Studenter og bosted

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg har vært student i ett år, bor fortsatt hjemme. Ble 20 i år og studiestedet ligger relativt nærme foreldrenes hus. Spørsmålet mitt er da: dere som bor alene, flyttet dere fordi bostedet til foreldrene var for langt unna studiestedet eller fordi dere hadde lyst til å bo for dere selv til tross for at foreldres hjem var åpent som et alternativ og relativt greit plassert i fht studiested?

[Gjest Jalle]

Hei!

Jeg har vært student i ett år, bor fortsatt hjemme. Ble 20 i år og studiestedet ligger relativt nærme foreldrenes hus. Spørsmålet mitt er da: dere som bor alene, flyttet dere fordi bostedet til foreldrene var for langt unna studiestedet eller fordi dere hadde lyst til å bo for dere selv til tross for at foreldres hjem var åpent som et alternativ og relativt greit plassert i fht studiested?

Begge deler var grunner for meg. Men jeg måtte flytte langt da.

[Anglofil]

Jeg bodde hjemme så lenge jeg studerte 30 min unna med tog. Jeg flyttet ut da jeg begynte å studere i en annen kant av landet.

Mvh Yvonne

[Sommerdans]

Jeg flyttet også for begge deler. Foreldrene mine bor et stykke unna, og jeg misliker pendling.

Syns det var kjempegodt å flytte ut. Forholdet mellom foreldre og meg ble bedre, og det er godt å ha friheten til å gjøre det jeg vil: spise når jeg er sulten (og kaste restene!), se tv, feste og ha besøk når jeg vil! Kjempedeilig

OG så er det jo mye bedre å komme hjem i feriene. Da blir jeg behandlet som gjest. Ikke noe mas om å gjøre reint eller vaske klær ;-)

[Gjest uAnonymBruker]

Jeg flyttet ut og sammen med en kjæreste da jeg var 16 selv om skolen jeg gikk på lå 10 minutter unna foreldrene mine. Følte meg bare klar for å flytte hjemmefra, så da gjorde jeg det. Har ikke bodd hjemme siden:)

[Gjest D.O.A.]

Jeg hadde mulighet til å bo hjemme første året av bachelorgraden min og det ville definitivt vært det mest lønnsomme alternativet.

Jeg trives veldig godt med mine foreldre, men jeg hadde allerede bodd hjemme mens jeg jobbet et år etter vgs og følte at det var på tide å flytte ut.

I ettertid tror jeg definitivt det var det beste valget for meg, rett og slett fordi jeg fikk mulighet til å bo for meg selv og vokse med det ansvaret. Samtidig har jeg en venninne som fortsatt bor hjemme og hun trives veldig godt, så eg tror at det er et veldig individuelt valg.

[AnonymBruker]

Jeg er 20 år, begynner å studere til høsten (integrert mastergrad). Jeg bor hjemme hos foreldrene mine, og det går bra iom at jeg har et godt forhold til dem. Det er ikke slik at vi går hverandre på nervene, i tillegg har jeg ikke søsken, så det blir ikke masse styr hjemme. Siden jeg foreløpig trives hjemme, går det helt bra, selv om jeg ikke hadde hatt noe i mot en liten plass for meg selv. Men siden jeg begynner å studere i hjembyen min, blir det best å bo hjemme - i hvert fall for en stund.

Tviler nok likevel på at jeg blir boende hjemme hele studietiden, jeg er jo ikke ferdig å studere før jeg er 25 år. Men jeg blir boende hjemme i hvert fall første studieår. Slik får jeg kommet meg i gang med studiet, funnet ut av om det er noe for meg osv. Om jeg om 1,5 år (f.eks.) føler meg etablert på studiet og sikker på at det er veien jeg vil gå, kan det godt hende jeg flytter for meg selv. Inntil videre blir jeg boende hjemme, både for å slippe å ta så mye studielån når jeg ikke befinner meg i en posisjon der jeg MÅ det, i tillegg for å spare opp litt penger til når jeg flytter, da tenker jeg en liten egenandel til inventar og depositum.

