post i postkassa mi noe jeg turte før.

Mareritt har jeg også pga. kommunen.

De ansatte har også sagt sånn: se så fælt dyra dine har det, de lider. Du klarer jo ikke å ta vare på deg selv så klarer du heller ikke å ta vare på dyra dine. Osv.

De har vært slemme mot meg fordi noen av de andre her sier jeg tar godt vare på dyra mine. Og jeg har snart hatt de i to år og alle lever fortsatt. Hvis jeg ikke hadde tatt vare på de så hadde de dødd for lenge siden.

De skrev også at jeg kunne bytte marsvin med naboen. Hva? Marsvin er jo ikke ting som bare kan byttes?

De trua meg også med flere brev: Kvitter du ikke deg med så og så mange dyr kaster vi deg ut.

Personalet har også vært sinna med meg og smelt igjen døra mi sånn at jeg ble enda mere redd.

De har også hengt meg ut fordi i begynnelsen så hadde jeg marsvina mine bare i leiligheten min. Personalet sa hele tiden: Hent ett marsvin, og kan du hente ett marsvin osv. Og plutselig etter ni måneder så henger de opp en stor lapp: Til alle beboere. Det er ikke lov å ha dyr i fellesarealet. Fikk sjokk fordi det var jo bare jeg som hadde dyr i fellesarealet og de hang meg ut med den lappen.

Jeg har gråtet masse det kommunen har gjort. Og personalet her har kjefta på meg ved rydding ol. Men det er jo en grunn til at jeg bor her fordi jeg trenger hjelp til rydding.

Jeg blir jo mere redd for folk etter jeg har bodd her fordi tilslutt var jeg redd hele kommunen og personalet.

Mens de breva kom om ett dyr, to dyr og sånn så turte jeg ikke å gå på butikken engang fordi jeg var livredd de skulle låse seg inn i leiligheten min og å ta dyra mine. Jeg smøg meg stille ut av bak døra sånn at de ikke skulle høre jeg gikk og lista meg ut.

Hele livet mitt dreide seg kun om kommunen og breva og alt.

Jeg har blitt enda dårligere psyksk og dette har gitt meg enda mere stress og uro og helsen min har blitt mye værre etter jeg flytta hit.

Derfor flytter jeg til en ny kommune fordi jeg orker ikke denne kommunen lengre.

Jeg blir hele tiden påminna den tiden og får masse flashbacks både når jeg sover og i våken tilstand. Jeg har knekket fullstendig sammen.

Og da personalet her leste opp de breva høyt for meg ble jeg livredd de også og jeg ble enda mere paranoid.

Men nå skal jeg heldigvis flytte.

Er mye mere som også har skjedd men orker ikke å skrive mere fordi det er sånn stor påkjenning for meg og en traumatisk opplevelse.

Jeg gjenopplever det som står i breva om igjen og om igjen derfor har jeg fått posttraumatisk stress av å bo her.

Depresjonen min ble også mye værre men er ikke lov å skrive om det her så da gjør jeg det ikke.

[AnonymBruker]

Du må nok se at det at du er psykisk syk gjør at du feiltolker og overdramatiserer. Her trenger du noen som kan kjempe din sak. Har du søsken eller foreldre som kan trå til. De ser situasjonen utenfra? Det er viktig her.

[Gjest tiril]

Ja men naboene her har også hørt kjeftinga gjennom veggen og hun sa til meg etterpå at det høres ut som om jeg ble drept der inne.

Også andre beboere her har hørt det gjennom gangen. Fordi jeg fikk plutselig en fin gave dagen etter personalet kjefta på meg og hun sa at det var en oppmuntring. Snilt gjort.

[AnonymBruker]

Det er en trist situasjon du er i, men det er vanskelig å ta parti med noen kun ved å lese én persons fremstilling av saken.

Jeg synes du må ta litt selvkritikk hva marsvina angår.

Om kommunen gir deg lov til å ha et lite dyr, hvorfor går du da hen og kjøper tre?

Hvis det ikke er lov å ha dyr i fellesarealet, så har de vel hengt opp den lappen for å unngå at andre beboere også skulle ha lyst til å gjøre det, ikke for å henge ut deg. Jeg skjønner at det er en uggen følelse, men det er vel ment forebyggende, i tilfelle flere beboere skulle ta med dyr der, da er det tross alt lettere å henge opp en lapp enn å ta kontakt med hver enkelt beboer personlig.

Er det sånn å forstå at du fikk lov av personalet til å ta dyra i fellesarealet, og så ombestemte de seg og hang opp en lapp?

