Forelsket i kollega

[AnonymBruker]

Jeg har vært forelsket i en mann nå i over 1 år... Omstendigheter har gjort at jeg ikke har våget å gjøre noe framstøt før for noen uker siden. Jeg er ganske sjenert når det kommer til flørting. Er en voksen dame på 40 år...

Har vært singel ganske lenge, har ikke orket å involvere meg på nytt, helt til han her dukket opp. Vi har ikke noe personlig omgang (vi jobber i samme firma, men på hver vår avdeling) vi treffes på møter, i gangene innimellom og på felles sosiale arrangementer. Jeg bare vet at han er perfekt for meg, men vet dessverre at han ikke er interessert i meg...

Jeg har nemlig sagt det til ham på en fest at jeg liker han veldig godt , og hintet kraftig om at vi burde bli bedre kjent. Han smilte og sa - sier du det?

Jeg har ikke fått et tydelig avslag, men han har heller ikke prøvd seg, eller vist interesse annet enn han smiler og er hyggelig.

Hvordan i all verden skal jeg greie å glemme ham? Skulle nesten ønske at han sa det direkte til meg: jeg er ikke interessert!! Men dette kan jeg selvsagt ikke kreve av ham, det er jo ikke hans problem at jeg går hen og forelsker meg i uskyldige han?

Føler at jeg ikke greier å innse fakta før jeg har fått det brutale avslaget...

Noen andre tips? Trenger hjelp til å komme over dette - nå har det vart så lenge at jeg er redd jeg ikke slutter å være forelsket i ham....

[vannm75]

jeg skjønner problemet ditt, men jeg sier bare, carpe diem..man lever bare en gang.. ska du leve resten av livet i uvisshet....

[AnonymBruker]

Carpe diem, ja Å, men den som bare hadde våget! Det er jo så dumt, å løse mitt problem er jo egentlig såre enkelt! Men motet svikter...

[Jimmi]

Be han med ut på kaffe eller gåtur! Hva er det værste som kan skje? At han ikke er intr? I såfall så vil han si det på en ok måte og dere kan fungere som kollegaer som i dag!

Den som intet våger, intet vinner!!!

[AnonymBruker]

Vet at du har rett! Men så er det dette med avslaget. Selv om jeg egentlig vet/tror at han ikke er interessert, så er det nettopp avslaget jeg gruer meg for. For da blir det liksom så endelig..