Det viktigste er likevel å gjøre det man føler seg klar for. Hvis man som 19 år med fullført vgs føler seg rede for å flytte ut er jo det bare fint, men hvis man føler for å bo lenge litt til og evt. studere seg ferdig, er det heller ikke noe veien for det. Mange føler vel også at de MÅ flytte hjemmefra etter vgs - da er man liksom voksen, men alt er jo individuelt. Hvis man uten problemer kan bo hjemme under studietiden, hele eller delvis, sparer man jo en del penger, er derimot bosituasjonen hjemme utålelig er det nok like greit å komme seg ut

[AnonymBruker]

Siste avsnitt: mente "men hvis man føler for å bo hjemme litt til...", ikke "bo lenge litt til..."

Ellers er det selvsagt at hvis man velger å bo hjemme i den alderen, at man tar mer ansvar hjemme, de fleste betaler kanskje ikke strøm og husleie, men man bør jo kunne ta opp etter seg selv(og andre) og holde boligen i stand, i like stor grad som de andre voksne i huset, man er tross alt ikke lenger et barn. I tillegg bør man jo også være i stand til å sørge for eget forbruk (reiser, klær osv...). Men så er det jo de i enkelte livssituasjoner som ikke er i stand til alt av ovennevnte da, og sånn er det bare.

[Porcelain]

Jeg flyttet ut etter vgs. Begynte på folkehøgskole da, så hadde forsåvidt ikke noe valg - men det å bli boende hjemme var heller ikke noe alternativ. Er fra en liten plass uten studiemuligheter i dag-pendleavstand, så hadde jeg blitt boende hadde det vært for å jobbe. Da fikk jeg beskjed om at jeg måtte betale husleie,noe som er fair hadde jeg jobbet. Flyttet langt hjemmefra for å studere, og har bodd hjemmefra siden. Søkte et kortvarig vikariat fra august til november dette året, og avklarte da at jeg kunne bodd hjemme da - siden jeg måtte beholdt leiligheten på studiestedet. Ble ikke noe av den jobben, og på en måte er det greit - bor hjemme hele sommeren og det er søren meg lenge nok. Har fått et mye bedre forhold til foreldrene mine etter at jeg flyttet ut også, så er glad jeg ikke grodde fast.

[Jamme]

Jeg fikk faktisk bittelitt lenger vei til studiested da jeg flyttet hjemmefra med en gang jeg begynte å studere (ikke geografisk, men i reisevei). Allikevel var det aldri noe alternativ å bo hjemme, ikke fordi jeg har dårlig forhold til foreldrene mine, men fordi jeg følte meg ekstremt klar til å klare meg selv (og har gjort det siden jeg var omtrent 14 ). Kjenner flere som bor hjemme eller har gjort det i perioder, og det er ikke nødvendigvis noe galt i det de første årene, men jeg kunne aldri gjort det.

[Annikken]

Jeg bodde hjemme 1 år etter vgs før jeg flyttet for meg selv. Jeg flyttet tilbake for noen måneder noen år senere, men det fungerte rett og slett ikke. Jeg kan nok trygt si at jeg aldri kommer til å flytte hjem igjen - huset ville aldri blitt stort nok

En venninne av meg bodde hjemme til hun var 25. Hun går kjempegodt overens med foreldrene sine. Og om man gjør det, er det jo ikke noe uting å bo hjemme.

Men så har de fleste godt av å bo litt for seg selv også, spesielt å bo sammen med andre (kollektivt eller lignende). Man lærer veldig mye om å gå overens med andre og ta hensyn til andre av å gjøre det.

Men hva angår utflytting så tror jeg det er mye viktigere for gutter enn jenter at de kommer seg ut så fort som mulig