Personalet sa hele tiden: Hent ett marsvin, og kan du hente ett marsvin osv. Og plutselig etter ni måneder så henger de opp en stor lapp: Til alle beboere. Det er ikke lov å ha dyr i fellesarealet. Fikk sjokk fordi det var jo bare jeg som hadde dyr i fellesarealet og de hang meg ut med den lappen.

Som sagt så skjønner jeg at du reagerer på det, men ut fra hva du skriver er det lite som tyder på at du har krav på erstatning.

[Gjest tiril]

Og en av de ansatte hørte at den andre ansatte kjefta på meg så mye at jeg brast i gråt. Dette ble tatt opp videre, men jeg er fortsatt redd for henne. Hun sa også at jeg måtte slutte å snakke med grinestemme til henne. Jeg gjorde jo ikke det fordi snakka med min vanlige stemme. Etterpå har jeg hørt at hun andre personalet som var her sa at jeg ikke snakka med grinestemme men hun turte sikkert ikke å si det der og da. Også sa en ansatt her at jeg skrev en slem melding på mobilen og var sinna på meg. Men det eneste jeg skrev var at jeg lurte på hvor en ting er og at jeg har lett lenge etter den tingen og ikke fant de. Hun snille av de, hun som hørte alt sa til meg at hun ikke visste hvor alvorlig det var mellom meg og hun som kjefta.

[Gjest tiril]

Det er en trist situasjon du er i, men det er vanskelig å ta parti med noen kun ved å lese én persons fremstilling av saken.

Jeg synes du må ta litt selvkritikk hva marsvina angår.

Om kommunen gir deg lov til å ha et lite dyr, hvorfor går du da hen og kjøper tre?

Hvis det ikke er lov å ha dyr i fellesarealet, så har de vel hengt opp den lappen for å unngå at andre beboere også skulle ha lyst til å gjøre det, ikke for å henge ut deg. Jeg skjønner at det er en uggen følelse, men det er vel ment forebyggende, i tilfelle flere beboere skulle ta med dyr der, da er det tross alt lettere å henge opp en lapp enn å ta kontakt med hver enkelt beboer personlig.

Er det sånn å forstå at du fikk lov av personalet til å ta dyra i fellesarealet, og så ombestemte de seg og hang opp en lapp?

Som sagt så skjønner jeg at du reagerer på det, men ut fra hva du skriver er det lite som tyder på at du har krav på erstatning.

Det er bare jeg og en til beboer som har dyr her og hun andre beboeren hadde aldri dyra inne i fellesarealet. Så da var den lappen kun ment til meg. Det var heller ingen som sa til meg muntlig at jeg ikke skulle ha dyra der. Jeg synes heller de skulle gått til meg muntlig og sagt det til meg sånn. Siden det tross alt var personalet som ba meg å hente marsvina mine. Og det var kun jeg som hadde dyr der så blir det slemt å skrive til alle beboere med stor skrift. Jeg har snakka med både personalet her og beborene her og de skjønte meg godt at jeg reagerte sånn siden det kun var meg som hadde dyr der.

Kommunen skrev ikke antall dyr i det brevet. Kun lite dyr og ikke hund eller katt. Det stod ikke maks ett marsvin. Og i tillegg er marsvin flokkdyr og misstrives alene.

Ja det er sånn at jeg fikk lov å ha dyr der først i fellesarealet og plutselig ikke lengre uten å si noe til meg.

Jeg hadde til og med tatt det som en selvfølge fra første dag at jeg ikke skulle ha marsvina der ute pga. allergi og sånn og hvis noen er redde for marsvin og sånn.

Men når flere personalet gikk til meg og spurte: Kan du hente ett marsvin til meg. De sa sånn i ni måneder før plutselig den store lappen kom opp. Og da slutta jeg samtidig å være i fellesen og nå er jeg aldri der. Også fordi jeg hater å være her etter all maset og påkjenninga.

[Gjest tiril]

Hun andre beboeren som også har dyr men aldri i fellesarealet hadde de aldri der fordi hun var der aldri selv der. Derfor hun ikke ble spurt av personalet om å hente ett marsvin ol. ut der. Siden hun aldri var der.

[AnonymBruker]

Kommunen har kanskje ikke poengtert at det kun er lov med ett dyr, men om det i brevet står lite dyr ville jeg tolket det som ett dyr, ettersom ordet lite er entall. Hadde det vært lov å ha flere dyr, ville de skrevet små dyr i brevet.

Som sagt skjønner jeg at du føler deg hengt ut, men de pleierne som ba deg hente marsvina føler seg sikkert også hengt ut, så du kan trøste deg med at du ikke er alene. De har vel hatt en diskusjon om det og kommet til at det lureste er å henge opp en lapp slik at alle beboerne skal vite det. Det er ikke for å henge deg ut de gjør det, selv om det kanskje ikke var den hyggeligste måten å gi beskjed på.